Elektrikere kjenner godt til rekkeklemmer. De vet at med disse slipper man å skru. Innebygd fjær trygger sikker kobling. I mange tilfeller er dette eneste måten å sørge for at kabler ikke løsner fra klemmene, hverdagslig kjent som sukkerbiten.
Fjærklemmer har en lang historie, forklarer daglig leder Leif Midbøe hos Wago Norge. Det tyske moderselskapet var de første i verden som begynte å produsere fjærklemmer. Dette skjedde allerede i 1951.
Men aller først for å introdusere fjærklemmer og rekkeklemmer for uinnvidde, så kan vi sitere fra SNL Store norske leksikon, sitat: Rekkeklemmer er en type koplingsklemmer som benyttes i sikringsskap, elektriske styreskap, kontrolltavler og lignende. Disse fungerer som forbindelsesledd mellom kabler og andre komponenter som befinner seg i eller utenfor skapet.
Det er dette Leif Midbøe vil snakke om og Wagos syn på saken.
Han mener at Wago også var først ute i markedet med instikksklemmer og fremholder på den måten selskapets innovative vilje.
![]()
Ikke én skrue
Midtbø påpeker at selskapet kun produserer fjærklemmer fordi de mener disse gir best forbindelse. Selv om en kunde spør spesielt etter skruklemmer, vil ikke Wago produsere og levere slike. Ikke én skrue skal inn i Wagos «sukkerbiter». Det er ulike meninger der ute i markedet om hva som er best; skruklemmer eller fjærklemmer. Mange sverger fortsatt til å bruke momentnøkkel eller skrutrekker. Men Midbøe merker at markedet for fjærklemmer, særlig når det er snakk om rekkeklemmer, så er etterspørselen etter fjær, og ikke skruer, stigende. Så skjer det også en utvikling med selv disse små, men særs betydelig komponentene som binder strømmen sammen. Wago har nå begynt å produsere rekkeklemmer med en liten snedig hendel. -Nå er dette på plass i rekkeklemmeverdenen, noe ingen har gjort før. Dette gjør at tilkopling til maskiner og elektrisk utstyr blir raskere og enklere. For eksempel når man bygger ventilasjonsanlegg, en jobb hvor det ofte er trangt om plassen.Kontakt oss når du har noe aktuelt vi kan skrive om Meld deg på ITBaktuelts ukentlige nyhetsbrev her
Beviset kom med heiser og skip
-Fordelen med fjær er at kabelen ikke løsner, understreker Midbøe. I mange sammenhenger er dette spesielt viktig. Da historien med de første fjærklemmene fra Wago begynte for snart 70 år siden, ble de levert til heiser og skip på grunn av vibrasjon. De viste seg å være effektive i motsetning til skruer som kan løsne. Dette banet veien for dagens rekkeklemmer. -Nå brukes slike rekkeklemmer i alle slags skap og sammenhenger. Pluss at mange montører mener jobben kan gjøres raskere og sikrere. Fjærklemmer og rekkeklemmer brukes til både høyspent og lavspent. I begge disse typer klemmer er kvaliteten på fjærstålet viktig. -Og selvsagt design av selve klemma, skyter Midbøe inn. Wagos klemmer er patentert, og selskapet produserer flere milliarder fjærklemmer som sendes ut på verdensmarkedet i året. -Vi opplever at mange går fra skruer til fjær også innenfor bygningsinstallasjoner, sier Midbøe og har sett mange styringsskap hvor nettopp slike klemmer er benyttet. Wago har testet klemmene med tusenvis av klikkinger på samme «sukkerbiten», og den holder. Det vil si at fjæra fungerer fullt ut utallige ganger -Vi har levert rekkeklemmer helt fra 1970-tallet som fortsatt står i tog hvor det er sterk vibrasjon. Og rekkeklemmene fungerer like godt nærmere 50 år etter, avslutter Leif Midbøe. Så tar vi en ekstra avslutning og legger til tre setninger til fra SNL, for hjelp til den som vil lære litt mer om fjærklemmer, sitat: Der det settes opp mange rekkeklemmer blir disse merket med for eksempel X1:1, X1:2, ..., X1:n der n er antall rekkeklemmer. Det lages også en rekkeklemmetabell, som er en fortegnelse over hvilke komponenter eller kabelnummer som er tilkoplet klemmen. Senere er det da enkelt å kople til motorer og brytere til tavlen. Der det er behov for å kople to eller flere ledere til samme koplingspunkt benyttes det lasker (metallforbindelse) mellom klemmene, fordi en skal unngå å kople to eller flere ledere under samme rekkeklemme.Kontakt oss når du har noe aktuelt vi kan skrive om Meld deg på ITBaktuelts ukentlige nyhetsbrev her
