Harald Ringstad, fagansvarlig for energibruk og bevaringsmiljø ved Avdeling for kirkebygg og kulturminneforvaltning i KA, Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, med kontor i Oslo, forteller at nå er det et omfattende arbeid i gang med å ta kontroll på energiforbruk og inneklima i kirkene. Han gir rådgivning ovenfor kirkelige fellesrådet i alle kommuner.
-Kirkebygg er blant de eldste bygg vi har i Norge, så disse kulturminnene skal vi ta godt vare på. Kirkebyggene bruker mye strøm, som er negativt for kirkens klimafotavtrykk. Kirkebygg forårsaker 66 prosent av kirkens klimautslipp, påpeker Ringstad.
Han viser til Den norske kirkes Klimamelding. Denne ble behandlet på Kirkemøtes april møte 2015 og har også vært gjenstand for behandling i 2008 og 2012. Sakspapirer ligger på kirke.no/ klimamelding.
Ringstad forklarer videre at det i februar i år ble inngått en omfattende avtale med Hoist Energy i Bergen. Selskapet er valgt ut som en samarbeidspartner for drift av et felles SD-anlegg for samtlige kirker. SD-anlegget som heter Smart Kirkebyggstyring, skal styre det meste av det tekniske utstyret i kirkene og andre bygg, slik som oppvarming, lys, klokker, tyveri- og brannvarsling.
Dette vil gjøre at alle bygninger på sikt har kun ett styringssystem å forholde seg til. Systemet styres via PC, nettbrett eller mobiltelefon, og av kirkens aktivitetskalender som Medarbeidere, Kardinal eller Outlook.
Hoist Energy hadde allerede sitt system i 100 kirker, før denne samarbeidsavtalen kom i stand, og nå er det blitt valgt ut et system som gir en helhet å gå videre på. Hoist Energy leverer SD-anlegg, inkludert EOS og toppsystem.
-Vi satte opp kravspekken sammen med en ekstern rådgiver, og har klart å få alle tre elementene inn i ett system, utdyper Ringstad.
Så langt er et titalls kirker fått installert systemet. -Det tar nok noen år å få alle kirkene med i systemet, tror Ringstad. Det dreier seg om totalt 1625 kirker i Norge.
Den norske kirke er for øvrig den første kunden hos Hoist Energy, hvor programvaren er tatt ut fra Hoist Energy, og lagt på egen server. Denne står i kirkens IKT-senter Kirkepartner IKT AS. Det er tegnet en leverandøravtale, pluss avtale om drift og support.
-Dette gir riktig kvalitet og riktig pris da avtalen reforhandles etter 3 år, bemerker Ringstad.
I hver kirke installeres det ni sensorer som måler temperatur og fuktighet, som kommunisere med en undersentral (PLS) i hver kirke, som igjen kommuniserer med Hovedsentralen hos Kirkepartner IKT AS via intranett. I programvaren ligger det en kalender hvor aktiviteter i kirken blir lagt inn.
Prest eller kirketjener holder orden på kalenderen, og kalenderen sørger for oppvarming av/på, eller V for oppvaring og D uten oppvarming. Dette er et intelligent system med individuell løsning for hver kirke, og energibruken reguleres automatisk etter hvor kaldt det er ute og oppvarmingsanleggets kapasitet. Noen kirker har kabler til følere, andre er trådløse. Trådløse systemer velges vanligvis for fredede kirker.
-Det er forskjell på stavkirker og steinkirker, men styringen er lik, sier Harald Ringstad. Og legger til at hver kirke får månedlig detaljert rapport som sendes til lokal kirkeverge.
Enova er med i prosjektet og ser en umiddelbar effekt etter installasjon. Alle kirker får dermed enøkstøtte fra Enova på mellom 5 000 og 90 000 kroner. Enova beregner energiinnsparingen med 5 prosent for SD-anlegg, tre prosent for EOS og fem prosent for toppsystem. Til sammen gir dette 13 prosent. Et energiresultat over 10 prosent, utløser støtte fra Enova.
Ringstad mener at systeminvesteringene er tjent inn på maksimum tre år.
Han viser til Elhub, opprettet av NVE i 2013, og skal være i drift i februar 2017. Dette blir en nasjonal databank for alle strømmålerne, og kirkene skal knyttes til dette. KA jobber nå med å opprette et grensesnitt mellom elhub og kirkens egne Kirkebyggdatabase. På denne måten blir energiforbruket til alle kirkene registrer hver time inn i kirkens database.
Ringstad påpeker at det er viktig å ha med en ITB-ansvarlig i dette arbeidet, som har som hovedoppgave med å koordinere og kvalitetssikre dokumentasjon og løsninger til de enkelte tekniske entreprenørene. Det er særlig viktig å verifisere det tekniske grensesnittet mellom aktuelle entrepriser.
En liten positiv bieffekt av denne omfattende investeringen for alle kirkene i Norge er at det blir mindre drivstoffutslipp fra biler.
-Det er mange lange bilturer som gjøres for å starte varmen. Kirkene skal være varmet opp når det er aktivitet der, men den skal også vaskes. I henhold til HMS-krav skal innetemperaturen være 17 grader. Nå kan varme av og på fjernstyres fra kalenderen. Det er mange kilometer spart i året, avslutter Harald Ringstad.
Hent produktark Smart Kirkebyggstyring - PDF-dokument
Eksempel på installasjoner av følere - klikk på bildet for større format:
Bildet under: Harald Ringstad, fagansvarlig for energibruk og bevaringsmiljø ved Avdeling for kirkebygg og kulturminneforvaltning i KA, Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Foto ITBaktuelt/Per H.