Rambøll vil ha prosjektlederne til å bli rockestjerner

Henning Karlsen er ansatt i en lederstilling for å styrke og videreutvikle prosjektledermiljøet i Rambøll. En hovedoppgave er å gjøre virksomheten enda bedre rustet til å gjennomføre flere og større prosjekter for Rambølls nøkkelkunder. Divisjonen Karlsen leder teller i dag drøyt 100 medarbeidere.

Han kom til Rambøll i 2019, har vært konstituert divisjonsleder siden juni 2023, og Chief Operations Excellence i Rambølls byggdivisjon, før han nå er blitt divisjonsleder.  Karlsen er tidligere alpinist og går hardt ut i utforhenget; han mener det bør skje endringer i rollefordelingen i forbindelse med byggeprosesser.

– Det finnes en egen divisjon for prosjektledelse i Rambøll Bygg fordi fokusert ekspertise og dedikerte ressurser kan være avgjørende for å sikre høy kvalitet og konsistens i prosjektledelsen. Spesialisering fører til innovasjon og kontinuerlig forbedringer i levering av tjenester. Prosjektledere kan jobbe på tvers av ulike avdelinger og virksomhetsområder, men de drar nytte av et samlet fellesskap og fokusert opplæringsstruktur i en dedikert divisjon. For oss gir dette også fordeler med tanke på ressursstyring, sier han.

I Norge har virksomheten 13 kontorer med rundt 1 700 medarbeidere, som jobber tverrfaglig på store og små prosjekter.

Karlsen mener selv han er sterk på operativ drift med stor gjennomføringskraft og lang, variert erfaring ulike roller i næringslivet. Han har bakgrunn fra Siv. ing Johan Thunes i Bergen, AF gruppen hvor han jobbet med offshore på norsk kontinentalsokkel og danske Novenco, hvor han ledet et segment med navn Spesialfartøyer.

– Da jeg begynte innen rådgivning var fagene og ikke minst arkitektene «lead singer», men det har skjedd en gradvis endring hvor de som leder og styrer prosjektene rettmessig nå får større oppmerksomhet. Noe av bakgrunnen for dette er nok de enorme summene som forvaltes i prosjektene og hvor viktig det er å styre på tid, kost og kvalitet. Som kundens viktigste partner er prosjektlederne frontfigurer i prosjektene, og de er minst like viktig internt – med ansvar for at bandet leverer som de skal, sier han.

Ifølge Karlsen er prosjektlederens rolle og ansvarsområde utvidet.

– En prosjektleder må være synlig i sin rolle og ha både evnen og kunnskap til å lede effektivt, motivere og inspirere sine team og drive prosjektet mot suksess. Rollen er i endring, og jeg vil påstå at de har en større oppgave enn tidligere hvor prosjektlederen ofte ble sett på som en administrator og tilleggsfunksjon. I dag er prosjektledelse en egen profesjon og fag, men jeg vil fremdeles påstå at ledelse av prosjekter ofte blir nedprioritert. Derfor bruker jeg begrepet som «den nye rockestjernen», som indikerer at vi står foran en transformasjon.

Økende renter og høye materialkostnader, kombinert med synkende eiendomspriser og stigende personalkostnader har vært en bekymring innenfor byggebransjen en stund nå. I tillegg er det store klimautfordringer som må løses; bygninger er ansvarlige for 37 prosent av de globale energirelaterte CO2-utslippene, 34 prosent av energiforbruket og 50 prosent av materialene som forbrukes, ifølge Rambøll.  

– Vi har et stort problem med klimapåvirkningen fra bygninger. Den eneste måten vi kan gå fremover på, er ved å dele kunnskap om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Som en av de ledende rådgiverne på feltet, ser vi det som vår plikt å dele kunnskapen vår, sier Lars Riemann, direktør for Bygg i Rambøll Gruppen, i en pressemelding tidligere i år.

Rambøll har derfor, for å imøtekomme klimakravene, utviklet "Ramboll CO2mpare", en benchmark-database for klimagassananalyser, som inkluderer over 130 byggeprosjekter fordelt på seks land. Den gjør det mulig for aktører i byggebransjen og myndigheter å sammenligne og vurdere sine strategier for klimagassreduksjon. Frem til nå er disse dataene ikke blitt delt offentlig, noe som har ført til tregere utnyttelse av beste praksis-løsninger.

Produktet er spesielt relevant å dra inn helt i starten av et prosjekt hvor det vurderes hvorvidt det skal bygges nytt, eller om det er mulig å ombruke selve strukturen.

Både nasjonalt og internasjonalt strammes det inn for å få virksomheter til å legge inn miljømål på strategisk nivå. Det er blant annet innført omfattende krav til bærekraftsrapportering i Norge. Alle store, norske virksomheter må forberede seg på rapportering fra 2025, mens en rekke små og mellomstore foretak blir påvirket gjennom økte krav fra kunder, banker, ansatte, leverandører og andre samarbeidspartnere.

Er det noe ved byggebransjen som bekymrer deg for tiden, og, vice versa, noe som gjør deg optimistisk?
– Jeg er ikke en person som blir lett bekymret, men jeg ser ting som kunne vært løst annerledes og som hadde gitt oss et bedre utgangspunkt – det er vel det vi er her for å påvirke og transformere. Jeg ser at Kunstig Intelligens vil kunne gi oss noen store gevinster, dersom vi evner å sette søkelys på de enkle, men «rette» oppgavene. Samtidig vil nok KI ta mer tid enn det vil gi oss, simpelt hen pga. uvitenhet og begrenset kunnskap innen temaet. Videre ser vi fram til økt søkelys på rehabilitering med ombruk og gjenbruk, her kan vi i Rambøll gjøre en forskjell for våre samarbeidspartnere, mener han.