I norsk dagligvarebransje er det et enormt fokus på pris. Med standardiserte produkter som for eksempel melk er det ingen grunn for kundene å betale mer enn nødvendig. Billig er best.

Når en skal bestille rådgivningstjenester og komplekse tekniske løsninger til et moderne bygg derimot, er virkeligheten mer nyansert. Hva som til syvende og sist blir den rimeligste totalløsningen, både når det gjelder investering og drift, avhenger av en rekke faktorer.

-Et ensidig fokus på pris i anbudsprosessen kan fort bli en kostbar affære, likevel er pris tradisjonelt det viktigste tildelingskriteriet, sier rådgiver Arne Eggen i Integra til ITBaktuelt.

Integra er bransjeforeningen for tekniske systemintegratorer i Norsk Teknologi.

-Det ensidige fokuset på pris gjelder ikke bare i privat sektor, men også blant offentlige byggherrer. Dette til tross for at det stilles krav om livssykluskostnadsberegninger (lCC-beregninger) i § 6 i lov om offentlig anskaffelser. Manglende fokus på lCC kan henge sammen med lav innkjøpskompetanse. lCC fremstår for mange innkjøpere som svært komplisert og det er derfor behov for hjelpemidler som Statsbygg og Forsvarsbygg sitt lCCweb- verktøy for å øke bruken av lCC i beslutningsprosessen, sier han.

-Manglende fokus på livssykluskostnader ved valg av tekniske løsninger kan påføre brukerne store ekstrakostnader i driftsfasen, fastslår Arne Eggen.

Han påpeker at en annen grunn til at pris ofte blir viktigste tildelingskriterium, er at mange offentlige byggherrer er redde for å bryte regler knyttet til offentlige anskaffelser. Byggherren unngår derfor dialog med potensielle leverandører i forkant av anbudsprosessen. dermed forsvinner muligheten til å orientere seg om tekniske muligheter og nyvinninger. Ved å arrangere åpne dialogkonferanser og en til en ”speed dater” med alle aktuelle leverandører, slipper offentlige byggherrer å basere anbudsprosessen på utdaterte standardløsninger og et ensidig fokus på pris.

-I tillegg til utfordringer knyttet til regelverk for offentlige anskaffelser, er det også andre faktorer som bidrar til at de beste tekniske løsningene ikke alltid velges i offentlige prosjekter er tre forhold, sier han.

-For det første at offentlige bygg driftes gjerne etter kontantprinsippet, med ett år av gangen. Dermed blir det mindre aktuelt å investere i oppgraderinger som må sees over flere år for å betale seg.

-For det andre: Ved valg av teknisk løsning benyttes gjerne normverdier for driftskostnader, for eksempel knyttet til energi. Effektive tekniske anlegg tildeles dermed de samme driftskostnadene som ineffektive anlegg og dermed forsvinner incentivet til å velge de beste anleggene.

-Og for det tredje, sier Arne Eggen, at i investering og drift er fordelt på ulike avdelinger og budsjetter i kommunen. dette bidrar til at motivasjonen for økonomisk helhetstenkning blir utvannet selv der kommunen både er utbygger og leietaker.

Han påpeker at med ITB sikrer byggherren at hensynet til funksjonalitet, integrasjon mellom de ulike anleggene, fleksibilitet og muligheter for fremtidige utvidelser blir ivaretatt.

-Byggherrens ITB-ansvarlig vil bidra til at fokuset forblir på helheten og de totale kostnadene og ikke på prisen for hver enkelt del av anlegget. Den ITB-ansvarlige kan i samarbeid med leverandørene tilpasse ønsket funksjonalitet opp mot budsjettrammen. Byggherren unngår da store kompliserte styringssystemer som det ikke er behov for, med andre ord riktig mengde funksjonalitet og kvalitet i forhold til behovet, sier han.

-I tillegg vil planleggings-, koordinerings- og kvalitetssikringsjobben som den ITB-ansvarlige gjør bidra til å unngå parallelle systemer, unødvendig kabling og manglende integrasjon på grunn av inkompatible grensesnitt. Byggherren sikres med andre ord å få det han betaler for, avslutter Arne Eggen i Integra, overfor ITBaktuelt.