De tekniske installasjonene i yrkes- og formålsbygg og samspillet mellom disse krever høy faglig kompetanse, presisjon i utarbeidelse av tilbudsgrunnlag, stor lojalitet til detaljerte fremdriftsplaner og nøyaktighet ved uttesting og idriftsetting. Gode verktøy for dette er tilgjengelig.
Samlingen av norske standarder for utarbeidelse av tilbudsgrunnlag, prosjektering, utførelse, test, prøvedrift og drift de «neste 100 år» av Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner, ITB nærmer seg komplett. Standardene er hjelpemidler for realisering av byggeprosjekter, nye men også rehabilitering i offentlig og privat regi og teknisk drift i de kommende årene. Beskrivelsene er nylig revidert eller nye. Nytt av året er nye forelesere på Standard Online sine dagskurs og reviderte kursunderlag.
Samlingen av de aktuelle «ITB standardene» teller nå:
NS 3935:2019 Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) Prosjektering, utførelse og idriftsettelse som beskriver Partenes oppgaver og plikter for å oppnå tverrfaglighet/integrerte systemer
NS 3420-YB:2019 systemer for bygningsautomatisering og -sikkerhet som gir Struktur og kvalitet i tilbudsgrunnlagene
NS 6450:2016 Idriftsetting og prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner som beskriver når, av hvem og hvordan tester og prøvedrift skal gjennomføres for å føre frem til at prosjektene skal bli «riktig med en gang»
NS 6460:2020 Drift av tekniske bygningsinstallasjoner som omhandler hvordan bærekraftig drift og verdibevarende vedlikehold skal oppnås de "neste 100 år»
Arvid Skjold.[/caption]
Standardens fokus på funksjonelle bygninger og helhetlige løsninger samt oppgavene i de ulike fasene i prosjektene, rollefordelingen vektlegges mye.
Vellykkede prosjekter oppstår når byggherrene har utarbeidet presise tilbudsgrunnlag og når aktørene er beviste på sine oppgaver og roller.
Da blir gjerne prisingen bli korrekt og fremdriften i hht planene.
Om NS 6450 svarer Arvid og Espen
Espen Krossli.[/caption]
Her gjelder også viktigheten av en entydig forståelse om hva som er partenes plikter, i hvilke faser og rekkefølge oppgavene skal løses, viktigheten av mekanisk ferdigstillelse i hht til fremdriftsplan slik at andre aktører ikke blir forhindret i sine leveranser. Det er vesentlig at tester, testprosedyrer og prøvedrift utføres som avtalt-
Vi er opptatt av at aktørene gjennomfører leveransene som beskrevet og dokumenterer dette. Dokumenterte egenkontroller vil danne grunnlaget for å gå videre til neste fase. Vi ser dessverre for ofte at prosjektering, montasje/kobling og igangkjøring flyter i hverandre.
For både 3935 og 6450 er vi opptatt av at det lages detaljerte fremdriftsplaner med milepæler og at disse blir respektert. Vi ser for ofte at aktørene ikke gjennomfører etter planer som de selv har godkjent og at dette går utover neste oppgave eller aktør i kjeden av oppgaver.
Om NS 6460 svarer Tor-Egil
Tor Eigil Robertsen.[/caption]
Det er flott at det nå foreligger en norsk standard som kan være retningsgivende for vedlikehold av tekniske bygningsinstallasjoner. Det er fortsatt et betydelig avvik mellom de krav som settes og de ressurser som ofte legges ned i drift og vedlikehold av installasjoner. Dette gjelder både for økonomi og kompetanse.
NS 6460 er et godt verktøy for å samle drift- og vedlikeholds-ressursene mot et mål som skal ivareta byggeiers økonomiske og funksjonsinteresser så vel som samfunnets overordnede mål til bærekraft og miljø. Den bidrar til å plassere drift og vedlikehold som en viktig innsatsfaktor for å kunne ivareta både eier og leietaker/virksomhets behov for korrekte og stabile ytelser.
