Mener nedprioritering av ITB-rollen skaper unødvendige konflikter

– Det er flere årsaker til at tekniske fag generelt er i vekst i byggenæringen. Det kan både forklares med økt kompleksitet knyttet til ny teknologi, men også et økende behov for bærekraftige løsninger og innovasjon i prosjektene. Til tross for dette, blir mange prosjekter fortsatt gjennomført som tradisjonelle totalentrepriser med stort tidspress, høy risiko og lave marginer. Det gjør at behovet for ITB-rollen vokser parallelt med viktigheten av de tekniske fagene, sier Smelhus.

Selskapet ble etablert i 2023, og er allerede 10 medarbeidere. Involved leverer konsulenttjenester og rådgivning innen blant annet ITB, systematisk ferdigstillelse, bærekraft, innovasjon, entreprenørskap og organisasjonsutvikling, samt teknisk prosjekt- og prosjekteringsledelse.

Les også: Fortsatt forvirring rundt ulike ITB-roller

– Eksisterende gjennomføringsmodeller og totalentrepriser sammen med manglende kompetanse på de enkelte fagområdene gjør at ITB-rollen blir stadig viktigere. Samtidig finnes det få incentiver som drar utviklingen i riktig retning, og det kan nesten virke som det er mer incentiver for uenighet, krangling og konflikt. Forholdene gjør at ITB-rollen tvinger seg frem, også fordi omfanget av de tekniske anleggene nå er betydelig større enn det bygningsmessige, sier han. 

– Byggherren er en alltid en viktig premissgiver, og deres bestillerkompetanse er helt sentral for å utvikle prosjekter i en mer bærekraftig retning. Fremover må vi i større grad bruke teknologi til å simulere mulige fremtider og bruke verktøy for å teste virtuelt før vi fysisk bygger. Vi må skaffe oss bedre data, samt bruke disse dataene til å ta bedre valg. Når teknologi og digitalisering hjelper oss i mer bærekraftig retning, må både gjennomførings- og forretningsmodeller støtte opp om utviklingen som tvinger seg frem. Bransjen trenger mer kompetanse på disse områdene, det er det liten tvil om, sier Smelhus. 

Hva opplever du bestemmer om ITB-rollen etableres eller ikke?

– Jeg tror det er en blanding av tilgang på kompetanse hos byggherre, kompleksiteten i prosjektet, prioriteringer og pris. Jeg har spurt flere entreprenører som sitter i «krangleprosjekter» om de ville valgt billigste tilbyder om de kunne velge på nytt. Alle sier ja fordi de måles på innkjøpet og har KPI på lavest mulig pris. Samtidig får innkjøper bonus basert på innkjøpet, og ser derfor ikke helhet, bærekraft eller livsløpskostnader. Det er verken bærekraftig eller bra for ryktet til bransjen, sier Smelhus. 

- Hvis byggherren av ulike årsaker ønsker et ambisiøst prosjekt, må de også være bevisst bestiller-rollen. Det er nesten umulig å få et bærekraftig resultat, uten en bærekraftig start og prosess, noe byggherren med deres rådgivere oftest definerer, sier han.

Han peker på økende kompleksitet og styring og kommunikasjon på tvers av systemer som viktig grunn til at ITB-rollen må tydeliggjøres.

– Når kompleksiteten øker trenger man også flere ressurser som ivaretar kommunikasjon og styring. Likevel blir ikke rollen alltid prioritert. Selv om man vet at det blir trøbbel i gjennomføringen av prosjektet, velger man fortsatt å spare penger. Heldigvis har en del byggherrer skolert seg på ITB-rollen og gjennomføring, da blir det enklere.

– Samtidig ser vi fortsatt prosjekter hvor det er entreprenøren som tar ITB-rollen i prosjektene. Siden det er vanskelig å styre interne ressurser blir en slik organisering sjeldent bra. Vi anbefaler derfor alltid en ekstern ressurs til ITB-rollen, sier han.

Smelhus peker på flere typiske utfordringer som oppstår i ITB-prosjekter.

– Det er flere årsaker til at ITB-prosjekter sliter. For det første snakker man ofte forbi hverandre i definisjon av rollene, og byggherre og entreprenør har ulike forståelse av hva som legges i de ulike elementene. Man velger også feil gjennomføringsmodell og kommuniserer dårlig. Dette handler ofte om manglende eller dårlig ledelse i prosjektene, og her kan standardene selvfølgelig hjelpe oss til å kommunisere mer entydig. 

– Et godt prosjekt bør derfor alltid begynne med å definere ITB-rollen. Videre bør rollen være med på å legge premissene for prosjektgjennomføringen, inkludert grensesnitt, funksjonsbeskrivelser, systematisk ferdigstillelse, testing, prøvedrift, og overlevering fra prosjekt til drift. Ulike teknologiske verktøy vil spille en rolle her, men da bør dette ivaretas av ITB-rollen.

Hvilke av de tekniske fagene henger best med i utviklingen og teknologien?
– Ingen av fagene er spesielt gode når det gjelder å gå foran på utvikling av nye bærekraftige løsninger, men teknologiutviklingen ligger vel nærmest elektrofaget. Samtidig kan elektro være litt bakpå, og har for ofte et gammeldags «mindset», ikke så ulikt rørleggerne. Det er kanskje automasjons- og ventilasjonsfaget som henger best med.

Hvordan tror du ITB-rollen vil utvikles i årene som kommer?
– Jeg håper ITB-rollen blir viktigere, spesielt med tanke på at noen må ta ansvaret for bærekraft og teknologi i prosjektene. Jeg tror også rollen vil bringe med seg ny teknologi inn i prosjektene som en del av nye forretningsmodeller, avslutter Smelhus