DNB Næringseiendom går nye veier. Deres «living LAB» for innovasjon i Markeveien 1 viser gode resultater. Arealeffektivitet og energiforbruk er sterkt forbedret. Energikarakteren er løftet fra F til B. Ved å snu litt rundt på tradisjonell systemtopologi har de oppnådd fri tilgang til alle bygningens driftsdata og innført vesentlig enklere integrering av 3de parts-tjenester.
Erlend Simonsen, teknisk direktør i DNB Næringseiendom AS.[/caption]
- Vi ønsker å tilføre våre eiendommer ny funksjonalitet, nye verdier ved å supplere utprøvd teknologi med moderne og skybaserte IT løsninger. Bakgrunnen for dette er økte krav om energieffektivitet, rapportering på EUs taksonomi og plan for bærekraftig finans og ønsker fra leietagere om integrasjon av brukerapplikasjoner som gjør arbeidsplassene mer effektive og gjerne rimeligere i bruk. Oppgavene for nyttig og effektiv systemteknologi er mange og mangfoldige, sier teknisk direktør Erlend Simonsen i DNB Næringseiendom AS.
- Tradisjonell bygningsautomatisering med sine felt- og automatiseringsnivåer kan være krevende og kostbart å integrere med nye løsninger. Derfor prøver vi nå ut ny topologi og nye kommunikasjons-metoder for å oppnå full systemintegrasjon. Erfaringen så langt er lovende.
Tar ansvar for klima og miljø
DNB Næringseiendom er en fremtidsrettet og inkluderende eiendomsaktør som tar det grønne skiftet på alvor og som utvikler og forvalter bærekraftige kontorbygg, kjøpesentre og hoteller i Norge og Sverige.
- Vi er spesielt opptatt av å bidra til å redusere belastningen på miljø og klima, ved kontinuerlig å fremme nye adferdsmønstre, produkter, tjenester og tekniske løsninger som kan redusere CO2 utslippene. Miljø og klima er integrert i deres daglige drift. Leietakere deres skal oppnå en tilleggsverdi gjennom økt lønnsomhet og redusert miljøbelastning. Klimarisiko blir løpende håndtert. Våre bygg skal gi de beste kundeopplevelsene gjennom god service, smart bruk av teknologi og systematisk miljøarbeid, forteller Simonsen.
Saken fortsetter under bildet:
Fasaden på Markveien1.[/caption]
Har engasjert gode rådgivere på flere fagområder
I Markeveien 1 blir fortløpende nye tekniske løsninger tilført etter hvert som nye funksjoner etterspørres og systemteamet finner ut hvordan dette kan utføres. Innovasjonstakten er stor.
Asbjørn Morland, AMTEK AS[/caption]
I dette prosjektet samarbeider DNB Næringseiendom med AMTEK AS som tilbyr prosjekt- og byggeledelse på flere nivåer, men også teknisk rådgivning ved valg av teknologi.
- I AMTEK er vi spesielt opptatt av hvordan oppnå smarte bygg, og ivrer etter å hjelpe oppdragsgiverne til å ta rette valg i forhold til sine faktiske behov og fremtidsvisjoner, sier Asbjørn Morland som liker å kalle seg teknologinerd, glimt i øyet.
Innovasjon i Markeveien 1 - administrasjonsnivået
- I Markeveien 1 har vi som innleid ressurs sammen med ansatte i DNB Næringseiendom og andre partnere deltatt aktivt i utviklingsteamet av byggets nye og integrerte system, sier Morland.
Ved valg av systemarkitektur har teamet i sine valg vektlagt at DNB Næringseiendom skulle oppnå fullstendig eierskap til alle data som systemet genererer, og at integrasjon av 3 parts systemer og tjenester skulle kunne utføres enkelt, raskt og rimelig.
- Dette har vi absolutt oppnådd, utrykker en begeistret Morland.
