Med dette som mål, tester forskere ved SINTEF ut ørsmå nanokuler som isolasjonsmateriale, setter elektrisk spenning på vindusglass og fasader for å drive energiinnsparing, og utvikler solceller som ikke is og snø skal feste seg på, skriver Gemini.no, forskningsmagasinet fra NTNU og SINTEF.

Forskningssjef Susie Jahren og forskningsleder Petra Rüther leder den strategiske satsingen til SINTEF på framtidens byggematerialer. De forteller at samtidig som det ligger store markedsmuligheter i å gjøre bygg mer miljøvennlig og mindre karbontrengende, er byggebransjen ganske tradisjonell og ikke i stand til å betale for framtidsforskning.

-Det strategiske løpet vi kjører mellom SINTEF Byggforsk og SINTEF Materialer og kjemi, gjør at vi kan være i stand til å hjelpe bransjen med å utvikle seg og få et løft, sier de.

-Forskerne våre tar for seg spenstige ideer om nyutvikling. Så sjekker vi om dette kan ha livets rett ut fra kost/nytte og miljø-hensyn.

– Målet er å lage et materiale med lav varmeledningsevne. Når gassmolekyler treffer hverandre, overføres det energi dem imellom. Hvis porene i et materiale er små nok, for eksempel under hundre nanometer, vil molekylene oftere treffe veggen i en pore enn et annet gassmolekyl. Dermed vil ledningsevnen i gassen gå ned. Jo mindre porer, dess lavere ledningsevne i gassen, sier SINTEF-forsker Bente Gilbu Tilset.

Hun er med i et team som forsøker å lage superisolasjon ved hjelp av bittesmå nanokuler.

– Målet er å lage et materiale med lav varmeledningsevne. Når gassmolekyler treffer hverandre, overføres det energi dem imellom. Hvis porene i et materiale er små nok, for eksempel under hundre nanometer, vil molekylene oftere treffe veggen i en pore enn et annet gassmolekyl. Dermed vil ledningsevnen i gassen gå ned. Jo mindre porer, dess lavere ledningsevne i gassen..

Mens vanlige varmeisolasjonsmaterialer som for eksempel mineralull, har en ledningsevne på 35 milliwatt per meter, kan nanokuler ha en ledningsevne helt ned til cirka 20. Dette er lavere enn ledningsevnen for luft. Foreløpig lages kulene bare i pulverform, men drømmen er å sette dem sammen som fleksible matter.

Nanoisolasjonsmaterialer som dette kan dermed redusere isolasjonstykkelsen betydelig i framtiden Mattene vil sannsynligvis bli dyrere enn vanlige Glavamatter, men vil være gunstige der man må spare plass – som i verneverdige bygg der muligheten for fasadeendringer er begrenset. De kan også passe godt som isolasjonsmatter i oljerør og i industritanker, skriver Gemini.no.

I årene framover vil solceller ikke befinne seg lenger i paneler på vegg eller tak. De vil bli integrert i takplater og fasadematerialer. Det vil spare folk for byggematerialer og arbeidskostnader, og merkes positivt på strømregninga.

I prosjektet “Bygningsintegrerte solceller for Norge”, vil forskere fra både SINTEF, NTNU, IFE og Teknova, undersøke hvordan vi kan bruke solcellene som en del av byggematerialet i hus – og tilpasse dette til norske lys og klima-forhold.

Forskning viser at dagslys er svært viktig for helse, trivsel og biologisk rytme, samt at det fremmer produktivitet og læring. Så kan man greie begge deler? Både skaffe lys- og spare energi?

Termokrome, fotokrome, eller elektrokrome vinduer kan hjelpe til med å styre solinnstrålingen etter behovet vårt for daglys og solvarme.

Og med tanke på å innskrenke energibruken, kan det også være nyttig med materialer som kan ta opp og avgi energi. Såkalte “fase-endringsmaterialer” kan tilby dette Med slike materialer kan man for eksempel stille romtemperaturen på 22 grader – og materialene vil avgi varme hvis temperaturen går under dette – eller ta opp varme hvis temperaturen går over.

Les hele artikkelen på Gemini.no