Med en utdannelse i KEM (Klima, Energi og Miljø i bygg) fra de tekniske fagskolene får man en krysskompetanse som stadig blir viktigere når avanserte tekniske installasjoner skal inn i moderne bygg.

– Dette er svært ettertraktede nyutdannede ingeniører, sa daglig leder Aud Børset i VKE til ITBaktuelt 27. januar

Studiet gir en helhetlig forståelse av byggeprosessen og de tekniske installasjonene. En fagtekniker KEM bidrar til å løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til klima, energi og miljø.

En av årets avgangsstudenter er Martin Andersen (31). Etter 3 ½ år kan han nå vise til utdannelse som fagskoleingeniør fra klima- energi- og miljøstudier.

Han er utdannet rørlegger, og forteller til VVSforum at helt fra guttedagene var han bestemt på å gå veien som rørlegger og deretter bli ingeniør. I 2004 var han med i Yrkes-NM for rørleggerlærlinger og jobbet den gang i Merkur VVS, og noe senere i Tanga Rør, hvor han hadde mange roller, blant annet holdt orden på lovverk og regler i håndverksfaget.

- Jeg elsker å gå rundt å teste folk på lovverket, ler Martin.

I 2014 startet han egen bedrift, Tanga VVS & Miljø. Allerede da var han i gang med fordypningsstudier ved Fagskolen Oslo Akershus med på KEM. I dag sysselsetter bedriften 6 personer.

Han innrømmer at det til tider har vært lange og tøffe dager, både å starte egen bedrift og studere ved fagskolen. I tillegg vært aktiv frivillig i Røde Kors. Og ikke minst, vært gruppeleder og tillitsvalgt for studentene i samme kullet.

Han er klar på at studiene har gjort ham mye mer bevisst på at jo mer man lærer, jo mer ydmyk er han blitt for fagets mangfoldighet. Men samtidig at det har vært utrolig spennende å se bredden, og få krysskompetansen mellom faggrupper.

- Krysskompetanse er veldig, veldig viktig. Jeg hadde ikke snøring på for eksempel kjøling da jeg begynte på fagskolen. Nå har jeg kunnskaper og oversikt, nær opp mot de som har bachelor-grad som ingeniør. Men de har jo aldri holdt i ei tang, kommenterer Martin. Og mener at hans praktiske bakgrunn som rørlegger, at han har lært å skru, også har stor verdi i den ingeniørutdannelsen han har tatt ved fagskolen.

-Det er det dessverre altfor få som har denne kompetansen, sier han. Men den tverrfagligheten er viktig når høyt avanserte tekniske installasjoner skal inn i et bygg, at man er et kompetent ledd mellom håndverkeren og ingeniørene på kontoret.

-Vil disse studiene være et springbrett til ytterligere fagutdannelse?

-Ja, så absolutt. Jeg ser også for meg å gå videre med PPU – praktisk-pedagogisk utdanning, og å få kunne praktisere litt som lærer. Det er stort behov for det, sier Martin. Han har hørt at fagskolen kanskje skal starte lærerutdanning.

-Man blir jo aldri ferdig utdannet. Og personlig så er jeg sulten på stadig mer ny kunnskap, sier han.

- Årets avgangskull har kun ei jente. Hva mener du om det?

-Veldig trist. Det interessante er at hun kom inn lenge etter at studiene hadde startet opp. Vi – hele guttegjengen hadde utviklet en typisk guttehumor. Og da hun kom inn, fikk vi en vanskelig overgang med å tilpasse oss i en klasse med to kjønn. Noe å lære det også, legger han til.

- Hun var flink, og jeg opplevde at hun faktisk ofte hadde bedre forståelse for helheten i faget enn oss gutta. Vi trenger langt flere jenter i bransjen. Problemet er vel at så få jenter går inn i rørleggerfaget eller ventilasjonsfaget, avslutter Martin Andersen.