– Som forretningsutvikler jobber jeg mye med utvikling og standardisering av roller og tjeneste, blant annet innen ITB. Jeg jobber også med teknisk ledelse av VVS, elektro, automasjon og for de andre fagene vi leverer. Stillingen innebærer også en del markeds- og relasjonsarbeid, samt en del prosjektarbeid. I tillegg driver jeg med kurs og foredrag innen ITB, systematisk ferdigstillelse og digitalisering, sier Brynildsen. Trettitreåringen bor sammen med tre barn og samboer i Sandefjord og har vokst opp i en entreprenørfamilie.

HRP har siden etableringen på Hønefoss i 2005 vokst fra 3 til mer enn 500 ansatte og er i dag Norges ledende leverandør av konsulenttjenester innen bygg og anlegg, samt sikkerhetsrådgivning.

Bygde opp ITB-avdeling
De siste seks årene har Brynildsen vært med på å bygge opp DigTek, en egen divisjon som driver med prosjekt- og byggeledelse innen tekniske fag i HRP.

– De siste årene har ny teknologi fått stadig større plass i prosjektene og blir i større grad etterspurt i markedet.  Utviklingen har ført til at både byggherrer, totalentreprenører og tekniske underentreprenører etterspør bistand på ITB-faget. Det er fortsatt en del utydeligheter i forhold til forespørslene og vi kan eksempelvis få forespørsel på ITB-koordinator uten utdypning. Det er fortsatt en vei å gå når det gjelder å definere roller og oppgaver.

– Vi hører for eksempel fortsatt at noen opplever ITB-koordinatoren som irriterende. Det kommer av at man ikke har vært tydelig nok på bestilling av ressursene eller god nok på forventningsavklaringer i forhold til avstemt ytelse, oppgaver og leveranser. Det er bakgrunnen for at vi holder kurs for byggherre og entreprenører for å øke kunnskapen om rollene.

Saken fortsetter under bildet:

– Samtidig ser vi at stadig flere byggherrer beskriver at totalentreprenør skal ha med en systemintegrator eller ITB-ressurser tidlig i prosjektene. Jo tidligere rollene kommer inn desto bedre rammer og forutsetninger skaper de for prosjektet, sier han.

​Etterlyser bedre beskrivelser
Brynildsen forteller at upresise beskrivelser ikke bare er et problem for det tekniske og funksjonelle, men også for byggeprosessen.

– Om du ser på prøvedriftperioden er det mange som ikke definerer noe annet enn at den skal være på 12 måneder. Mange glemmer å beskrive hva som skal leveres, hvem som har ansvaret, og hvilke oppgaver og kontroller som skal gjennomføres. Det skaper vanskelige forutsetninger for en ITB-ressurs. Vi anbefaler derfor at ITB-ressursene må inn allerede i forprosjektet hvor man blant annet anskaffer en totalentreprenør. Det er i forprosjektet man beskriver hvordan prøvedriften, aktiviteter, sluttfase og testing skal gjennomføres. Vi mener ITB og systematisk ferdigstillelse henger tett sammen og må høyere på agendaen.

Hvordan mener du den ideelle organisering ser ut?
– Alle prosjekter er ulike i omfang og art. På generelt grunnlag mener jeg samspillskontrakter med felles incentiver er en god forutsetning for gjennomføringen. Det er også viktig å implementere ITB-rollene med utgangspunkt i NS 3935 hvor man også tydelig definerer og presiserer hvilke oppgaver som skal utføres i ulike deler av prosjektet.

– Alle de utførende entreprenørene bør også ha en dedikerte ressurser med riktig kompetanse som kan bidra inn til ITB-gruppen. På den måten får man personer i hvert fag som har fokus på dette gjennom hele prosjektet. I tillegg er vi opptatt av systematisk ferdigstillelse og at styringsplanen forankres og omforenes med deltakerne i samspillet, og ikke minst følges gjennom hele prosjektet.

– De som faktisk skal levere bør også være med tidlig. Det er ofte en forskjell mellom teori og praksis og det er utførende entreprenører som er nærmest det som skal leveres. Mange sier at man har et samspill, men det er ofte bare byggherre, totalentreprenøren og rådgiverne. I et godt samspill mener jeg man også bør ha med de tekniske utførende entreprenørene. Det å inkludere entreprenører og leverandører tidlig er alle tjent med.

Brynildsen mener byggherre må være ansvarsbevisst og engasjere de nødvendige premissleverandørene i prosjektene.

– Det er viktig å engasjere både brukere, driftspersonell, IKT-avdelingen eller andre rammeleverandører til riktig tid i prosjektet. En annen ting som er viktig for gode prosjekter er at automasjon, som i mange tilfeller er nervesystemet i bygget, må engasjeres som en egen utførende entreprenør sidestilt med ventilasjon, rør og elektro. De bør ikke organiseres under andre fag, noe som kan skape utfordringer for den viktige rollen automasjon har.

