Strøm, en forutsetning for det grønne skiftet nå som vi alle skal kjøre elbil og skape fremtidens smartbygg. Men hvordan holder du egentlig forbruket lavt og komforten høy? Slik setter du strømregninga i sjakk-matt!
Strøm betyr varme i bygget, god ventilasjon, varmt vann, lys og en kaffetrakter i flittig bruk. Det er en forutsetning for at teknikken er operativ og gir et godt inneklima. Og til det trenger vi mye strøm.
Mens ekspertene spår rekordhøye strømregninger, nærmere en fordobling av det vi er vant til, ser det ut til at mange kanskje må forberede seg på en tørr og trist høst sånn rent strømmessig hvert fall. Og nå blir det kaldere, da jobber varmekildene litt hardere.
Samspill er alfa og omega for regninga
Skal du unngå at strømregninga løper løpsk gjelder det å avdekke strømtyvene, og holde kontroll på lastene.
Kontroll på samspillet mellom kjøling og varme, og automatikken for øvrig, er gull verdt når det kommer til regninga. Slik kan du forhindre at driften av de forskjellige varme- og kjølekildene i lokalet jobber mot hverandre, og kaster energi rett ut vinduet, sier Ståle Eriksen i IWMAC, og legger til at mange selvfølgeligheter ikke oppdages, før det er for sent:
Skal du følge opp manuelt gjelder det å ha tunga rett i munnen, og huskelista er ofte lang. Legger du opp styring i skyen av alle de forskjellige systemene, trenger du ikke bekymre deg for at du kjører Air condition og kjøling når det er 20 ute, eller at et varmeelement eller snøsmelteanlegg står på midt på sommeren.
Strømtiltak som funker
Med logikk og fastsatte grenseverdier kan systemet tolke driftsinformasjonen som kommer inn, og endre temperaturer, starte og stoppe utsyr og flate ut effektkurvene. Før du i det hele tatt ville ha oppdaget det selv.
Så skal du sette inn tiltak som har en betydning for bunnlinja, trenger du å vite det i tide.
Vi setter opp regler som gjør at alle tilkoblede tekniske systemer kan arbeide smartere for å optimalisere, effektivisere og proaktivt varsle om justeringer som kan spare energi. Det gir direkte besparelser på regninga, forteller Eriksen.
Mange bekker små gir en stor å
Brukstid og hvor energikrevende det tekniske utstyret er, vil selvfølgelig påvirke hvor mye strøm du må bruke. Men hvis du ikke er bevisst energiforbruket vet du ikke om du kan forbedre deg, eller om du underpresterer.
For elektriske apparater er det ofte selve oppvarmingsprosessen som drar strøm, heldigvis går det ikke lang tid før vannet og kaffen er klar. Andre småting, som at lyset er slukket når det er lyst ute, at overskuddsvarmen fra kjølemaskinen brukes til oppvarming istedenfor elektrisitet, og en form for tids-/behovs- eller YR-styring på ventilasjonen kan også bidra i å stoppe sluket.
Det trenger ikke å bare handle om det heller. Smart styring av anlegget vil også lette på jobben for alle driftsteknikere i bygget. Da kan man avdekke feil raskere, og bruke tiden på andre viktige oppgaver.
Og med energieffektiv styring vil du fortsatt få et varmt og godt bygg midtvinters, uten store bekymringer for regninga. Så kan du forhåpentligvis la ullgenseren ligge i skuffa litt lengre også, avslutter Eriksen.
Strøm betyr varme i bygget, god ventilasjon, varmt vann, lys og en kaffetrakter i flittig bruk. Det er en forutsetning for at teknikken er operativ og gir et godt inneklima. Og til det trenger vi mye strøm.
Mens ekspertene spår rekordhøye strømregninger, nærmere en fordobling av det vi er vant til, ser det ut til at mange kanskje må forberede seg på en tørr og trist høst sånn rent strømmessig hvert fall. Og nå blir det kaldere, da jobber varmekildene litt hardere.
Samspill er alfa og omega for regninga
Skal du unngå at strømregninga løper løpsk gjelder det å avdekke strømtyvene, og holde kontroll på lastene.
Kontroll på samspillet mellom kjøling og varme, og automatikken for øvrig, er gull verdt når det kommer til regninga. Slik kan du forhindre at driften av de forskjellige varme- og kjølekildene i lokalet jobber mot hverandre, og kaster energi rett ut vinduet, sier Ståle Eriksen i IWMAC, og legger til at mange selvfølgeligheter ikke oppdages, før det er for sent:
Skal du følge opp manuelt gjelder det å ha tunga rett i munnen, og huskelista er ofte lang. Legger du opp styring i skyen av alle de forskjellige systemene, trenger du ikke bekymre deg for at du kjører Air condition og kjøling når det er 20 ute, eller at et varmeelement eller snøsmelteanlegg står på midt på sommeren.
Strømtiltak som funker
Med logikk og fastsatte grenseverdier kan systemet tolke driftsinformasjonen som kommer inn, og endre temperaturer, starte og stoppe utsyr og flate ut effektkurvene. Før du i det hele tatt ville ha oppdaget det selv.
Så skal du sette inn tiltak som har en betydning for bunnlinja, trenger du å vite det i tide.
Vi setter opp regler som gjør at alle tilkoblede tekniske systemer kan arbeide smartere for å optimalisere, effektivisere og proaktivt varsle om justeringer som kan spare energi. Det gir direkte besparelser på regninga, forteller Eriksen.
Mange bekker små gir en stor å
Brukstid og hvor energikrevende det tekniske utstyret er, vil selvfølgelig påvirke hvor mye strøm du må bruke. Men hvis du ikke er bevisst energiforbruket vet du ikke om du kan forbedre deg, eller om du underpresterer.
For elektriske apparater er det ofte selve oppvarmingsprosessen som drar strøm, heldigvis går det ikke lang tid før vannet og kaffen er klar. Andre småting, som at lyset er slukket når det er lyst ute, at overskuddsvarmen fra kjølemaskinen brukes til oppvarming istedenfor elektrisitet, og en form for tids-/behovs- eller YR-styring på ventilasjonen kan også bidra i å stoppe sluket.
Det trenger ikke å bare handle om det heller. Smart styring av anlegget vil også lette på jobben for alle driftsteknikere i bygget. Da kan man avdekke feil raskere, og bruke tiden på andre viktige oppgaver.
Og med energieffektiv styring vil du fortsatt få et varmt og godt bygg midtvinters, uten store bekymringer for regninga. Så kan du forhåpentligvis la ullgenseren ligge i skuffa litt lengre også, avslutter Eriksen.