I tillegg inkluderer NS 6460 systemer for korrekt rapportering og peker på behovet for kontinuerlig forbedring. Spesielt ved implementering av «ny teknologi» og teknologi og løsninger som knytter byggherretjenesten/ytelsene sammen på en ny måte vil dette være verdifullt.
Standarden er tydelig på de overordnede målene i form fornøyde brukere/leietakere, god kontroll på eiers behov og ivaretagelse av samfunnsansvar.
Om NS 3420 YB svarer Kjetil
Kjetil Kolltveit.[/caption]
Den nye delen YB i 3420 hjelper rådgivere til å ta nødvendige valg for bl.a. å sikre god integrasjon mellom systemer som administrasjonsnivå og automatiseringsnivå.
Standarden er utformet slik at prisstrukturen for bygningsautomatisering gjenspeiler kostnadsbildet for leverandøren, ved at den skiller mellom utvikling av applikasjoner (programmering), implementering av identiske applikasjoner (kopiering).
Postgrunnlagene for tester legger til rette for at det spesifiseres hvilke tester som inngår i kontrakten, og hvilken rolle leverandøren skal ha i disse. Standarden skiller mellom deltakere og ansvarlige for tester, og gjør dermed at tilbudsgrunnlaget kan utarbeides iht. anbefalinger i NS 6450.
Alt i alt mange vesentlige betraktninger fra erfarne foreleserne/fagpersoner med sterke ønsker om å få bidra til å ferdigstille krevende byggeprosjekter rasjonelt, kostnadsgunstig og etter avtale. Dette til glede for brukeropplevelsene, bærekraftig økonomi og fremtidig klimautfordringer- ute så vel som inne.
Opplæringstiltak
Standard Online gjennomfører regelmessig dagskurs i nevnte standarder og vil iløpet av mars 2021 ha gjennomført kurs i alle 4 med god oppslutning og godt engasjement. Kursene inkluderer gjennomgang av standardenes hensikt og ordlyd, diskusjoner om anvendelse samt diskusjons-/gruppeoppgaver. Nytt av året er reviderte kursunderlag og nye forelesere. Flere kurs vil bli satt opp i mai, juni og til høsten. Kursene kan også tilbydes bedriftsinterne etter avtale.Nye forelesere
ITBAktuelt hat tatt en prat med de nye foreleserne Arvid Skjold fra GK, Kjetil Kolltveit fra Schneider Electric, Espen Krossli fra Viam Norge AS og Tor-Egil Robertsen fra Terob AS Arvid Skjold er utdannet siv.ing innen industriell elektronikk. Han har over 20 års erfaring innen byggautomasjon og tidligere industriautomasjon. Han har deltatt i utvikling av NS 3935 som medlem av Integra, i tillegg deltatt i komiteene for utvikling av NS 6450 og 3420 YB. Arvid er i dag fagansvarlig i GK Norge, divisjon byggautomasjon. Kjetil Kolltveit har over 10 års erfaring som rådgivende ingeniør og leverandør innen bygningsautomatisering. Han er i dag fagsjef i Schneider Electric Norge. Han har deltatt i utviklingen av NS 3420 del YB, og er i tillegg medlem av Standard Norge komiteen SN/K 025. Han er utdannet automatiseringsingeniør og har bakgrunn som automatiker. Espen Krossli har bred og tverrfaglig bakgrunn fra VVS bransjen, som håndverker, rådgiver (RIV), teknisk entreprenør og byggherre. Han er i dag daglig leder og senior prosjektleder hos Viam Norge AS.Vi spør foreleserne
Hva anser dere som det mest vesentlig i standardene? Hva vektlegger dere i de kursene dere nå foreleser i? Om NS 3935 svarer Arvid og Espen Arvid Skjold.[/caption]
Standardens fokus på funksjonelle bygninger og helhetlige løsninger samt oppgavene i de ulike fasene i prosjektene, rollefordelingen vektlegges mye.
