- Digitalisering handler om å gjøre hverdagen enklere, sikrere og mer effektiv

- Dette kan handle om å underbygge vår allerede sterke sikkerhetskultur gjennom proaktivt og prediktivt sikkerhetsarbeid ved bedre bruk av data og brukervennlige digitale verktøy som sikrer at prosedyrer følges og sikkerhetsrisiko minimeres. Gjennom å være tett på produksjonen og sørge for at data fanges i nær sanntid kan vi skape en tettere kobling mellom finansielle mål og operasjonelle aktiviteter. På den måten har vi en ambisjon om å kunne gi datadreven beslutningsstøtte på tvers av verdikjeden for å øke kvalitet i utførelse, forbedre usikkerhetsstyring og bidra til en høyere operasjonell effektivitet, sier Christoffer Hernæs, direktør i Skanska Digital.

Som en del av Skanskas klimaveikart mot nullutslipp i 2045 forteller han det også er avgjørende å koble arbeidet med klima og miljø sammen med digitalisering for å nå bærekraftmålene

– I sum handler det om å etablere en digital arbeidsflyt som ikke er noe som skjer i tillegg til arbeidet ute på byggeplass, men som er en naturlig og integrert del av arbeidshverdagen. Da må teknologien være tilpasset omgivelsene og hverdagen ute i prosjektene, sier han.
 

Hernæs peker på flere utfordringer for en vellykket digitalisering av byggenæringen.

– Mange jeg snakker med i næringen peker på kulturelle utfordringer, men dette er ikke unikt for byggenæringen. Dette er felles for alle bransjer som har gått gjennom en digital transformasjon, og forblir ofte en selvoppfyllende profeti dersom det tillates at dette gjentas for ofte. Etter hvert som alle aspekter av våre liv er gjennomdigitalisert er det ingen grunn til at dette skal stå i veien for digitalisering i byggebransjen.

– Det er imidlertid verdt å erkjenne at det er noen fundamentale utfordringer for digitalisering vi må ta på alvor. Vi opererer i en syklisk bransje, og det kan for mange være utfordrende å stå den langsiktige linjen når nedgangstidene treffer for fullt.  Dette er en bransje som preges av høy risiko og lave marginer, og dermed lav toleranse for å feile. Bransjen er i tillegg svært fragmentert med varierende grad av investeringsevne blant aktørene i verdikjeden, sier han. 

Hvilke teknologier tror du har størst potensial på kort sikt?

– Her er det viktig å lære seg å krabbe før man legger ut på sprang, og på svært kort sikt er det en lavthengende frukt å klare å utnytte potensialet i smarttelefonen og skybaserte applikasjoner. Digitale arbeidsflyter som tidligere måtte utføres på anleggskontoret kan enkelt gjøres ute i felt nå som alle har den samme datakraften i lomma som vi tidligere hadde på kontoret. Dette krever imidlertid at løsningene og applikasjonene er intuitive og brukervennlige.

– Dersom fundamentet er på plass, er bedre utnyttelse av data det som har størst potensial på kort sikt. Et bygg- og anleggsprosjekt produserer enorme mengder data, og dette kan benyttes mye bedre enn det gjøres i dag. Det kan være innen alt fra forbedret logistikk og mottakskontroll, mengdeuttak, usikkerhetsstyring, fremdriftsoppfølging, beslutningsstøtte og mye annet, sier han.

Selskapet er opptatt av å utvikle intern kompetanse og løsninger tilpasset egne prosesser.

– For å levere på ambisjonen om å være ledende i byggenæringen på digitalisering har vi i tillegg til å ta i bruk tilgjengelig hyllevare, etablert en produktportefølje med egenutviklede verktøy der vi ser at tilgjengelig programvare ikke strekker til. Denne porteføljen strekker seg over flere vertikaler og inneholder egne fagapplikasjoner for blant annet tunnelarbeider, sprengingsoperasjoner, overvåkning av anleggsplassen, klimarapportering og systematisk ferdigstillelse for tekniske fag. 

Saken fortsetter under bildet:

– Ettersom løsningen er utviklet i tett samspill med den spisse enden av våre prosjekter kan vi med sikkerhet slå fast at vi kan utvikle og tilby programvare som utgjør en forskjell der verdiene skapes. Nemlig ute i prosjektene.

– Det er bakgrunnen for at alle våre løsninger er utviklet som frittstående skybaserte løsninger tilgjengelige fra mobile enheter, både for Skanska-brukere, våre underentreprenører, og for andre kommersielle brukere av programvaren, sier han.
 

Hernæs tror kunstig intelligens utvilsomt vil utgjøre en stor forskjell for næringen i tiden som kommer. 

– En av barrierene for digitalisering i næringen er at ingen prosjekter er identiske, mens utførelsen er lignende. Digitalisering har frem til nå i stor grad handlet om økt grad av selvbetjening og automatisering av forutsigbare, regelstyrte og identiske prosesser. Med kunstig intelligens endres dette, ettersom vi kan la maskiner utføre oppgaver uten at hver enkelt operasjon blir eksplisitt programmert.

– Dersom regjeringens prognoser slår til vil Norge mangle 90 000 fagarbeidere innen 2035, og selv om vi skulle lykkes med å få flere til å velge yrkesfag de kommende årene vil ikke dette være tilstrekkelig for å ta igjen gapet.

– Teknologi er ikke alene løsningen på dette, men vil være en del av løsningen. Automatisering av rutinearbeid og bedre digital støtte til utførelse er nødvendig for at næringen skal holde samme styringsfart fremover. Vi vet det kommer til å være færre hender i arbeid i fremtiden, enten vi vil det eller ikke, avslutter Hernæs.