Erling Hvidsten i Hamstad AS mener det er ikke alltid lett å oppfylle alle forventninger, å forstå alle tilbudsgrunnlag, å samarbeide på tvers av entreprisegrenser, og å levere feilfritt når det samtidig mangler 12 uker byggetid. Tekst: Arne Eggen
- Det er ikke alltid så lett å oppnå de funksjonene og ytelsene i nærings-/formålsbygg som brukerne ønsker seg.  Å oppnå korrekt Inneklima, temperatur, luftkvalitet og energieffektivitet er ofte vanskelig, å få til dørmiljøene med ønsket adgangskontroll krever sitt, solavskjerming med samspill mellom styringer og mekaniske innretninger krever gode og korrekte beskrivelser, klare grensesnittavklareringer mellom både tekniske systemer og kontrakter og tilstrekkelig tid til å gjøre gode jobber, sier Erling Hvidsten i Hamstad AS til ITBaktuelt. - Når teknikken skal integreres for å oppnå mest mulig funksjonalitet, bærekraftige og klimavennlig løsninger på kort tid, og til en forutsigbar pris, blir det fort krevende. Høy kompetanse i alle ledd blir en forutsetning for suksess, fastslår han. ITBAktuelt har snakket med Erling Hvidsten i Hamstad AS for å få hans betraktninger om bransjens utfordringer. Erling er utdannet innen teknisk kybernetikk og har over tyve års erfaring som systemintegrator, utvikler av bl.a. Piscada BAS, prosjektutvikler og ITB ansvarlig, i tillegg har han studert ledelse ved BI. Spesielt brenner Hvidsten for mer fagkunnskap innenfor automasjon og bedre prosesser i yrkes/formålbygg.

Erlings betraktninger – rett på sak

- Det finnes ingen hurtig kur eller magisk formel for å løse utfordringene knyttet til integrerte tekniske bygningsinstallasjoner - ITB.  Personlig så synes jeg det er trist når de utfordringene bransjen har, verbalt overøses med flotte ord som IoT, Big data, kunstig intelligens. Det er mye flott som predikeres, og jeg får assosiasjoner til noen som forsøker å selge en vidunder-slankepille på TV shop, ytrer han. - Hva skal så til for å løse utfordringene knyttet til ITB? - Det er mange veier til Roma, med korrekt fagkompetanse og godt team-lederskap. Erling Hvidsten i Hamstad AS.[/caption] - Når jeg sitter med ITB- ansvar så mener jeg at min viktigste oppgave er å få det beste ut av det tekniske teamet som er valgt som prosjekterende rådgivere og tekniske entreprenører. La de tekniske entreprenørene levere det de er best på, og hjelp heller til med å finne felles multiplum imellom byggherrens behov og det tekniske entreprenører er best på. Vi må spille hverandre bedre, sier han. - Kontrollbasert ledelse, ledelse ved avvik, splitt og hersk er noe vi har god vitenskapelig støtte på at virker mot sin hensikt. Innenfor ITB, så må ikke ledelsesfaget undervurderes da dette er et eget fagfelt på linje med mye annet. I tillegg vil det for meg i en ITB-rolle være viktig å hjelpe til med å tilrettelegge for at alle får en god og helhetlig oversikt av de tekniske anleggene tilpasset sitt fagfelt. - Den tekniske fagkunnskapen hos ITB-ansvarlig bør besitte trenger ikke alltid være ned i detaljene på alle de tekniske fagene, men inneha god oversikt over prosessene og funksjonene til alle fag, fastslår han.

Meld deg på ITBaktuelts nyhetbrev her

Automasjon er et stort og bredt fagområde

Hvidsten påpeker at automasjon er et stort og bredt fagområde, bestående av mange felt, slik som måleteknikk og instrumentering, reguleringsteknikk, elektro-, analog- og digital-teknikk, programmeringsteknikk, prosessteknikk, brukergrensesnitt og andre fag. - Jeg tror generelt sett at flere automatikere med fordel kunne øke sin kompetanse innen prosessteknikk som VVS, samt trene litt mere på å lage bedre brukergrensesnitt rettet mot driftspersonell. - Jeg tror også at om vi gjør små forbedringer i alle ledd, så vil dette ha en forsterkende effekt dersom endringene er knyttet til kompetanse. En god start ville være å få de tekniske beskrivelsene til å korrespondere, spesielt med beskrivelsene til byggautomasjon. Ofte heler beskrivelsene innen byggautomasjon over i den litt komiske verden, der mye ikke hører sammen eller lar seg kombinere med absolutte krav og begreper som blandes sammen. Mange aktører er svake på terminologi – ord og uttrykk blandes ofte sammen og misforståelser oppstår, poengterer Hvidsten. - Dette vil si at vi må starte kompetanseløftet med RI Byggautomasjon. Det vil si å starte med beskrivelser som er korrekte, enkle og med tydelige krav til kvalitet på utført arbeide, brukervennlighet og overordnet prosessfunksjoner.

