Neil Harbisson er en berømt moderne kunstner og cyborg-aktivist, mest kjent for antennen han har implantert i bakhodet, og for å være verdens første «cyborg», offisielt godkjent av britiske myndigheter.
Avant-garde-artisten besøker Norge i november i forbindelse med «Lysets dag», fagkonferansen om lysets rolle i fremtiden og prisutdelingen av Norsk Lyspris.
Harbisson beskriver seg selv som en «cyborg», hvor både kropp og sinn er forent med kybernetikk. Hans teknologi er ikke et tilbehør til kroppen, men en del av den. Harbissons kunst utforsker forholdet mellom farge og lyd, og utfordrer grensene mellom menneskelig persepsjon og digitale tillegg til våre sanser.
Antennen, også kalt «Eyeborg» lar Neil oppfatte farger i en langt større fargeskala enn hva som er synlig for det blotte øyet. Antennen lar Neil høre lyden av fargene han ser på, og tillater strømninger av lydbølger av infrarødt og ultrafiolett, som Neil deretter fortolker til farge.
Harbisson stiftet Cyborg Foundation i 2010 sammen med med-kyborg Moon Ribas, som er en internasjonal organisasjon med et formål om å hjelpe mennesker til å bli kyborg-borgere.
På sine nettsider beskriver Harbisson «Cyborgism» som en ”voksende kunstbevegelse med sitt utspring i det britiske 2000-tallet, og er basert på skapelsen og tillegg av nye sanser til menneskekroppen via kybernetiske implantasjoner.”
The Future of our Species
Harbisson besøker Lysets dag for å snakke om fremtidens mennesker, og hvordan det å engasjere seg i biologisk utvikling ikke lenger er en teori, men en mulighet. Å «være» teknologi, i stedet for å bruke eller ha på seg teknologi, åpner opp for en verden av muligheter, som det å ha ekstra menneskelige organer eller sanser langt utover de som har blitt tildelt arten vår fra naturens side.
Ved å fusjonere mennesker og teknologi kan vi bli våre egne designere, med kontroll over egen kropp og persepsjon; og på den måten øke overlevelsesmulighetene både på jorden og ute i atmosfæren.
Er vi vitne til en biologisk renessanse?
Det er Stokkan lys sponser foredraget «The Future of our Species»
