Systemene bruke av driftsansvarlige ute på Undervisningsbygg sine 178 skoler rundt om i Oslo, serviceingeniørene sentralt - og andre som skal drive service kan få tidsbegrenset tilgang.

– Vi ønsker ”like” bilder på alle anlegg i vår portefølje, understreket Asmyhr på VVS-foreningens automasjonsseminar i desember. SD-anlegg må også kunne fjernstyres, og pålogging være mulig på alle plattformer.

– Vi må se parametere/data raskt og enkelt, ellers har vi ikke sjanse til å drifte effektivt, fastslår Asmyhr.

Egen merkemanual
Blant annet skal alle komponenter – for eksempel en vifte eller en varmegjenvinner - kalles det samme i alle anlegg.
– Når de ringer fra en skole og sier de har trøbbel med RT404, vet jeg med en gang at det er tilluft på aggregatet. Slik klarer vi å hjelpe til veldig fort, poengterer Asmyhr. Undervisningsbygg har derfor laget en egen merkemanual.
– Tverrfaglig merkesystem er et fint verktøy, men litt for bredt for oss. Vi har valgt å spisse den, forteller Asmyhr. Plassering er gitt ut fra kravspesifikasjon for tekniske anlegg. (www.fkok.no).

Enkle grep
Noen av skolene har veldig mange bygg. Et enkelt grep for å bedre brukervennligheten er derfor oversiktsfoto av byggene.
– Slike små ting forenkler driften, sier Asmyhr. Et annet enkelt grep er å fargekode plantegninger for å raskt å vise hvilke anlegg som forsyner hvilke rom i byggene. (se illustrasjon).


Luftfordelingsskjema kobles med plantegninger for enkelt å vise hvilke anlegg som forsyner hvilke rom. Kilde: Undervisningsbygg.

Fargekodet romstatus
Målet for Undervisningsbygg er behovsstyring av alle rom. Det kan bli mye å holde styr på i ett skjermbilde.
– Vi har valgt en fargekode med prosentvis avvik fra settpunkt. Slik får vi enkelt og greit oversikt over en skole. Og hvis det er problemer på et rom, kan vi gå inn der og sjekke, sier Asmyhr.


Romoversikt med fargekode som går fra 5 °C under settpunkt (blått) til 5 °C over (rødt). Illustrasjon: Undervisningsbygg.

SD-anlegget kan også på en oversiktlig måte vise detaljer for romstyring, med spjeldvinkel for tilluft/fraluft, temperatur, CO2-nivå og settpunktene for dem.

Riktige driftsparametere
Effektiv drift forutsetter også rask tilgang på viktige driftsparametere fra tekniske anlegg som ventilasjon.
 


ventilasjonsanlegg1.jpg
Skjermbilde for ventilasjonsanlegget på en skole. Kilde: Undervisningsbygg.

– Er dette bra nok? Nei! fastslår Asmyhr og begrunner det slik: Bildet viser ikke virkningsgrad på gjenvinner eller temperatur etter den. Tilluftstemperaturen er 11 °C – altfor kaldt i en garderobe. Pådrag på varmebatteriet er 100 %, men bildet viser ikke hvor varmt vannet er der.

– Hvis jeg sitter på kontoret og får spørsmål om hvorfor det er så kaldt, er det veldig lite å feilsøke etter. Gjenvinner kan være kaputt eller kanskje varmebatteriet ikke står i 100 %. Jeg ser utetemperaturen og vet at den løfter seg fra 1,4 til 11,4. Den ene kommer teoretisk i vifta, men jeg vet ikke hvor de andre 9 gradene kommer fra, forklarer Asmyhr.


ventilasjonsanlegg2.jpg
Skjermbilde for ventilasjonsanlegget på en skole – her med nok informasjon. Kilde: Undervisningsbygg.

Dette skjermbildet har derimot tilstrekkelig informasjon:
– Vi ser temperaturen inn (2,4 °C), lufta går gjennom gjenvinneren som går for fullt og løfter temperaturen til 16,2 °C – 14  °C er bra. Varmebatteriet gir et bittelite pådrag – 9 %, og det ser riktig ut, konkluderer Asmyhr. Motsatt vei er det også nok informasjon; bildet viser at anlegget trekker ganske mye energi ut av lufta over gjenvinneren.

Ligger i krav-spek
Løsningen som vist nederst, ligger i Undervisningsbygg sin kravspesifikasjon.
– Hvis vi ikke spesifiserer det, får vi skjermbilder som det øverste av disse to, sier Asmyhr. Det øverste anlegget er egentlig ferdig, men ikke levert i henhold til spesifikasjonen.
– De jobber med å få opp resten, opplyser Asmyhr.

Han tror det etter hvert blir enklere å få anleggene slik Undervisningsbygg ønsker.
– Jo bedre vi blir på dette, jo bedre må alle de vi har rammeavtale med, lære seg dette. Da møter de det daglig. Når alle snakker om det samme, blir alt blir enklere – med FDV, garantioppfølging og serviceoppdrag, tror Asmyhr.