Å ha gode enkeltanlegg derimot gir liten nytte dersom de ikke fungerer etter hensikten eller er godt integrert. Det samme gjelder for tekniske anlegg i bygg som for datamaskiner.
En kan velge de beste enkeltkomponentene og likevel få en dårlig datamaskin, fordi komponentene ikke er kompatible eller fungerer godt sammen. At helheten og samspillet mellom systemene er ivaretatt er lønnsomt for byggherren både i investering og drift.
I investeringsfasen vil byggherrer som har fokus på overordnet integrasjon og samspillet mellom de tekniske anleggene blant annet unngå parallelle systemer. For eksempel vil en og samme tilstedeværelsessensor kunne brukes til å styre både lys, varme, kjøling, ventilasjon, solavskjerming og alarm for å nevne noe.
At en byggherre faktisk ender opp med kun en sensor per rom og at kommunikasjonsgrensesnittet støtter en slik løsning, hører likevel til unntakene. I tillegg gir samspillet mellom tekniske anlegg redusert behov for kabling, færre forsinkelser og ekstraregninger knyttet til feil og endringer.
Det å tenke samspill og grensesnitt mellom de ulike fagene og entreprisene gir med andre ord store besparelser også i byggefasen. Dette kan redusere kostnadene med 3-5 prosent.
Det er en kjent sak at anlegg knyttet til varme, kjøling, ventilasjon, lys, solavskjerming etc. har stor innvirkning på hverandre. I driftsfasen er det derfor viktig at systemene snakker sammen og er tilpasset hverandre. Manglende kommunikasjon mellom ulike systemer og anlegg som ikke er samkjørt kan føre til unødvendig høye driftskostnader.
Et av de vanligste eksemplene knyttet til manglende integrasjon er når varme og kjøling kjører samtidig og arbeider mot hverandre. dette er et velkjent problem også i helt nye bygg.
Resultatet blir høye energikostnader og klager fra leietakere. de økte energikostnadene alene vil i slike tilfeller utgjøre mange ganger kostnadene knyttet til å ha en dedikert ITB-ansvarlig og dermed unngått problemstillingen.
Kilde: Integra
