På NRK nyhetsmorgen 13. januar fikk vi høre at «klimabrølet har stilnet» blant dagens unge. En av de som ble intervjuet pekte på avmakt som en viktig faktor - at klimakampen oppleves som en umulig utfordring, og at man opplever liten mulighet til å påvirke. Jeg tror det dalende miljøengasjementet er et uttrykk for en manglende kollektiv mestringsfølelse. Dette er forståelig når man stadig kan lese at utslippsreduksjonene er altfor små og at nedbyggingen av natur fortsetter tilsynelatende uavbrutt.

Men det stemmer ikke at alt går feil vei! Den norske byggenæringen tar stadig skritt i en mer bærekraftig retning - jeg tror vi kan bidra til at flere får mestringsfølelse gjennom å vise dette frem. Vi må også vise flere hvordan man kan jobbe godt og systematisk med bærekraft, og fortsette å påvirke slik at regelverket gjør det enklere og rimeligere å ta i bruk klimaløsninger og bærekraftige valg. Dette danner fundamentet for vårt arbeid og handlingsplan i 2025.

Det haster å innføre tiltak som gir raske utslippskutt, og vi må ha med oss alle hvis det skal monne. Derfor er det bra at Direktoratet for byggkvalitet utreder forskriftskrav om maksimale klimagassutslipp. Vi kommer til å arbeide for at kravene innrettes med en plan for innskjerping som tar Parismålene på alvor. Slike krav ville bidra til at langt flere tar grep, og sikre forutsigbare rammevilkår. Vi kommer dessuten til å utfordre rikspolitikere til forsterket innsats i tilknytning til valgkampen, med utgangspunkt i de politiske strakstiltakene vi lanserte sammen med Norsk Eiendom i fjor.

Det mest virkningsfulle tiltaket for å spare både utslipp, ressursbruk og natur er å unngå behovet for å bygge nytt. Når vi skal ta bedre vare på det vi har, er det viktig at vi har et rammeverk for å jobbe systematisk og helhetlig med å løfte eksisterende bygg, som også har rett ambisjonsnivå for det norske markedet. Derfor lanserer vi en norsk versjon av BREEAM In-Use i løpet av våren. Målet er en ordning som er bedre tilpasset det norske markedet og er en driver for endring fra grå til grønne bygg.

Strengere og mer omfattende rapporteringskrav sikrer større sammenliknbarhet og motvirker grønnvasking. Men økt rapporteringsvolum gir også risiko for at det blir mindre innsats og ressurser igjen til handling. God kunnskap og en omforent forståelse av rapporteringskriterier og dokumentasjonskrav i bransjen er avgjørende for å gjøre rapporteringen enklest mulig for alle. For å hjelpe bransjen med å jobbe mest mulig effektivt og målrettet vil vi tilby kurs og medlemsnettverk med taksonomi og CSRD som tema. Vi vil også jobbe for å forenkle prosessen med dobbel vesentlighetsanalyse ved å utgi en veileder for eiendomsaktører.

I 2024 la vi ned et betydelig arbeid med å tolke taksonomikriteriene, som vi vil jobbe for at danner grunnlaget for en enhetlig tolkning i byggenæringen. Denne våren lanserer vi også en egen verifiseringsordning for taksonomien. Formålet er at byggeiere, utviklere eller entreprenører kan få et bevis på at investeringer og eiendeler er i tråd med taksonomikriteriene.

Taksonomiverifiseringen vil ikke erstatte BREEAM – begge ordningene har positive sider, og gir grønne lån. Det viktigste er at man jobber systematisk og godt med bærekraft, og gjennomfører det man har sagt man skal gjøre. I år som i fjor vil vi løfte frem de som jobber godt med sertifisering som verktøy, og dele gode eksempler og erfaringer, gjennom å arrangere BREEAM-dagen og dele ut BREEAM-priser 26. mai.

I samarbeid med Statens vegvesen, Nye Veier og Bane NOR fortsetter vi i 2025 å øke kompetansen i infrastruktursektoren, og jobbe for at vi har et like godt kompetansetilbud rettet mot infrastruktur som vi har for bygg. I fjor lanserte vi kurs i bruk av klimagassberegninger som styringsverktøy i infrastrukturprosjekter. I år vil vi lansere nye kurs med sirkulærøkonomi og natur som tematikk, rettet spesifikt mot infrastruktur. Når valg som ivaretar helheten tas tidlig nok, kan vi bedre sikre bærekrafteffekten i prosjektene. Derfor vil vi også løfte frem betydningen av BREEAM Infrastructure som et godt prosessverktøy.

Sammen med Grønn Anleggssektor lanserer vi et veikart for bærekraftig infrastruktur mot 2050. Veikartet stiller opp en visjon for infrastruktur i 2050, og peker på tiltak og innsats innen områdene klima, naturmangfold, sirkulær, energi og klimatilpassing for å nå den. Veikartet vil danne fundamentet for vår politiske plattform rettet mot infrastruktur.

Verdien av Grønn Byggallianse er summen av alle medlemmene. Derfor vil vi invitere medlemmene enda bredere enn tidligere inn i nettverk der hele verdikjeden møtes og kan diskutere, utveksle erfaringer og løse utfordringer sammen.

For å gjenopprette mestringsfølelsen i miljøkampen må vi vise at endring er mulig – og at det allerede skjer. Vi går inn i det nye året med en utålmodig optimisme, og er klare for å vise myndigheter, politikere og samfunnet at byggenæringen ikke har gitt opp klima- og miljømålene!