Bruker erfaring med solenergi og batterier fra Svalbard og Sydpolen

Etter flere år med høye material- og transportkostnader falt modulprisene kraftig i et marked med betydelig overskuddstilbud, noe som opprettholdt solcellers konkurranseevne selv om strømprisene sank etter historiske topper i 2022. Men hvor langt er Norge kommet med omstillingen?

– Det har skjedd veldig mye innen solenergi og batterier siden jeg begynte å studere i 2010. Da var det lite solenergi både på verdensbasis og i Norge, før både solenergi og etter hvert batterier skjøt fart. For min del var det Tesla-batteriet i Hornsdale, Australia installert i 2017 som virkelig satte store batterier på kartet. I dag er batterier blitt en viktig og sentral del av «det nye» kraftsystemet med fornybar energi, sier Håkon Duus, solenergi- og batterispesialist i Mulitconsult. Han har en mastergrad i elkraft-teknikk fra NTNU og har tidligere erfaring fra NVE og Smart Innovation Norway.

Hornsdale Power Reserve er på 194 MWh og har som formål å stabilisere nettfrekvensen og bidra til å opprettholde stabil kraftforsyning lokalt i Australia. 

– I Australia har det vært tilfeller hvor store tradisjonelle kraftverk har hatt utfall og batteriet har beholdt nettfrekvensen. Batterier brukes også i stor grad i det europeiske kraftsystemet, særlig inn mot de regulerte reservemarkedene, Fast Frequency Reserve (FFR) og Frequency Containment Reserve (FCR), samt i intradag-markedene.

Duus har vært involvert med den pågående energiomstillingen på Svalbard siden 2018.

– Energiomstillingen på Svalbard er kompleks, og tar tid. Men det vi så i analysene våre, var at uansett fremtidig energisystem, ville det alltid være behov for et batteri, så vi begynte med dette. Batteriet optimaliserer driften av øvrige energikilder, samtidig som det holder stabil frekvens og spenning. Litt det samme som i Australia bare i mindre skala. Det begynte med at vi så på ulike løsninger for et nytt energisystem med bruk av mindre fossil energi, spesielt fra kullkraftverket som ble stoppet i oktober 2023. Vi hadde da jobbet fra 2019 med å få på plass et batteri på 8 MWh som stod klart.

– I tillegg til eksisterende dieselgeneratorer som bærebjelker er det også satt opp flere solcelleanlegg på tak i Longyearbyen. Vi har gått fra kull og diesel til solenergi, batterier og diesel. Bare fra kull til diesel får vi en reduksjon på omtrent 50 prosent av CO2-utslippene. Batteriene hjelper også dieselgeneratorene til å ha bedre virkningsgrad. Det blir som en hybridbil hvor batteriet hjelper dieselgeneratorene til å ligge på et optimalt driftspunkt.

– På solkraft er det installert en effekt på omtrent 1.5 MW, en liten del av totalenergien. Men siden energi er dyrt på Svalbard er det lønnsomt, og man får god utnyttelse om sommeren da solen skinner hele døgnet. Systemet har fungert veldig bra, og jeg har fått vite fra Svalbard Energi at det ikke vært strømavbrudd siden batteriet ble installert, noe som ikke var uvanlig tidligere. Batteriet har altså bidratt til bedre og mer stabil spenning og nettkapasitet.

– Et annet eksempel er batteriene til Arva, tidligere Troms kraftnett, utenfor Husøy på Senja. Der er det et fiskefordelingsmottak som er avhengig av stabil kraft. Det er mye vær i Nord-Norge og man kan får spenningsfall i nettet. Det ble derfor høsten 2021 plassert et batteri med 2 MWh lagerkapasitet som kan opprettholde strømforsyningen til hele Husøy ved utfall i nettet. På denne måten kan man sikre bedre drift for næringsliv, og øke lokal verdiskapning. Jeg var litt involvert i begynnelsen, men har ikke fulgt prosjektet videre selv, annet enn oppdateringer fra Arva fra tid til annen.

Han har også jobbet med forskningsstasjoner uten tilgang på strømnett og avsidesliggende strømnett. 

– Vi har jobbet mye med forskningsanlegget Troll på Sydpolen. Der har vi vært inne i flere faser med Statsbygg for å se på å overgangen fra dieseldrevet forskningsstasjon til en med fornybare energikilder. Vi har jobbet i flere runder og har kommet frem til et hybrid elektrotermisk energisystem. I utgangspunktet er det mye oppvarming og smelting av vann. Vi bruker derfor avkastvarme fra dieselgenerator eller direkte oppvarming og lagrer den i termiske batterier som er billigere og enklere enn elektriske batterier. VI har også solkraft og vindkraft og naturligvis en del dieselgeneratorer. Det er vanskelig å komme seg unna dieselgeneratorer på Sydpolen, eller på steder med lengre mørkeperioder eller lite vind. Statsbygg skal nå i en detaljfase hvor det skal planlegges hvordan det skal bygges. 

