Det nye Deichmanske hovedbibliotek i Oslo blir ikke som andre bibliotek. Varme og ventilasjon skal styres med data fra yr.no, og egne styringsfunksjoner skal vise omsorg for Deichmansamlingen, det vil si det historiske materialet, blant annet bøker.
-Det er skjedd noe med biblioteker, forklarer Steinar Engh i GK Inneklima.
-Bibliotek som skal åpnes i 2020 er ikke det samme som bibliotek gjennom 1900-tallet, forklarer han.
Oslo kommune ved Kultur- og idrettsbygg er byggherre for det nye hovedbiblioteket som oppføres i Bjørvika.
Kultur- og idrettsbygg Oslo KF er et kommunalt foretak som ble etablert i 2015. Foretaket har ansvar for å bygge, eie, leie ut, vedlikeholde og forvalte kultur- og idrettsanlegg i Oslo.
Det nye hovedbiblioteket er en av de største kultursatsingene i Oslo kommune noensinne, og blir et signalbygg med høye miljøambisjoner, understreker Kultur- og idrettsbygg Oslo KF i en epost.
Kommunene påpeker samtidig at byggeprosjektet er unikt og utfordrende, og stiller store krav til detaljplanlegging, koordinering og gjennomføring.
Yr.no, som kan det meste om værmeldinger kan også levere forutsigbare prognoser som igjen skal styre temperaturen i det nye biblioteket i Bjørvika i Oslo.
Engh innrømmer at å hente værdata er en utfordring. Men man bygger på en viss erfaring, og man styrer etter en forventet verdi og ikke en nå-verdi. Det vil si hvordan temperaturen ute vil bli, og ikke hvordan den er i øyeblikket.
Betongdekkene kommer ferdig med innstøpte vannrør. Disse vil fungere som temperaturregulator ved at vannet temperes i henhold til yr.no sine prognoser.
Lufttemperaturen skal kunne styres på samme måte, nemlig etter forventet utetemperatur.
I bygget er det ikke satt noen regler for å styre fukt og temperatur. Men et eget rom for Deichmansamlingene blir bygget med full klimastyring for på best mulig måte å skåne og beskytte de historiske samlingene. For dette blir det installert et eget styringssystem for temperatur og fuktkontroll.
I tillegg skal det på plass et anlegg som trekker ut oksygen fra luften i Deichmansamlingen, slik at eventuell tilløp av brann blir kvalt umiddelbart ved det som heter inert luft, det vil si oksygenfattig. Å bruke vann for slokking av brann i et rom med store mengder historiske bøker er høyst uaktuelt.
Når bygget skal tas i bruk i 2019/2020 skal byggherren føle seg trygg på at all denne automasjonen fungerer. Byggherren har også bestemt at det ikke skal være driftsfolk på bygget, men at driften fjernstyres.
-Alt av teknisk som skal brukes skal kommuniseres inn mot vårt SD-anlegg, sier Arne Dahl, regionsdirektør GK Inneklima.
Hittil er det levert de tre første tavlene, fire er under arbeid, og 27 tavler skal leveres senere. Det vil si én tavle per aggregat, pluss busløsningene.
-Alt som er VAV styres lokalt av våre systemer. Protokollen er for det meste Modbus RTU med unntak av romstyring hvor det benyttes KNX, forklarer Engh.
-Kravspekken ble bearbeidet gjennom 2015 og 2016, men allikevel leverer vi hele tiden dagens teknologi, avslutter Arne Dahl.
Slik vil byggautomatiseringen i nye Deichmanske fungere
Det nye Deichmanske hovedbibliotek i Oslo blir ikke som andre bibliotek. Varme og ventilasjon skal styres med data fra yr.no, og egne styringsfunksjoner skal vise omsorg for Deichmansamlingen, det vil si det historiske materialet, blant annet bøker.
Denne artikkelen er over 6 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.