NKF og KLP Skadeforsikring har gjennomført en kartlegging for å avdekke beste praksis innen eiendomsforvaltning i norske kommuner. Første ledd i kartleggingen ble utformet som en sjekkliste for egenvurdering, og resultatene fra denne er nå klare. Hvordan er det med rikets tilstand?
Hvor god er kommunal eiendomsforvaltning, og hvor er det mer å hente? Denne første undersøkelsen gjennomført av NKF Norsk Kommunalteknisk Forening og KLP Skadeforsikring gir noen interessante generelle indikasjoner, skriver Lene Kristin Hollseter i NKF på foreningens nettsider.
Hensikten med kartleggingen er å sette fokus på forholdene i norske kommuner og arbeidet fremover, herunder øke bevisstgjøring av god praksis i eiendomsforvaltningen og hvilke gevinster dette gir. Dette skal munne ut i å kunne kåre Norges beste kommune i eiendomsforvaltning, under NKFs egen Miljø & Teknikk ved Norges Varemesse 7. mars 2019.
Undersøkelsen er besvart av 79 kommuner som har svart på spørsmål innen fire deltemaer; blant annet vedlikehold/oppgradering/nybygg.
Enkelte resultater fra den første kartleggingen, tema vedlikeholdsplan.[/caption]
Hollseter påpeker i sin artikkel om samspillet med rådmannen og de folkevalgte eierne, er det bra at majoriteten (60,8%) svarer Ja på at eiendomssjefen deltar i formannskapsmøter og/eller kommunestyremøter ved behov. Likevel svarer nesten like mange (59,5%) at de ikke gjennomfører folkevalgtopplæring på sitt fagområde.
Litt under halvparten av respondent-kommunene (46,8%) bekrefter at det er fattet politiske vedtak om mål/retningslinjer for eiendomsforvaltningen, og hun skulle gjerne sett en høyere andel. Likeledes mener kun halvparten av kommunene at forutsetningene (ressurser som kompetanse, økonomi etc.) for å nå vedtatte mål er tilstede.
Bare 41,8% svarer Ja på at formannskap/kommunestyre får regelmessig rapport om bygningenes tilstand og utvikling (Årsrapport, kvartalsrapport eller lignende). Ved nybygg er kommunene flinkere. Nesten 70% svarer at eiendomsforvaltningen deltar når behovet for nye arealer skal vurderes.
Enkelte resultater fra den første kartleggingen, tema politiske vedtak.[/caption]
Noe som også utpeker seg er at kommunene ikke driver spesielt med planlagt vedlikehold. Dette punktet kan også inneholde elementer av tilgjengelige ressurser og ressursutnyttelse. Når blir man tildelt de nødvendige midlene til vedlikehold og oppgradering? Kommer dette til planlagt fornyelse eller først når skaden er skjedd? Ideelt sett skulle vi ønske oss større grad av den første. Hvordan kan vi endre dette mønsteret? Er behovene kommunisert tydelig nok? Skriver Hollseter.
Positivt er at hele 68,4% bekrefter at driftspersonalet involveres i planleggingen av nybygg/oppgradering. Juryen skulle også ønske at kommunene i tiden fremover lar livsløpskostnadene være styrende ved nybygg i større grad enn i dag. Her svarer kun 26,6% at de er det, like mange svarer nei.
Enkelte resultater fra den første kartleggingen, tema livsløpskostnader.[/caption]
Juryen har gjennomgått svarene fra alle 79 kommuner som har deltatt i første runde, og har plukket ut de 8 med best score så langt. Disse er invitert med videre i konkurransen og vil kjempe om anerkjennelse for sin innsats!
Enkelte resultater fra den første kartleggingen, tema energi.[/caption]
......![]()
... .![]()
![]()
![]()
![]()
Carl Henrik Borchsenius i Norsk Eiendom.[/caption]
Enkelte resultater fra den første kartleggingen, tema vedlikeholdsplan.[/caption]
Hollseter påpeker i sin artikkel om samspillet med rådmannen og de folkevalgte eierne, er det bra at majoriteten (60,8%) svarer Ja på at eiendomssjefen deltar i formannskapsmøter og/eller kommunestyremøter ved behov. Likevel svarer nesten like mange (59,5%) at de ikke gjennomfører folkevalgtopplæring på sitt fagområde.
Litt under halvparten av respondent-kommunene (46,8%) bekrefter at det er fattet politiske vedtak om mål/retningslinjer for eiendomsforvaltningen, og hun skulle gjerne sett en høyere andel. Likeledes mener kun halvparten av kommunene at forutsetningene (ressurser som kompetanse, økonomi etc.) for å nå vedtatte mål er tilstede.
Bare 41,8% svarer Ja på at formannskap/kommunestyre får regelmessig rapport om bygningenes tilstand og utvikling (Årsrapport, kvartalsrapport eller lignende). Ved nybygg er kommunene flinkere. Nesten 70% svarer at eiendomsforvaltningen deltar når behovet for nye arealer skal vurderes.
Enkelte resultater fra den første kartleggingen, tema politiske vedtak.[/caption]
Noe som også utpeker seg er at kommunene ikke driver spesielt med planlagt vedlikehold. Dette punktet kan også inneholde elementer av tilgjengelige ressurser og ressursutnyttelse. Når blir man tildelt de nødvendige midlene til vedlikehold og oppgradering? Kommer dette til planlagt fornyelse eller først når skaden er skjedd? Ideelt sett skulle vi ønske oss større grad av den første. Hvordan kan vi endre dette mønsteret? Er behovene kommunisert tydelig nok? Skriver Hollseter.
Positivt er at hele 68,4% bekrefter at driftspersonalet involveres i planleggingen av nybygg/oppgradering. Juryen skulle også ønske at kommunene i tiden fremover lar livsløpskostnadene være styrende ved nybygg i større grad enn i dag. Her svarer kun 26,6% at de er det, like mange svarer nei.
Enkelte resultater fra den første kartleggingen, tema livsløpskostnader.[/caption]
Juryen har gjennomgått svarene fra alle 79 kommuner som har deltatt i første runde, og har plukket ut de 8 med best score så langt. Disse er invitert med videre i konkurransen og vil kjempe om anerkjennelse for sin innsats!
Meld deg på ITBaktuelts ukentlige nyhetsbrev her
De 8 kommunene som er invitert med videre denne gang for videre undersøkelse/dokumentasjon er (i alfabetisk rekkefølge):- Arendal kommune
- Asker kommune
- Brønnøy kommune
- Hadsel kommune
- Iveland kommune
- Nittedal kommune
- Nord-Aurdal kommune
- Trondheim kommune
Enkelte resultater fra den første kartleggingen, tema energi.[/caption]
Juryen
Det ble oppnevnt en arbeidsgruppe /jury for utarbeidelsen av konkurransegrunnlag med kriterier og spørsmål. Dette ble så utformet til Sjekklisten for Egenvurdering, den første delen som nå er avsluttet. I juryen sitter DiBK, ved direktør Morten Lie, Helsedirektoratet, ved lege og spesialist i arbeidsmedisin, Miljø og Helse, Lillian Leknes, Direktoratet for Arbeidstilsynet, ved sjefsingeniør Ivar Fagernes, og KLP Skadeforsikring, ved fagsjef Geir Grønsholt. Sekretariat for juryen er NKF, ved prosjektleder Fredrik Horjen og prosjektmedarbeider/administrator Lene K. Hollseter.......
