–  Vi har jobbet med GK i ti år allerede og vet at de leverer kvalitet og at ansatte har høy kompetanse. I tillegg kjenner GK systemene våre godt og forstår hvordan vi jobber, sier Svein Erik Johannessen, SD-ingeniør ved Universitetet i Bergen (UiB), og legger til: 

–  Med GK på laget kan vi bygge videre på det vi allerede har fått til sammen. Vi forventer at kvaliteten holder samme nivå som før, og at samarbeidet fortsetter å utvikle seg i takt med behovene vi har fremover. 

Allerede i 2015 ble det etablert et fast GK-team som sitter hos UiB. 

–  Dette teamet jobber tett med våre egne fagfolk. Felles symbolbibliotek, standardisering og integrasjon mot AD gjør samarbeidet ganske unikt og er en hovedgrunn til at samarbeidet og systemet fungerer så godt, forteller Johannessen. 

Mindre energiforbruk er målet 

UiB har allerede redusert energibruken med over 30 prosent siden 2010, og skal redusere med ytterligere 20 prosent innen 2030. 

 I forrige avtaleperiode bygget GK og UiB et nytt toppsystem. Dette er i dag et av Norges største toppsystem, med rundt 1000 undersentraler, 124 000 datapunkt, ca. 900 systembilder og omfattende logg- og alarmfunksjoner. Systemet gir unike muligheter for feildeteksjon, analyse og optimal drift. 

 –  Vi bidrar til at UiB når sine miljømål gjennom kontinuerlige forbedringstiltak, energieffektive løsninger og bruk av moderne teknologi, forteller prosjektutvikler Svein Djuve. 

Systemet GK og UiB har bygget opp gir tilgang til en mengde informasjon om både avvik og forbedringspotensial på driften. UiB hadde fra start et ønske om å lagre så mye data og logger som mulig, for hele tiden å ha nok informasjon til å ta avgjørelser om driften. 

 –  Med hjelp av SD-anleggene kan vi for eksempel detaljstyre temperatur og ventilasjon, og vi bruker loggen fra systemene for å se hvilke tilpasninger som trengs, sier Djuve. Informasjonen brukes til å optimalisere energiforbruket. 

–  Vi har sensorer i de fleste rom som hele tiden forteller oss om behovet. På den måten kan systemene automatisk tilpasses når temperaturen skal skrues opp eller ned, eller om ventilasjonen skal være av eller på. Behovsstyring av temperatur og ventilasjon bidrar til å spare energi. Dette er kjernen i UiBs arbeid og hvordan vi sammen forbedrer vi bygningsmassen, forteller Djuve og legger til: 

 –  På UiB er det flere avanserte laboratoriebygg som krever kontinuerlig overvåking og presis styring, og toppsystemet er helt sentralt i dette. 

Prognosestyring basert på værmeldinger fra  YR, smarte alarmer og reguleringsavvik er sentrale elementer som også gir betydelige energigevinster på UiB.  

Utvikle nye løsninger 

UiB og GK har utviklet et eget energioppfølgingssystem (EOS) integrert i toppsystemet, som gir løpende oversikt over energibruk, avvik og forbedringsmuligheter. 

–  Vi skal kontinuerlig utvikle og programmere i tiden fremover for å møte behovet til universitetet. UiB ønsker å ha kontinuerlig oversikt over energiforbruket, vite hvor det kan gjøres forbedringer og hvor det er avvik, sier Djuve.  

I tillegg til systemutvikling jobber GK også med mindre ombygginger. 

–  Universitetet er hele tiden i drift med mange studenter og ansatte som blir påvirket av arbeidet vi gjør. Vi varsler i god tid hva vi skal gjøre, om for eksempel temperatur og ventilasjon blir påvirket, slik at driftsavdelingen på UiB kan varsle brukerne av bygget i god tid. 

GK er allerede i gang med arbeidet på UiB i denne avtaleperioden. 

–  Vi er veldig stolte og glade over at GK nok en gang vant rammeavtalen med UiB. Det viser at vi har den erfaringen og kompetansen som trengs, sier avdelingsleder for byggautomasjon i Bergen, Tine Amalie Blom Sagstad og avslutter: 

– Vi i GK skal være en pådriver for det grønne skiftet sammen med kundene og leverandørene våre. 

Kilde: GK