Fortsatt forvirring rundt ulike ITB-roller

– ITB-rollene er blitt ganske vanlige i dagens byggeprosjekter og standarden NS 3995 definerer rollene «rådgivende ITB (RITB)», «ITB-ansvarlig» og «systemintegrator», men det er dessverre fortsatt forvirring rundt hva rollene innebærer. Noen har begynt å sette seg inn i hva rollene innebærer, men vanligvis brukes bare begrepet «ITB-koordinator», sier Elin Halstadtrø, prosjektleder ITB i Ingeniørkontoret Ingenia.

Selskapet ble etablert i 1993 og har i dag 50 rådgivende ingeniører innen energi- og klimateknikk, VA, VVS, bygningsfysikk, brannteknikk, automasjon og ITB.
 

Halstadtrø forteller at det har skjedd mye innen ITB-faget de siste årene, mens standarder og praksis ikke har fulgt med.

– I dag har de aller fleste byggeprosjekter en egen ITB-rolle hvor byggherre setter premissene for ITB-rollen til entreprenøren. Jeg ser også at entreprenører har behov for tekniske prosjektledere, og da kombineres den ofte med ITB-rollen om de mangler egne folk.

– Samtidig ser vi ofte at byggherre bestemmer at entreprenøren skal stille med roller som dekker både ITB-ansvarlig og RITB sine rollebeskrivelser fra NS3935. Er NS 3935 fra 2019 blitt utdatert siden den ikke omfavner alle typer problemstillinger og entrepriseformer i moderne byggeprosjekter, spør hun.

For å møte disse utfordringene mener hun standardene burde ha bedre definerte roller, rollebetegnelser og tilpasses flere entrepriseformer. 

– I utgangspunktet burde det være opp til hver enkelt byggherre å definere ansvaret. Standarden er god til å definere ITB-ansvarlig og at det er byggherre som skal sette premissene, men allikevel blir det forvirring rundt dette.

– Om du ser på systemintegrator-rollen som er den som skal teste fra de enkelte underentreprenørene, tolker jeg det slik at RITB går over til å være systemintegrator-leder. Men der er det uenighet i bransjen og for så vidt et begrep man bruker sjeldent. Det ender ofte med at RITB lager sluttfaseplaner, testplaner og gjennomfører testene. Men er man da systemintegrator? 

– Dette er ikke tydelig definert i standarden, og da blir det en del begreper som ikke helt stemmer med virkeligheten.  Og når det ikke er felles forståelse av hva rollene innebærer kan det oppstå misforståelser, sier Halstadtrø.

For å unngå misforståelser jobber hun derfor aktivt med å etablere rolleforståelse.

– Jeg begynner alltid med å forklare prosjekteringsgruppen og underentreprenørene hva jeg forventer i prosjektet. Samtidig har de fleste signert en avtale om at de skal følge NS 6450 som går på testing og sluttfase, men de er likevel ikke interessert i å sette seg ned å lese standarden. Det fører ofte til at kommunikasjon blir en stor utfordring i prosjektene. Det er klart at om man ikke sier noe, og antar at de har forstått standarden, kan det fort gå galt.

Ser du forskjell på kompetansen mellom fagene?

– De fleste fagene henger med på utviklingen, men det er alltid en bøyg å tørre å prøve noe nytt. Om byggherre ikke vil betale og man prøver uten hell, går man tilbake til tradisjonell gjennomføring. Det fungerer heller ikke om underentreprenørene ikke kjenner utstyret. Da greier de ikke å fortelle meg hva leveransen faktisk skal gjøre. Det er store variasjoner mellom underentreprenørene, og jeg må ofte ringe leverandørene for å få forklaring på hvordan ting fungerer. 

– Det er også ofte jeg må be underentreprenører ta med leverandører i møter slik at vi slipper masse kommunikasjon i ettertid. Da får vi avklart alt med en gang. Leverandørene er også med på igangkjøring og da er det greit at man kjenner hverandre.

Hva skal til for at ITB-prosjektene gjennomføres bedre?

– Uavhengig av ITB burde alle være mer samarbeidsvilje og flinkere på kommunikasjon. Det hjelper ikke å vente med å legge frem underlag fordi man er usikker, men si ifra med en gang. Man kan ikke vente, men snakke sammen og dele. Det handler også om å starte med ITB tidlig nok i prosjektene. Samtidig må alle mål og roller, og hva man forventer av hverandre, være klart definert og avklart tidligere i prosjektene. 

– Det virker dessverre som om viljen og tiden til å gjøre nok i starten ikke alltid er der. Men om vi tar oss tid til å starte riktig, vil også prosjektene gå bedre, avslutter Halstadtrø.