Sørg for godt inneklima og redusert energibruk med behovsstyrt ventilasjon

Publisert 24. august 2016

Ventilasjonsanlegg som måler luftkvaliteten i rommet og så tilpasser luftmengden, kan redusere energibruken uten at det går på bekostning av inneklimaet. Men det er viktig å stille presise krav når man bestiller løsningen.

Denne artikkelen er over 8 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det holder dessverre ikke å be om «behovsstyrt ventilasjon» dersom man ønsker et anlegg som bidrar til godt inneklima og optimal energibruk.

Hvis man ønsker energioptimal behovsstyrt ventilasjon, må det spesifiseres i bestillingen. Upresise krav er vanskelige å kontrollere når anlegget overleveres, og er en viktig årsak til at mange ikke oppnår ønsket energibesparelse eller tilfredsstillende inneklima.

Reguler luftmengden etter faktisk behov

Behovsstyrt ventilasjon omfatter flere typer ventilasjonssystemer. Systemene kan deles inn etter om de regulerer luftmengden i et rom etter:
– målt behov fra en sensor i rommet, som temperatur eller CO₂
eller
– antatt behov uten sensormåling i rommet

Systemer der luftmengden blir regulert ut fra sensormåling i et rom, kalles DCV (Demand Control Ventilation). I DCV-anlegg reguleres luftmengden etter faktisk behov. En sensor måler kvaliteten på luften i rommet (som temperatur og/eller CO₂ -konsentrasjon) og et DCV-spjeld tilpasser luftmengden i forhold til luftkvaliteten til enhver tid.

Sensoren gir direkte tilbakemelding på om luftmengden er tilstrekkelig i forhold til behovet, og om reguleringen virker som tiltenkt. De mest brukte sensorene måler tilstedeværelse, temperatur og forurensningskonsentrasjon, som CO₂.

Slik reguleres luftmengden

Ved behovsstyring reguleres luftmengden ved hjelp av enten trykkstyring eller spjeldoptimalisering. Systemoppbygning, vifteregulering og innregulering av ventilasjonsanlegget er forskjellig for trykkstyrte og spjeldstyrte anlegg.

Ikke glem innregulering

Ventilasjonsanlegg må innreguleres slik at de gir riktig luftmengde til alle rom. Ved innregulering av trykkstyrte anlegg må man finne det minste trykksettpunktet som gir riktig luftfordeling ved dimensjonerende forhold. Innregulering bør avsluttes med en belastningstest, som er en kontroll av levert minimum og maks luftmengde til alle rom. Etter belastningstesten kan det være fornuftig å gjøre en stikkprøvekontroll av enkelte rom eller komponenter i bygningen.

SINTEF arrangerer kurs i innregulering av ventilasjonsanlegg.

Artikkelen er opprinnelig publisert på Sintef Byggforsks fagblogg