- Systemet er som vi kjenner fra tidligere løsninger fortsatt delt i 3 nivåer, men det øverste nivået, administrasjonsnivået, er der den største innovasjonen ligger. Lokal BAS feltnivå og lokalt automatiseringsnivå autonomt, uavhengig med muligheter for lokal betjening. Oppgavene som her løses er blant annet lysstyring, romkontroll, energiovervåking, varme- og kjøleanlegg, ventilasjon og målinger av andre størrelser. Lokal betjening er opprettholdt for å sikre tilgang til systemene spesielt i utviklingsperioden. Dette bidrar til å muliggjøre innovasjon med liten risiko, påpeker Morland.
Han forteller videre at nettverket er hovedpulsåren i systemet og DNB NE har standardisert sine lokale nettverk (LAN) på hvert bygg og sydd de sammen på tvers av landet med et eget vidstrakt nettverk (WAN) mellom byggene. Sentralt i WANet er en felles tilkobling ut til internett og de eksterne tjenestene som ligger der. For utveksling av byggdata er kommunikasjonsprotokollen MQTT valgt grunnet effektivitet, sikkerhet og allsidighet. Alle undersentraler (klienter) på automasjonsnivå kommuniserer sine datapunkter som emner (topics) opp til et sentralt punkt i kommunikasjonshierarkiet, «brokeren». Tjenester i skyen opptrer også som klienter opp mot brokeren (feks. sensordata fra IoT-leverandører, værdata, energipriser etc). Alle klienter varsler brokeren om hvilke emner de ønsker å bli oppdatert på (abonnenter). Brokeren videresender alle oppdateringer på emner til alle abonnenter på hvert emne. Det hele er lynraskt, krever svært lite ressurser og båndbredde samtidig som trafikken er ende til ende-kryptert og dermed ivaretas nødvendig sikkerhet der andre tradisjonelle protokoller kommer til kort.
- IT-systemer (som Microsoft Azure, Amazon AWS og Google Cloud), trandisjonell byggautomasjon (Niagara mm.) og IoT-leverandører (Airthings, Distruptive Technologies etc.) kan dermed utveksle data via et felles knutepunkt istedenfor å opprette et spindelvev av integrasjoner som både må opprettes og vedlikeholdes.
For DNB NE som allerede har sine IT-systemer i Microsoft Azure, kan nå byggdata enkelt høstes inn fra brokeren og lagres side om side med data fra økonomisystem, leietakere, drift og forvaltingsystem etc.
Tredjepartstjenester som trenger å lese data (eksempelvis energioppfølgingssystem) kan også hente nødvendig data «live» direkte fra brokeren.
Morland sier at nå vil ett eller flere visualiseringsgrensesnitt (som ivaretar funksjonalitet som tidligere har ligget på lokalt administrasjonsnivå) ligge i skyen og være lett tilgjengelig fra hvor som helst, på hvilken som helst autorisert betjeningsflate (PC, mobil, nettbrett). Disse grensesnittene leveres ikke nødvendig vis av leverandørene av byggautomasjon og kan gjerne være grensesnitt som kombinerer byggdata med annen relevant data for gårdeier, driftere, renholdspersonale, leietakere og eller kanskje også investorer.
Standardisering av navngiving
Hva nå spør vi? Hvordan sikre at valgte løsninger forblir robuste og fremtidsrettede?
- Den største faglige utfordringen ligger i å strukturere data på en skalerbar og fremtidsrettet måte. Vi må standardisere navngivingen av emner (topics) for å sikre størst mulig fleksibilitet på tvers av systemene. Naming convention, (dvs navngivingen av all data) må følge standarder tilrettelagt for at alle typer systemer skal kunne tolke dem, helst «automagaisk» og ikke ved hjelp av manuelt oppsatte regelsett. Vi er vant med TFM i byggebransjen, men kanskje må vi se mer til IT-standarder eller hybrider for å optimalisere og standardisere datastrukturen. Brick Schema og Project Haystack er noe jeg personlig skal sette meg mer inn i for å finne ut om disse kan være mulig løsninger, kanskje i kombinasjon med TFM på et eller annet nivå, sier Morland.
- Vi fortsetter vår On going erfaringsinnsamling og utvikling i Markeveien. Vi gleder oss stort over hvor stabilt og godt systemet har fungert så langt og jobber allerede med å tilknytte flere bygg, runder Asbjørn Morland av med
Valgte systemløsning vil garantert bli gjenstand for mer og nærmere omtale i året som kommer. Dette blir det spennende å følge i tiden fremover. ITB Aktuelt vil følge opp.