– Når man skal gjennomføre et prosjekt lages det planer for samspill, prosjektering, produksjon og sluttfase. Vi vet at prosjektering påvirker produksjon og at produksjon påvirker sluttfase. Da er det viktig at disse planene er samstemt og integrert.

– Et annet viktig moment for gode prosjekter er at man har et gjennomtenkt og forankret forhold til bruk av digitale verktøy, eksempelvis BIM og digitale samhandlingsverktøy. Om man ikke avklarer bruken av slike verktøy får man ikke hentet ut potensialet som ligger der, og man kan i verste fall skape mer problemer enn muligheter. Alle trenger ikke digitale tvillinger av byggene, men man må ta stilling til hva man skal bruke verktøyene til, sier han.

Krever god planlegging
Brynildsen peker på en positiv utvikling og at stadig flere totalentreprenører og entreprenører ser verdien av god planlegging, og økt fokus på ITB.

– Når vi jobber med ITB tenker vi strategi, plan og prosess. Problemet er ofte ikke mangel på kompetanse, men at kompetansen ikke snakker eller planlegger godt nok sammen. Rollen til en ITB-ressurs er nettopp å sørge for gode strategier, planer og prosesser. Vi er opptatt av å skape en felles forståelse av hva vi skal gjøre og hvorfor vi gjør det. Om rørleggeren forstår hvorfor man må delta på ITB-møtene, og selv ser hva han tjener på det, får man et helt annet engasjement.

– Vi kommer ikke med en fasit, men med en verktøykasse som hjelper med å nå felles mål. Nå kommer vi også tidligere inn både hos byggherre og totalentreprenør og kan avklare funksjonelle ytelser på et tidlig stadium, noe som reduserer antall feil og konflikter. Selv med god prosjektering kan det være uklarheter. Nå går vi gjennom alle grensesnitt, funksjoner og ytelser for å avdekke avvik og mangler på et tidlig stadium slik at konsekvensene av feil blir mindre.

– På den måten kan vi gjennomføre tester i sluttfasen etter planen og greier å innfri overleveringsfrister. Alt for ofte gjennomføres prøvedrift som en forlengelse av sluttfasen, men målet med prøvedrift er å optimalisere og verifisere de tekniske anleggene på en grundig måte. Da må man lage gode kontrollplaner med tydelig ansvarsfordeling. Først da får man bedre og mer energieffektive anlegg og en god verifikasjon på at anleggene fungere som forutsatt. Dette fører igjen til fornøyde brukere og mer effektiv drift.

– Dette er fortsatt ingen garanti for at man oppnår bygg med null feil og mangler, men sannsynligheten blir betraktelig lavere om man følger slike planer. God prosjektstyring er god risikostyring, sier han.

Advarer mot «smart-vasking»
I dag har alle en forståelse av begrepet «grønn-vasking». Han mener byggenæringen bør være oppmerksom på begrepet «smart-vasking».

– Det er ingen tvil om at det har gått inflasjon i ordet smart. For at smarte bygg skal ha verdi må vi vite hvem det skal være smart for. Det å putte masse smart teknologi i et bygg er ikke synonymt med at bygget er smart. Jeg synes bransjen sjeldent tar innover seg hvordan digitaliseringen kan brukes på en verdifull måte. Det er mange måter å definere hva et smart bygg er, men hensikten er at det skal være smart for de som skal drifte, bruke og forvaltet bygget. Da kan kanskje tradisjonelle løsninger være like gode.

– Vi ser også stor avstand mellom investering og forvaltning. Jeg mener det å velge løsninger som lønner seg i et livsløpsperspektiv bør ha et større fokus. Vi har vært med på et par prosjekter hvor vi har anskaffet på kvalitet, erfaring og pris, men også på livsløpskostnadene vektet mot byggekostnadene. Da kan vi bedre beregne hva bygget vil koste gjennom hele livsløpet.

– Et annet moment som ofte glemmes innen ITB er sikkerhet. Det er åpenbart at bransjen må ta datasikkerhet og tilhørende kompetanse på alvor. Moderne bygg bruker sensorer og teknologi som kobles på internett og kan være åpne for andre. Om man ikke tenker på angrepsflater i moderne bygg kan det gå galt. Med økende kompleksitet kommer også økt sårbarhet, og skadepotensialet er stort.

Hvordan tror du markedet for ITB vil utvikle seg i årene som kommer?
– Som følge av ny teknologi og digitaliseringen vil behovet for ITB øke. Det er mye god teknologi som kan hjelpe oss, men det krever ressurser som kan koordinere og styre prosjektene, avslutter Brynildsen