Kronikk om BIM og byggherrer som setter ambisiøse krav.
Det begynner å bli noen år siden BIM-teknologien ble tatt i bruk i byggenæringen. Selv om vi i dag nærmest lever livene våre gjennom telefoner og håndholdte enheter med smarte skjermer, så er fortsatt produksjonshverdagen på norske byggeprosjekter basert på PDF-tegninger og målestav. Vi må bare erkjenne at vi i byggenæringen ikke har klart å holde tritt med resten av samfunnet når det kommer til kommunikasjon og samhandling. Vi i Skanska ønsker å ta ut det fulle potensialet som ligger i BIM-teknologien. For å klare det er vi overbevist om at næringen må endre arbeidsprosessene, slik at BIM kan brukes i hele prosjektets levetid.
De ulike aktørene i et byggeprosjekt har i dag ulik tilnærming til bruk av BIM. Entreprenørene var de første som kastet seg over den nye teknologien med arkitekter og rådgivere hakk i hel. Underentreprenørene begynner å komme etter, mens byggherrene nok er lengst bak.
Det er synd at det har blitt slik. Byggherrer har nemlig en unik posisjon til å påvirke BA-næringen, og vi i Skanska skulle gjerne sett at flere byggherrer brukte sin påvirkningskraft til å utfordre dagens arbeidsprosesser slik at BIM-teknologien ble utnyttet bedre i næringen. Etter vår mening vil byggherrene også få bedre kontroll over sin del av verdikjeden om de proaktivt involverte seg i BIM prosesser.
Fordel for byggherren med BIM
For en byggherre er det en rekke fordeler med BIM. De visuelle mulighetene fører til bedre forståelse ved samhandling og økt forståelse av design og byggeprosess. Sammen med et tydeligere bilde av hva som skal bygges bidrar ny teknologi til færre problemer knyttet til designfeil, konstruksjonsfeil og koordinering av ulike fag. Dette fører til riktige og raskere beslutninger og bedre kostnadskontroll. På de prosjektene man klarer å bruke BIM gjennom hele prosjektenes levetid vil modellen dessuten gi byggherren et vesentlig bedre underlag til både driften av bygningen og som utgangspunkt for eventuelle fremtidig utbygginger.
På Urbygningen-prosjektet satte Statsbygg tydelige krav om bruk av BIM. I tillegg til at BIM skulle være sentral i prosjekteringen, så krevde Statsbygg aktivt bruk av BIM i selve produksjonen. De krevde sågar at det skulle finnes fem stasjonære BIM-stasjoner på ulike steder i prosjektet, slik at fagarbeiderne kunne få tilgang til produksjonsunderlag i 3D. Et krav som både er konkret, gjennomførbart, og effektivt i praksis.
BIM-kiosker
Resultatet ser vi i dag. Engasjerte fagarbeidere flokker seg rundt de stasjonære BIM-stasjonene, også kalt BIM-kiosker. Dette enkle tiltaket har blitt svært populært blant fagarbeiderne. Her finner de alt de trenger for å produsere. De trenger ikke jakte etter nye og oppdaterte tegninger på anleggskontoret. I BIM-kiosken finner de rykende ferske modeller. På et rehabiliteringsprosjekt kan det av og til være vanskelig å lese hva som skal rives og hva som skal beholdes ut fra tradisjonelle papirtegning. Her kommer BIM virkelig til sin rett. Med fargekoder som genereres ut fra de forskjellige fagmodellene kan fagarbeiderne enkelt se hva som skal beholdes, hva som skal rives, hvor spikerslag befinner seg, hvor tekniske føringsveier skal gå osv.
BIM-kioskene ser kanskje ikke så fremtidsrettet ut når det kommer til størrelse og form, men det kjente formatet med pc og stor skjerm har vist seg å være et godt supplement til ulike nettbrettløsninger vi har erfaringer med fra andre prosjekter. Vi i Skanska kommer derfor til å videreutvikle bruken av BIM-kiosker i fremtidige prosjekter, og vil gjerne benytte anledningen til å gi en hyllest til Statsbygg som var villig til å utfordre dagens prosesser ved å legge inn noen fremtidsrettede, konkrete og gjennomførbare krav om BIM i kontraktsunderlaget.
BIM brukes i dag i stadig flere prosjekter, men altfor ofte brukes teknologien bare halvveis eller delvis. En viktig årsak til dette mener vi i Skanska er at byggherrer flest ikke har tatt inn over seg alle fordelene BIM gir. Skal vi klare å ta ut det fulle potensialet som ligger i teknologien, må flere byggherrer heve kompetansen innen BIM. Flere byggherrer bør la seg inspirere av Statsbygg, og sette tydelige krav i kontraktsunderlaget. Alle aktørene i den norske BA-næringen vil tjene på at vi klarer å hente ut BIM sitt fulle potensial. Da må vi begynne å samhandle på nye måter; vi må slutte å tilpasse ny teknologi til dagens prosesser, og heller fokusere på å tilpasse dagens prosesser til ny teknologi. Alle aktørene i næringene må bidra, men en viktig forutsetning for og lykkes er krevende byggherrer som setter krav om BIM.
Artikkelen er publisert med tillatelse av Skanskas bedriftsmagasin Relasjon.