Erlend Simonsen, teknisk direktør i DNB Næringseiendom AS.[/caption]- Vi ønsker å tilføre våre eiendommer ny funksjonalitet, nye verdier ved å supplere utprøvd teknologi med moderne og skybaserte IT løsninger. Bakgrunnen for dette er økte krav om energieffektivitet, rapportering på EUs taksonomi og plan for bærekraftig finans og ønsker fra leietagere om integrasjon av brukerapplikasjoner som gjør arbeidsplassene mer effektive og gjerne rimeligere i bruk. Oppgavene for nyttig og effektiv systemteknologi er mange og mangfoldige, sier teknisk direktør Erlend Simonsen i DNB Næringseiendom AS.
- Tradisjonell bygningsautomatisering med sine felt- og automatiseringsnivåer kan være krevende og kostbart å integrere med nye løsninger. Derfor prøver vi nå ut ny topologi og nye kommunikasjons-metoder for å oppnå full systemintegrasjon. Erfaringen så langt er lovende.
Tar ansvar for klima og miljø
DNB Næringseiendom er en fremtidsrettet og inkluderende eiendomsaktør som tar det grønne skiftet på alvor og som utvikler og forvalter bærekraftige kontorbygg, kjøpesentre og hoteller i Norge og Sverige.
- Vi er spesielt opptatt av å bidra til å redusere belastningen på miljø og klima, ved kontinuerlig å fremme nye adferdsmønstre, produkter, tjenester og tekniske løsninger som kan redusere CO2 utslippene. Miljø og klima er integrert i deres daglige drift. Leietakere deres skal oppnå en tilleggsverdi gjennom økt lønnsomhet og redusert miljøbelastning. Klimarisiko blir løpende håndtert. Våre bygg skal gi de beste kundeopplevelsene gjennom god service, smart bruk av teknologi og systematisk miljøarbeid, forteller Simonsen.
Saken fortsetter under bildet:
Fasaden på Markveien1.[/caption]Har engasjert gode rådgivere på flere fagområder
I Markeveien 1 blir fortløpende nye tekniske løsninger tilført etter hvert som nye funksjoner etterspørres og systemteamet finner ut hvordan dette kan utføres. Innovasjonstakten er stor.
Asbjørn Morland, AMTEK AS[/caption]I dette prosjektet samarbeider DNB Næringseiendom med AMTEK AS som tilbyr prosjekt- og byggeledelse på flere nivåer, men også teknisk rådgivning ved valg av teknologi.
- I AMTEK er vi spesielt opptatt av hvordan oppnå smarte bygg, og ivrer etter å hjelpe oppdragsgiverne til å ta rette valg i forhold til sine faktiske behov og fremtidsvisjoner, sier Asbjørn Morland som liker å kalle seg teknologinerd, glimt i øyet.
Innovasjon i Markeveien 1 - administrasjonsnivået
- I Markeveien 1 har vi som innleid ressurs sammen med ansatte i DNB Næringseiendom og andre partnere deltatt aktivt i utviklingsteamet av byggets nye og integrerte system, sier Morland.
Ved valg av systemarkitektur har teamet i sine valg vektlagt at DNB Næringseiendom skulle oppnå fullstendig eierskap til alle data som systemet genererer, og at integrasjon av 3 parts systemer og tjenester skulle kunne utføres enkelt, raskt og rimelig.
- Dette har vi absolutt oppnådd, utrykker en begeistret Morland.
- Systemet er som vi kjenner fra tidligere løsninger fortsatt delt i 3 nivåer, men det øverste nivået, administrasjonsnivået, er der den største innovasjonen ligger. Lokal BAS feltnivå og lokalt automatiseringsnivå autonomt, uavhengig med muligheter for lokal betjening. Oppgavene som her løses er blant annet lysstyring, romkontroll, energiovervåking, varme- og kjøleanlegg, ventilasjon og målinger av andre størrelser. Lokal betjening er opprettholdt for å sikre tilgang til systemene spesielt i utviklingsperioden. Dette bidrar til å muliggjøre innovasjon med liten risiko, påpeker Morland.
