Dette er et av de største solcelleanleggene i regionen. Her produseres det over 230.000 kilowatt timer i året med ren solenergi. Det tilsvarer årlig strømforbruk til mer enn 14 eneboliger. Vi er omtrent selvforsynt fra april til september, innleder Ole Petter Fiære, produktsjef innen solenergi hos elektrogrossisten Berggård Amundsen & Co.
Det er hos elektrogrossisten Berggård Amundsen hvor 1050 solcellepaneler samspiller med gjenbrukte elbil-batterier fra Nissan Leaf.
Økende etterspørsel etter energilagring
Fiære forklarer at det har vært en massiv etterspørsel etter solcellepaneler de siste årene. I fjor solgte bedriften om lag 12.000 solcellepaneler. Fremover tror han batterier vil bli viktig for eiere av solcellepaneler.
Mange produserer i dag solstrøm uten mulighet for å lagre energien. I årene fremover vil lønnsomheten i solproduksjonen i større grad avhenge av hvorvidt man har mulighet til å lagre energien, sier Fiære, og fortsetter:
Stadig flere får øynene opp for nettopp dette. Vi opplever en økende etterspørsel etter løsninger for energilagring.
I tillegg til solcellene på taket har Berggård Amundsen montert 8,8 kWp solceller i fasaden ved gjesteparkeringen, hvor det også står fem elbilladere.
Med totalt 40 elbil ladere på bygget, så vi det helt naturlig å installere to intelligente batteripakker som lagrer solstrømmen vi selv produserer. Det innebærer at man kan lade elbilen med ren solenergi, sier Fiære, og fortsetter:
Med et eget inverterrom kan vi også vise våre besøkende hvordan hele solinstallasjonen er bygget opp, fra panelene på taket til AC kabelen inn i tavla.
Han mener kunnskap om kombinasjonen sol, elbillading og energilagring vil være et konkurransefortrinn i årene som kommer.
Det er viktig for oss å ha inngående kjennskap til energilagring fordi det kommer til å bli viktigere og viktigere i årene fremover. Batteriene vi har hos oss, har tidligere vært i elbiler av typen Nissan Leaf dette er altså et godt eksempel på gjenbruk og sirkulær økonomi, forklarer Fiære.
Batteripakkene er levert av energistyringsselskapet Eaton som samarbeider med Nissan om gjenbruk av elbilbatterier. Batteriene som støtter solproduksjonen hos Berggård Amundsen kalles Eaton xStorage Home og har en total kapasitet på 8,4 kWh.
Norge er et viktig testmarked for denne type løsninger. Vi har kommet langt i elektrifiseringen av samfunnet, og batterier gir oss en fleksibilitet som blir stadig viktigere når en større andel av energien i verden kommer fra fornybare kilder, sier Jon Helsingeng, administrerende direktør for Eaton i Norge.
Helsingeng støttes av Fiære:
Energilagring kan bidra til at det ikke blir nødvendig å bygge nye trafostasjoner. Sol med batterilagring kan senke belastningen i strømnettet, slik at nettoppgraderingen ikke blir like nødvendig, uttaler Ole Petter, og viser til at
NVE (Norges Vassdrag- og energidirektorat) anslo i fjor at det vil investeres ytterligere 135 milliarder kroner de neste ti årene for å oppgradere strømnettet.
Nye regler kan skape «batteri-boom»
Etterspørselen etter batterier vil skyte fart når det innføres «rushtidsavgift på strøm», mener solcelleekspert Fiære.
Den virkelig store gevinsten fra batteripakkene vil komme når det om kort tid innføres «rushtidsavgift på strøm». Enkelt forklart blir det dyrt å bruke mye strøm samtidig på morgenen og rett etter jobb. Dersom man kan hente opp strøm fra et batteri for å unngå denne «rushtidsavgiften» vil man kunne redusere strømregningen betraktelig.
«Rushtidsavgiften» Fiære sikter til kalles effektbaserte tariffer på fagspråket. Det er NVE som har kommet med forslaget om å endre hvordan privatpersoner betaler for strøm. Avgiften gjelder allerede for virksomheter. Formålet er å jevne ut strømforbruket i tid, og unngå strømtopper. Forslaget er i dag ute på høring.
Energilagring gjør det enklere å utnytte fornybare energikilder, sikrer fleksibilitet og kutter topper i strømforbruket disse faktorene danner grobunn for at flere vil investere i energilagring i årene fremover. Det gjelder alt fra bedrifter og privatpersoner til nettselskapene som leverer strømmen vår. Mulighetsrommet for teknologien må utforskes videre, avslutter Jon Helsingeng.