– Vi vet allerede hvordan solceller fungerer der nede, og har gjort mange tester og undersøkelser som tilsier at anlegget skal fungere, selv under de ekstreme klimapåkjenningene på Sydpolen, sier han. 

Duus mener mye av den samme teknologien kan overføres til norsk eiendomsbransje.

– I utgangspunktet snakker jeg om isolerte energisystemer som skal klare seg selv. Men med dagens priser har også næringsparker interesse av lokalt produsert energi, både for å spare penger i en presset kraftsituasjon, men også fordi det tilknyttes lite nytt forbruk. Vi bruker derfor mye av den samme tilnærmingen for å forstå eiendomsbransjens behov og krav. 

– Et eksempel er Eidos Eiendomsutviklingen i forbindelse med Fjordbyen, mellom Lier og Drammen, hvor det skal bygges bolig og næringstomter. Der gjorde vi en større utredning for å redusere lokalt energibehov og maksimere mengden energi fra lokale ressurser. Et veldig spennende og gøy oppdrag. 

– Mange andre næringsaktører som Asko, Coop, Rema 1000 og andre som har store takflater og kjølelagre, er ofte langt fremme på solenergi. Mye av næringen har vært fremoverlent i mange år, og kanskje levert mer enn offentlige krav. Det har vært gøy å jobbe med solenergi, mye fordi man ser at det er penger i det, og at det private næringslivet også skjønner det og satser.

– Men når rentene går opp avtar interessen for solenergi. Det er lange investeringer som kan ta over 10 år å nedbetale med normale kraftpriser, og da blir ofte andre tiltak og investeringsobjekter mer attraktive. Solenergi har derfor dabbet litt av de siste årene, noe det er flere forklaringer på.

Han peker på høyere priser i reservemarkedene i Sverige og Danmark som en forklaring på hvorfor batterier er mer utbredt der.

– I Tyskland bygges det veldig mye solkraft sammen med batterier. Der er det store variasjoner i dagspriser og gode incentiver for å installere batterier. Dette har vi ikke i Norge, og vi har i tillegg lavere priser på markedene for FFR og FCR på grunn av vannkraft. Samtidig ser vi fallende batteripriser og økt behov for mer fleksibilitet også her i Norge. Utviklingen vil bli spennende i årene som kommer, sier han.

Duus mener det er bra med kompetanse på solenergi og batterier i Norge, men at det fortsatt er behov for opplæring.

– Solenergi er fortsatt relativt nytt, og det er fortsatt et opplæringsbehov. Multiconsult holder derfor en del kurs sammen med bransjen for å sørge for bedre installasjoner. Vi har gjort dette mye på solenergi, og gjør nå det samme med batterier. Når det var en veldig store økning i solcelleinstallasjoner fra rundt 2020 ble det ekstra viktig å ta ansvar for å skape gode installasjoner, og i en periode lå en del batteri-installasjoner foran standardene.

Hva mener du vi kan gjøre for å øke utbredelsen av solenergi og batterier?

– Mange velger bort solenergi og batterier fordi det fortsatt er relativt dyrt, og da særlig batterier, som fortsatt er et spesialverktøy for bestemte anlegg. I Sverige har man hatt mindre regulerbar energi sammenlignet med Norge, som har gjort batterier veldig attraktivt. Etter hvert som man spiser av reserven i vannkraft, kan vi komme til et punkt hvor prisene går opp i reservemarkedene, som gjør batterer mye mer lønnsomt enn det er i dag. Dette har vært en driver i Sverige og man har fått inn nok batterier slik at Sverige er på samme nivå som Norge, en interessant utvikling å følge.

– Nå har vi fått en bedre delingsordning for borettslag og næringsparker, men den skulle ha kommet for lenge siden. Vi trenger også bedre incentiver for store bygg, næringsbygg og andre bygg med store tak. Solenergi bør produseres der den brukes, og vi får samtidig utnyttet nedbygd areal. Det er derfor synd at solceller kuttes for å redusere investeringskostnader på bygg.

– Jeg tror likevel at vi vil se mye mer solkraft i årene som kommer. Ifølge Wood Mackenzie forventes det nesten 5.5 TW installert solkapasitet i 2033. Til sammenlikning er den totale installerte produksjonskapasitet fra alle energikilder i verden i dag drøyt 8.8 TW. Så det er ingen tvil om at dette blir stort. Selv om det går sakt i Norden går det fort i resten av verden, og solceller sammen med batterier er mange steder basisen i kraftsystemet. 

– Vi må tilpasse oss en ny virkelighet hvor solceller og batterier dominerer kraftmarkedene. Det krever at vi tenker på en annen måte enn tidligere, avslutter Duus