Han forteller videre at nettverket er hovedpulsåren i systemet og DNB NE har standardisert sine lokale nettverk (LAN) på hvert bygg og sydd de sammen på tvers av landet med et eget vidstrakt nettverk (WAN) mellom byggene. Sentralt i WANet er en felles tilkobling ut til internett og de eksterne tjenestene som ligger der. For utveksling av byggdata er kommunikasjonsprotokollen MQTT valgt grunnet effektivitet, sikkerhet og allsidighet. Alle undersentraler (klienter) på automasjonsnivå kommuniserer sine datapunkter som emner (topics) opp til et sentralt punkt i kommunikasjonshierarkiet, «brokeren». Tjenester i skyen opptrer også som klienter opp mot brokeren (feks. sensordata fra IoT-leverandører, værdata, energipriser etc). Alle klienter varsler brokeren om hvilke emner de ønsker å bli oppdatert på (abonnenter). Brokeren videresender alle oppdateringer på emner til alle abonnenter på hvert emne. Det hele er lynraskt, krever svært lite ressurser og båndbredde samtidig som trafikken er ende til ende-kryptert og dermed ivaretas nødvendig sikkerhet der andre tradisjonelle protokoller kommer til kort.
- IT-systemer (som Microsoft Azure, Amazon AWS og Google Cloud), trandisjonell byggautomasjon (Niagara mm.) og IoT-leverandører (Airthings, Distruptive Technologies etc.) kan dermed utveksle data via et felles knutepunkt istedenfor å opprette et spindelvev av integrasjoner som både må opprettes og vedlikeholdes.
For DNB NE som allerede har sine IT-systemer i Microsoft Azure, kan nå byggdata enkelt høstes inn fra brokeren og lagres side om side med data fra økonomisystem, leietakere, drift og forvaltingsystem etc.
Tredjepartstjenester som trenger å lese data (eksempelvis energioppfølgingssystem) kan også hente nødvendig data «live» direkte fra brokeren.
Morland sier at nå vil ett eller flere visualiseringsgrensesnitt (som ivaretar funksjonalitet som tidligere har ligget på lokalt administrasjonsnivå) ligge i skyen og være lett tilgjengelig fra hvor som helst, på hvilken som helst autorisert betjeningsflate (PC, mobil, nettbrett). Disse grensesnittene leveres ikke nødvendig vis av leverandørene av byggautomasjon og kan gjerne være grensesnitt som kombinerer byggdata med annen relevant data for gårdeier, driftere, renholdspersonale, leietakere og eller kanskje også investorer.
Standardisering av navngiving
Hva nå spør vi? Hvordan sikre at valgte løsninger forblir robuste og fremtidsrettede?
- Den største faglige utfordringen ligger i å strukturere data på en skalerbar og fremtidsrettet måte. Vi må standardisere navngivingen av emner (topics) for å sikre størst mulig fleksibilitet på tvers av systemene. Naming convention, (dvs navngivingen av all data) må følge standarder tilrettelagt for at alle typer systemer skal kunne tolke dem, helst «automagaisk» og ikke ved hjelp av manuelt oppsatte regelsett. Vi er vant med TFM i byggebransjen, men kanskje må vi se mer til IT-standarder eller hybrider for å optimalisere og standardisere datastrukturen. Brick Schema og Project Haystack er noe jeg personlig skal sette meg mer inn i for å finne ut om disse kan være mulig løsninger, kanskje i kombinasjon med TFM på et eller annet nivå, sier Morland.
- Vi fortsetter vår On going erfaringsinnsamling og utvikling i Markeveien. Vi gleder oss stort over hvor stabilt og godt systemet har fungert så langt og jobber allerede med å tilknytte flere bygg, runder Asbjørn Morland av med
Valgte systemløsning vil garantert bli gjenstand for mer og nærmere omtale i året som kommer. Dette blir det spennende å følge i tiden fremover. ITB Aktuelt vil følge opp.