Vellykkede prosjekter oppstår når byggherrene har utarbeidet presise tilbudsgrunnlag og når aktørene er beviste på sine oppgaver og roller.
Da blir gjerne prisingen bli korrekt og fremdriften i hht planene.
Om NS 6450 svarer Arvid og Espen
Espen Krossli.[/caption]
Her gjelder også viktigheten av en entydig forståelse om hva som er partenes plikter, i hvilke faser og rekkefølge oppgavene skal løses, viktigheten av mekanisk ferdigstillelse i hht til fremdriftsplan slik at andre aktører ikke blir forhindret i sine leveranser. Det er vesentlig at tester, testprosedyrer og prøvedrift utføres som avtalt-
Vi er opptatt av at aktørene gjennomfører leveransene som beskrevet og dokumenterer dette. Dokumenterte egenkontroller vil danne grunnlaget for å gå videre til neste fase. Vi ser dessverre for ofte at prosjektering, montasje/kobling og igangkjøring flyter i hverandre.
For både 3935 og 6450 er vi opptatt av at det lages detaljerte fremdriftsplaner med milepæler og at disse blir respektert. Vi ser for ofte at aktørene ikke gjennomfører etter planer som de selv har godkjent og at dette går utover neste oppgave eller aktør i kjeden av oppgaver.
Om NS 6460 svarer Tor-Egil
Tor Eigil Robertsen.[/caption]
Det er flott at det nå foreligger en norsk standard som kan være retningsgivende for vedlikehold av tekniske bygningsinstallasjoner. Det er fortsatt et betydelig avvik mellom de krav som settes og de ressurser som ofte legges ned i drift og vedlikehold av installasjoner. Dette gjelder både for økonomi og kompetanse.
NS 6460 er et godt verktøy for å samle drift- og vedlikeholds-ressursene mot et mål som skal ivareta byggeiers økonomiske og funksjonsinteresser så vel som samfunnets overordnede mål til bærekraft og miljø. Den bidrar til å plassere drift og vedlikehold som en viktig innsatsfaktor for å kunne ivareta både eier og leietaker/virksomhets behov for korrekte og stabile ytelser.
I tillegg inkluderer NS 6460 systemer for korrekt rapportering og peker på behovet for kontinuerlig forbedring. Spesielt ved implementering av «ny teknologi» og teknologi og løsninger som knytter byggherretjenesten/ytelsene sammen på en ny måte vil dette være verdifullt.
Standarden er tydelig på de overordnede målene i form fornøyde brukere/leietakere, god kontroll på eiers behov og ivaretagelse av samfunnsansvar.
Om NS 3420 YB svarer Kjetil
Kjetil Kolltveit.[/caption]
Den nye delen YB i 3420 hjelper rådgivere til å ta nødvendige valg for bl.a. å sikre god integrasjon mellom systemer som administrasjonsnivå og automatiseringsnivå.
Standarden er utformet slik at prisstrukturen for bygningsautomatisering gjenspeiler kostnadsbildet for leverandøren, ved at den skiller mellom utvikling av applikasjoner (programmering), implementering av identiske applikasjoner (kopiering).
Postgrunnlagene for tester legger til rette for at det spesifiseres hvilke tester som inngår i kontrakten, og hvilken rolle leverandøren skal ha i disse. Standarden skiller mellom deltakere og ansvarlige for tester, og gjør dermed at tilbudsgrunnlaget kan utarbeides iht. anbefalinger i NS 6450.
Alt i alt mange vesentlige betraktninger fra erfarne foreleserne/fagpersoner med sterke ønsker om å få bidra til å ferdigstille krevende byggeprosjekter rasjonelt, kostnadsgunstig og etter avtale. Dette til glede for brukeropplevelsene, bærekraftig økonomi og fremtidig klimautfordringer- ute så vel som inne.