Avgjørende avklareringer

- Rådgiver bør i større grad involveres tidligere i prosjektgjennomføringen. Når jeg sitter som teknisk entreprenør så er første prioritering å innkalle til møter med RIV og RIE. Vi tar for oss dokumentasjon og jeg spør; kan du forklare meg hva du har tenkt her, og hvordan dette skal fungere? - Disse avklaringene er avgjørende for å få til gode løsninger! Han sier videre at det neste er å involvere drifter av bygningen for å skape større bevissthet rundt drifters faktiske behov og ønsker. Så vil han kontakte alle tekniske entreprenører og høre hvordan de har forstått oppgaven. - Altså, jeg engasjerer meg, tydeliggjør han. - Når jeg sitter som ITB-ansvarlig så gjør jeg samme øvelse og legger til rette for og støtter opp under det samme. Jeg ønsker normalt å involvere rådgivere med i de integrerte testene og i starten av driftsperioden. Dette også når systemleverandørene/entreprenørene har ansvaret for dette i sine leveranser. Rådgivere vil kunne tilføre nyttig kunnskap til entreprenører og drifter, i tillegg vil rådgivere få svært nyttige tilbakemeldinger som kan være med på å forbedre arbeidet i neste prosjekt. De norske standardene NS3935 og NS6450 er gode ITB-verktøy som beskriver oppgaver, ansvarsforhold, hvem gjør hva og når – partenes oppgaver. Jeg anbefaler på det sterkest at omfang og ytelser i tilbudsgrunnlaget beskrives prosjektspesifikt slik at de kan løftes inn i kontraktene. La gjerne alle typer tester bli prisbærende – da kan tilbudene letter sammenlignes, sier Erling Hvidsten i Hamstad til slutt.

Erlings betraktninger – oppsummert

  • Stikkord for ITB-ansvarlig er, lytt til tekniske fag og drifter, led og tilrettelegg.
  • Byggautomasjon bør være en egen entreprise og ikke ligge under ventilasjon eller andre tekniske fag. Byggautomasjons-løsningene utgjør intelligensen i bygningene sammen med stadig mer «smarte løsninger» og bør ikke handles på billigsalg. Billig betyr i sin opprinnelse simpelt.
  • Automatikk og byggautomasjon er et omfattende, tidvis også et komplekst fagområde. Man bør altså ikke ta lett på faget, hverken i rekruteringen samt sørge for kompetansehevingen i alle ledd.
  • For en ITB-ansvarlig, rådgiver eller leverandør er det spesielt to sentrale kompetanseområder som gjelder. God valid ledelse samt fagkompetanse rundt byggautomasjon og prosessene byggautomasjon skal styre.
  • Det må fokuseres enda mer på ledelse innen fagområdet ITB, der ITB sørger får å få det beste ut av alle tekniske fag og ikke nødvendigvis tvinge igjennom en beskrevet løsning som ingen klarer å løse tilstrekkelig. ITB bør altså i større grad sees på som et teknisk ledelsesfag. Splitt og hersk, trusler og kun fokus på absolutte krav er ikke en god lederfilosofi.
  • ITB bør i større grad involver driftsansvarlige slik at teknisk gruppe sammen kan få til de beste løsningene innenfor byggherrens forventninger og ønsker.
  • Det finnes mange tilgjengelig gode tips og verktøy. Bransjen har de senere årene utviklet flere norske standarder for hvordan arbeid med ITB-arbeidet skal utføres. Disse bør tas i bruk for raskere gjennomføring, forutsigbart, kostnadseffektivt og «Riktig med en gang» til glede for alle aktørene og klima.
  • Sørg for at de inngås avtaler/kontrakter som er mer tydelige på forventninger, ansvarsforhold og grensesnitt slik at ansvar ikke pulveriseres. Informer de som skal utføre arbeid konkret om hva de skal gjøre og innen når. Milepælsplaner er avgjørende når hver arbeidsoperasjon er helt avhengig at andre har gjort sitt etter hverandre i henhold til en plan.
  • Sørg for å spille hverandre gode.

Meld deg på ITBaktuelts nyhetbrev her


Skreddersyr toppsystem sammen med PowerTech Engineering

Roger Pettersen (th)og Steinar Løvstad, henholdsvis avdelingsingeniør og overingeniør ved Eiendomsdrift i Lillestrøm kommune. - Det skal ikke være logikk i et SD-anlegg. Det skal være klare skiller mellom automatikk, SD-anlegg og toppsystem.[/caption]