Vi ser nå en forsiktig trend der det tradisjonelle mønsteret for å opphandle byggprosjekter er i ferd med å endres, også i det offentlige. Fokus på samhandling og langsiktig tenkning, har for alvor fått den oppmerksomheten det fortjener i den såkalte «Lyngdalsmodellen». Blant private utbyggere og eiendomsbesittere, har vi mange gode eksempler på at helhetstenkning er god økonomi. Det ser ut til at Nils Arne Eggens «Godfotteori» om at samhandling er veien til suksess, endelig er på vei inn i byggebransjen. Som Norges ledende tekniske entreprenør ønsker vi endringen velkommen, fordi forbedring krever at vi må våge å gå nye veier. Som Albert Einstein sa: «galskap er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente ulike resultater».
I byggebransjen har vi stort sett fulgt et tradisjonelt mønster der de involverte aktørene ofte har sine definerte roller, og sin plass i hierarkiet. Prisspørsmålet kommer raskt opp, men spørsmålet om hva som ligger til grunn for en riktig pris, blirkanskje ikke like godt diskutert. Konsekvensen er at man i alt for mange prosjekter står igjen med et bygg som har manglende funksjonalitet, og som har store mangler driftsmessig. Et slikt utfall gagner absolutt ingen av de involverte partene. Vi må tenke nytt, og vi må tenke såpass langsiktig at vi dekker hele livssyklusen til det vi bygger. Som avdelingsdirektøri Statsbygg, Erland F. Gjotheim, sa under foredraget sitt «Dette vil vi ha» på VVS-dagene: «…jeg er blant annet ikke imponert over kvaliteten og kreativiteten i enkelte forprosjekter. Det går mye på det trauste; gamle løsninger som man vet fungerer. Mange beskylder oss for å bygge for dyrt. Men vi er opptatt av å stille krav og få gode bygg som fungerer i 40-60 år.»
Når nevnte Eggen for 15 år siden, i boken Godfoten, beskrev viktigheten av å utnytte komplementære ferdigheter til fellesskapets beste, kan vi innen byggebransjen overføre dette direkte til utnyttelse av komplementær kompetanse til prosjektets beste. I «Lyngdalsmodellen» skjedde utbyggingen av Lyngdal Ungdomsskole etter en samspillskontrakt med elementer av offentlig-privat samarbeid (OPS). Felles mål, og samarbeid mellom bygg entreprenør, arkitekt, teknisk entreprenør, rådgivere og utbygger, dannet grunnlaget for prosjektet. I tillegg er det verdt å merke seg at målet ikke var å bygge den billigste skolen, men å bygge den skolen som gir lavest mulig kostnader i et 40 års perspektiv, medregnet drift og vedlikehold. Resultat: Tidsplanen holdt, prisen ble lavere enn forutsatt, og brukerne er fornøyde. En tilsvarende modell er tenkt for utbyggingen av Rygge Ungdomsskole. Caverion har vært deltager i forprosjektet, og Rygge Kommune har nå vedtatt bygging av skolen. Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital er et annet godt eksempel på at prosjekter som utvikles i tett samarbeid gir gode resultater.
En fellesnevner for å lykkes, er at alle aktører må være med i planleggingen i en tidlig fase. I Caverion har vi en rekke eksempler på at denne tilnærmingen til byggprosjekter gir de beste resultatene. I tillegg er vi sikre på at vi har kompetanse om de tekniske løsningene som er helt avgjørende. Dagens bygg inneholder langt mer teknologi og tekniske installasjoner enn for bare noen år tilbake. Nettopp derfor er det avgjørende at den tekniske kompetansen blir benyttet i en tidligfase, i godt samspill med de andre aktørene i prosjektet. Vi ønsker å bidra til at fremtidens bygg er energieffektive, og ikke minst at innemiljøet legger til rette for å få ut maksimal produktivitet fra menneskene som jobber i bygget. I tillegg må det på eiersiden etableres avtaler som også sikrer at bygget opprettholder sin verdi. I dag ser vi dessverre at en rekke bygg har et ekstremt stort etterslep innen vedlikehold. Spesielt på offentlige bygg. Slik kan vi ikke ha det i fremtiden. Modeller for å sikre at man ivaretar verdien av byggene i hele dets levetid er allerede etablert. Derfor er det hele snakk om en holdningsendring der fokuset på pris må sees i et langt lengre perspektiv, enn det å få ferdigstilt et prosjekt til lavest mulig anbudssum.
Evnen til samhandling, utnyttelse av kompetanse i alle ledd, og ikke minst langsiktig tenkning for å definere riktig pris, vil sikre både gode byggprosjekter og forutsigbare driftskostnader. Som nok en bekreftelse på at bransjen er i endring, er det nylig etablert et forskningsprosjekt i regi av Multiconsult, kalt «Oscar». Caverion har gått inn i prosjektet, som har en klar målsetting: «Å utvikle kunnskap, metoder og analyseverktøy som muliggjør optimalisering av utformingen av bygg slik at bygget kan bidra til god verdiskapning for eiere og brukere gjennom dets levetid.» Sentralt i prosjektets verdikjede står samspillet. Fra idefasen av et prosjekt, til utvikling og gjennomføring, samt bruk av felles verktøy. Målbildet for prosjekt «Oscar» er ganske enkelt: skape bygg som gir verdi for både eier og bruker. I prosjektet finner vi aktører fra blant annet forskningsmiljøet, høyskoler, arkitekter, utbyggere og eiendomsbesittere, bygg entreprenører og konsulenter, i tillegg til Caverion. La oss håpe at trenden om større grad av samhandling utvikles videre og skyter fart i byggebransjen. La oss også håpe at både offentlige og private eiendomsutviklere ser verdien av å tenke langsiktig ved utvikling av nye prosjekter, og ikke minst at man vektlegger totalprisen som også inkluderer drift og vedlikehold av byggene.