Elbiler og internett kan spille nøkkelroller for hvordan vi skal nå EU-direktivets mål om kun å bygge nesten-nullenergibygg fra 2020. Om lag 40 prosent av energiforbruket i Norge kommer fra bygningene våre. Parallelt og kanskje nettopp derfor krever EUs bygningsenergidirektiv at alle nybygg skal være nesten-nullenergibygg fra 2020. Det er bare 2 år til. Og klokka tikker.
Vi er ganske langt unna dette nivået ennå. Hvis vi ser på TEK17 sitt energikapittel så har det ikke skjedd store endringene siden TEK10. TEK10 la opp til et energiforbruk på 115-300 kilowattimer per m² per år. For å nå nesten nullenergibygg må vi ned 70 prosent fra dette. Da begynner vi å få det travelt, sier elektroingeniør Harald Hammer.
Harald Hammer (28) er sivilingeniør i COWI, og fagekspert innenfor solcelleteknologi og energilagring. Som fagekspert holder han hyppig foredrag om nyvinninger og utfordringer i bransjen.
Elbiler som energilagringspunkt
I tillegg til å være en av ingeniørbransjens største talenter innen fornybare energiløsninger, er Hammer en bilentusiast og i grensesnittet bilindustri og energi, har Hammer funnet en av de mest spennende trendene innen energilagring.
Harald Hammer er sivilingeniør i COWI.[/caption]
Det har blitt bygget mye bolig i Norge de siste årene. Særlig i Oslo popper stadig nye utviklingsprosjekter opp Løren, Hasle, Økern, Nydalen, Ulven og Frysja er noen eksempler på områder som transformeres til betydelige knutepunkt. Her ligger det mye uforløst potensial særlig i parkeringskjellerne, mener Hammer.
Noen av disse prosjektene legger opp til inntil 500 parkeringsplasser for elbiler. Vi vet at alle biler er parkert ca. 95 % av tiden. Gjennom V2G-teknologi (Vehicle to grid) kan elbilene lagre energi, og smartnettet kan "låne" energi fra bilen din når den ikke er i bruk, for så å fordele det via smartnett. Det er et enormt uforløst potensial i dette.
Han forteller at det rapporteres fra bilindustrien om at Toyota, Nissan og flere japanske bilselskaper ser mye på V2G-teknologi om dagen.
Må løse sikkerhetsaspekter
På en smart ladestasjon, kan du varsle om at du ikke trenger bilen ferdig ladet før om fire timer. I mellomtiden kan bilen din brukes som energilager for nærliggende bygninger som er koblet til smartnettet. Teknologien er på vei, men krever standardisering først. Særlig knyttet personvern og eierskap.
Hvem eier batteriet i bilen din hvis noen skaper verdier på at du deler det? I tillegg er det åpenbart sikkerhetsaspekter når du velger å "åpne" bilen din, som nå bokstavelig talt er blitt en stor datamaskin. Dette var et stort tema på bransjekonferanser som IEC i år, og bilprodusenter og netteiere diskuterer ganske heftig hvordan dette skal løses.
Smartnettets inntog
Alle statlige bygg skal være nesten-nullenergibygg fra 2018. For å nå de grønne målene, må internett spille en vesentlig større rolle enn det gjør i dag. Et eksempel på at Internet of Things (IoT) for fullt har inntatt eiendomsbransjen står i Otto Nielsens veg 12 i Trondheim et kontorkompleks på god vei mot neste generasjons energiløsninger. Komplekse solcelleanlegg fyller takflatene, og overskuddsvarmen fra Bluetooth-produsenten i det ene bygget varmer kontorlokalene i nabobygget. Alt av energiforbruk og -produksjon måles nøye. Strømnettet, sensorer og internett flyter over i hverandre.
Rina Brunsell Harsvik har nylig startet i rollen som rådgiver innenfor bærekraftig byutvikling i rådgivingsselskapet COWI. Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim/ COWI[/caption]


Illustrasjon som viser hvilke elementer fra en bydel eller et nabolag kan kobles sammen via smartnett; grønne energikilder, overskuddsvarme fra industri og elbilene våre.
Målingen av energiforbruket er viktig for maskinlæring, slik at vi senere kan la dataene styre en optimal drift av bygget. Informasjonsflyten gir all kunnskap om hvor energiproduksjonen og -behovet er, slik at vi får maksimert utbyttet. Blandingen av strømnett og internett, som smartnett er, kommer for fullt. Starter med energimålere Første steg mot et fullfungerende smartnett i Norge er allerede tatt, med AMS-målerne som er som er installert i norske hjem. Ved utgangen av 2018 har ikke norske husholdninger noe valg da skal alle ha erstatte sine gamle strømmålere med de nye "smarte". Målet er å jevne ut døgnkurven for energiforbruk, og å flytte strømforbruket til tider av døgnet hvor strømforbruket er mindre, prisene lavere og produksjonen høyere og kanskje mer bærekraftig.