Det offentlige kjøper varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i året (SSB 2023). Nå skjerper regjeringen kravene for å ivareta klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser, slik at det offentlige må legge betydelig større vekt på klima- og miljøhensyn.

– Norge skal mer enn halvere utslippene innen 2030. For å få til det må vi spille på lag med næringslivet og ta i bruk alle gode virkemidler. Bedriftene jeg møter rundt omkring i landet ønsker å konkurrere på strengere klima- og miljøkrav. Det har regjeringen lyttet til. Målet er at hver skattekrone som brukes på offentlige innkjøp skal bidra til det grønne skiftet, sier næringsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding.

Endringene innebærer at klima- og miljøhensyn som hovedregel må vektes med minimum tretti prosent i offentlige anskaffelser, i tråd med hva regjeringen varslet i Hurdalsplattformen. Alternativt kan det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjon, dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt.

De nye reglene legger opp til at oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst.

Viktig marked for næringslivet
En undersøkelse fra Riksrevisjonen fra 2022 viste at det offentlige i for liten grad bruker innkjøpsmakten sin til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger.

Offentlig sektor utgjør et stort og viktig marked for næringslivet. Det offentliges evne til å stille strengere klima- og miljøkrav i sine anskaffelser kan derfor ha stor påvirkning på tilgjengeligheten for grønne løsninger i markedet og bidra til at Norge oppnår klima- og miljømålene.

– Regjeringen er godt i gang med arbeidet for å omstille norsk økonomi. I næringspolitikken har vi blant annet økt bevilgningene til grønne prosjekter og innført et nytt prinsipp om at alle bedrifter som får støtte fra virkemiddelapparatet skal ha sin plass på veien mot lavutslippssamfunnet. Vi har også sørget for at Norge er det første landet i verden som forventer at de statlige eide selskapene har vitenskapsbaserte klimamål i tråd med Parisavtalen, sier Vestre, og legger til:

– Nå følger vi opp med nasjonale klima- og miljøkrav i alle offentlige anskaffelser. Når det offentlige handler varer og tjenester for om lag 740 milliarder kroner årlig, er dette helt klart et kraftig verktøy, sier Vestre.

Regelendringene gjelder klima- og miljøbestemmelsene i anskaffelsesregelverket, og trer i kraft 1. januar 2024. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) vil utarbeide veiledning og eksempler, som vil gjøre det enklere for oppdragsgivere å benytte bestemmelsen.

Oppnevnt lovutvalg
Regjeringen har også oppnevnt et lovutvalg, som har fått i oppgave å fremme forslag til hvordan miljømessig bærekraft, sosial bærekraft og økt innovasjon i offentlige anskaffelser i praksis kan bidra til grønn omstilling.

Lovutvalget skal se på regelverket mer helhetlig, og blant annet vurdere om det offentlige skal ta i bruk standardiserte minimumskrav på prioriterte områder og om miljøkrav skal stilles i alle trinn i anskaffelsesprosessen. Lovutvalgets første rapport skal legges frem i november 2023.