– Jeg jobber i all hovedsak med Storebrand Eiendom som eneste kunde, og koordinerer et team i Evotek som jobber mot kunden. I hverdagen jobber jeg som teknisk byggherreombud, ITB-ansvarlig på byggherresiden, samt overordnet bærekraftrådgivning mot forvaltning og prosjekt. Jeg har jobbet fulltid mot Storebrand i ca. fem år og kjenner deres eiendomsportefølje godt. I dag jobber jeg mest som teknisk byggherreombud i fire prosjekter fra tidligfase til sluttfase og prøvedrift. Storebrand er en spennende og givende kunde å jobbe med. De er engasjerte og ønsker å ta bærekraftsansvar, sier Hammer.
Hun fullførte 5-årig master i energi og miljø fra NTNU i 2019, men startet i Evotek allerede i 2017. Før dette har hun en bachelor i økonomi og administrasjon fra BI. 

Tenker miljø gjennom arbeidet

Hun forteller at det er viktig å ha bærekraftige bygg som også er gode å drifte.

– Miljøprofilen til et bygg er ikke bare resultatene fra miljøsertifiseringer eller energimerke, men hvorvidt bygget også vil være bærekraftig i fremtiden. Det handler om å finne gode løsninger for teknikk og ombruk, slik at vi får et bygg som er ressurs- og energieffektivt i drift. Målt energibruk er viktigere enn energimerket.  Vi må drifte miljøriktig og energieffektivt.  Dette krever både engasjement, kompetanse og brukervennlige systemer i drift. 

– Kort fortalt er bærekraft å bruke ressursene vi har på en riktig måte. Jeg forholder meg i all hovedsak til miljøet i form av høyest mulig reduksjon i klimagassutslipp, eksempelvis gjennom reduksjon i energibruk, materialforbruk og størst mulig grad av ombruk. I tillegg handler det også om å ha lavest mulig fysisk klimarisiko. Det innebærer at byggene skal være forberedt for fremtidig endringer i klima, eksempelvis overvanns- og overopphetingshåndtering. I tillegg tar vi hensyn til biologisk mangfold og sosiale forhold, eksempelvis ved å bruke en etisk leverandørkjede ved innkjøp.
 

Må følge opp kravene

Hammer har sett hvordan tydelige krav og tett oppfølging underveis er en forutsetning for gode prosjektresultater.

– Som teknisk byggherreombud er man bindeleddet mellom byggherre og prosjektets ITB-prosess og har som hovedfunksjon å kvalitetssikre ITB-leveransen slik at de tekniske løsningene blir ivaretatt gjennom hele prosjektet. Jeg bistår i hele prosessen fra tidligfase til endt prøvedrift og deltar i alle prosessene det medfører. Selv om vi har mange vellykkede prosjekter, virker det fortsatt som om kompetansen og fokuset på systematisk ferdigstillelse ikke er tilstrekkelig. Bransjen trenger mer fokus på dette området og sette av tilstrekkelig tid til testing. Byggherre må kunne forvente å overta et bygg som er klart for drift, sier hun.

- I prosjekter med høye miljøambisjoner er det gjerne en hel del krav som må tilfredsstilles. Ettersom bærekraft og miljø er nytt og i vinden, er det avgjørende å være tydelig i hvilke tekniske og bygningsmessige krav man har for måloppnåelse. Som RIEN og teknisk byggherre ombud i prosjektene bistår jeg i dette arbeidet. 

Involvert i flere spennende prosjekter

De siste tre årene har hun vært teknisk byggherreombud på Grev Wedels plass 9, inkludert RIEN-BH og ITB-BH. 

– I prosjektet på Grev Wedels plass definerte vi miljøambisjonene tidlig og var med å definere hvilke energitiltak som skulle gjennomføres. Erfaringene mine fra prosjektet er at dialog og god planlegging er avgjørende for et godt prosjektresultat. Det krever også tilstrekkelig kompetanse innen både bærekraft og systematisk ferdigstillelse, samt de riktige verktøyene for oppfølging. Storebrand har høye ambisjoner og prosjektet skal redusere målt energibruk med 60 prosent. Bygget har oppnådd energimerke B og har ivaretatt kravene til Futurebuilt om minimum 10 prosent ombruk og 10 prosent ombrukbare komponenter. Dette gjør at Storebrand kan kategorisere investeringene som grønne etter EUs taksonomi. 

Saken fortsetter under bildet:

Bildet: Taket på Grev Wedels 9 plass er fylt med solceller i forskjellige vinkler og konstruksjoner.

Det siste året har hun også vært involvert leietakertilpasning i Ruseløkkveien 14, et bygg som består av både forretningslokaler, kontor og kulturbygg.  

– I dette prosjektet har jeg vært med fra tidligfase og nå over i prøvedrift. Prosjektet skal forbedre energimerket til to Ber og en C og skal redusere målt energibruk med 40 prosent. 

– Nå oppgraderer vi SD-anlegget og etablerer varmepumpe for gjenvinning av overskudsvarme, viktige tiltak for energisparing. Også her er mine erfaringer at tett oppfølging fra systemintegrator og entreprenør er avgjørende. I tillegg til at vi har hatt veldig detaljerte beskrivelser av hva som skal leveres og sørget for at alle funksjoner ble avklart tidlig med leietaker, sier hun.

Kravspesifikasjoner, prosjektering og gjennomføring

– Byggherre må også involveres for å kvalitetssikre leveransen hele veien. Særlig i energi- og bærekraftsprosjekter ser vi at det er behov for støtte og avklaringer med byggherre underveis. 

– Tilstrekkelig prosjekteringsperiode, kompetanse og kapasitet er avgjørende faktorer for et godt prosjekt. Vi arbeider mye i totalentrepriser og når det kommer til gjennomføringen er det avgjørende at detaljeringen er tilstrekkelig slik at utførende har oversikt over hva de skal levere. Det krever god dialog mellom prosjekterende og utførende, samt at grensesnittet mellom dem er definert og tydelig. I tillegg må man ha en tydelig sluttfaseplan som sier hva som skal testes og når det skal testes.

– Alle feil og mangler skal være lukket før prøvedrifen starter, men det oppnås sjeldent. En må som minimum sørge for å lukke alle avvikene tidlig. Det kan tidvis være vanskelig og krevende om man har tatt over byggautomasjonen før alt annet er ferdigstilt. Det blir derfor avgjørende å ikke ta over før det vesentlige er på plass. Prøvedriften kan fort bli tid til å lukke avvik, fremfor tuning. Prøvedrift handler om å bruke tid på tuning av byggautomasjon, sørge for størst mulig grad av behovsstyrte laster, og samtidig imøtekommer leietakers krav til inneklima, sier hun.

Krever økt kompetanse

Hun forteller at byggautomasjon blir stadig mer avansert og at bransjen må øke kompetansen på teknologi og bærekraft, i både prosjekt og forvaltning.

– Det kommer stadig flere komponenter og systemer, og strengere krav til behovsstyring fra leietakerne. I tillegg skal vi sørge for best mulig driftsoptimalisering og energiøkonomisk drift. Denne utviklingen gjør at kompetanse innen ITB og automatikk er etterspurt i hele bransjen.

– Jeg tror også at manglende kompetanse på bærekraft kan bli en flaskehals i prosjekt. Mange vet fortsatt ikke helt hva bærekraft innebærer og kan oppleve bærekraftprosjekt som krevende. Vi trenger derfor en omforent forståelse av hva bærekraftige bygg innebærer og ta felles ansvar for å gjennomføre gode prosjekter, avslutter Hammer.