- Et toppsystems hovedoppgave er å overvåke alle prosessene, varsle på avvik og gi driften et verktøy for å kunne styre og optimalisere byggene sine på en enkel måte, sier Marius Bremseth, leder Byggteknologi hos IWMAC. – Det er åpenbar begrepsforvirring om SD-anlegg og toppsystem, sier kollega og teknisk salgsansvarlig Jostein Markussen. Artikkelen kan hentes som et PDF-dokument - Når det er sagt, så ser vi store fordeler ved å legge logiske algoritmer på toppsystemer for å tilføre styring og annen smart logikk, uten noe fysisk arbeid på bygget, sier Bremseth. Han påpeker at toppsystemet kan snakke med de fleste tekniske systemer og at det kan legges til funksjoner som mangler, eller er vanskelig å tilføre i eksisterende kontrollere. Det kan for eksempel være smarte varsler som ser trender eller «skjulte» feil som kan medføre økte energikostnader, og redusert levetid på komponenter. Da kan man også legge til smart styring basert på maskinlære og regelbaserte algoritmer. - Slik kan man optimalisere byggene med bruk av data som enkelt kan tilføres bygget via toppsystemet. Spørsmål som: hvordan brukes bygget? hvordan blir været i morgen? blir da besvart, og kan enkelt optimaliseres på alle systemer som er integrert. Vi har jo alltid integrert alle punker og verdier, og med disse verdiene kan vi nå også styre. Den hybride skyløsningen gir oss muligheter som tidligere ikke var mulig.

NS 3935 er et viktig hjelpemiddel

Bremseth forteller at de ser på NS 3935 som et viktig hjelpemiddel for IWMAC som toppsystemleverandør. - Vi ser at de prosjekter som har en egen dedikert ITB-ansvarlig, flyter mye bedre, og ansvaret hvert enkelt fag har, er bedre kartlagt. For oss som toppsystemleverandør så er vi avhengig av at alle fag er ferdig før vi får gjort vår del 100 prosent ferdig. Da er det en fordel at prosessene med koordinering og avklaring rundt de tekniske installasjonene starter så tidlig som mulig i et prosjekt, slik at man får luket bort eventuelle feil og mangler, sier han. Jostein Markussen, teknisk salgsansvarlig Byggteknologi skyter inn at i de prosjekter hvor det ikke er avsatt egen ITB-ansvarlig så kan IWMAC tre inn i rollen som koordinator for de tekniske fagene. Den rollen baserer seg på NS 3935, og selv om de ikke dekker hele ITB-rollen, så ser IWMACs folk til at alt som skal opp i toppsystemet blir håndtert riktig. Alt i fra innkjøp, prosjektering av tekniske anlegg og utførelse på bygget. - Ofte kan vi også være en støttefunksjon til allerede etablert ITB-ansvarlig, legger han til. - Er det viktig at toppsystemets automatikk er helt autonom og fungerer uavhengig av SD-anlegget? - Vi skiller mellom toppsystem, SD-anlegg og automatikk. Toppsystemet er administrasjonsverktøyet og har derfor ikke noe automatikk. Men vi mener at det er svært viktig at all automatikk er autonom, presiserer Markussen. Han mener også at det er viktig at toppsystemet alltid virker, da dette er verktøyet hvor all betjening av systemene foregår. - Når vi tillater oss å legge logikk/funksjoner i toppsystemet, så er det typisk ikke-kritiske funksjoner som man kan «leve uten» en time eller to. Det er her det hybride skysystemet kommer inn, og bare blir enda viktigere i tiden som kommer, sier han.

Begrepsforvirringen SD-anlegg og toppsystem

- Er det begrepsforvirring rundt hva som er SD-anlegg og hva som er toppsystem? - Ja, alltid, svarer Markussen. Han henter frem en illustrasjon fra Statsbygg. Denne er fra PA 5601-veileder og forklarer dette godt, understreker han.Toppsystemer artikkel med IWMAC - Redigert av Per 2021-09-29 - SD anlegget/sentral driftskontroll havner under administrasjonsnivået, det Statsbygg så fint har forklart i sin veileder. På administrasjonsnivå finner man toppsystemet, SCADA og BAS, sier Bremseth. - Et SD-anlegg er ofte en lokal PC, typisk uten mulighet for skyløsning eller å ha en felles pålogging med mange bygg. Men her også finner du nok dem som er uenige med oss. Hovedforskjellen mellom et tradisjonelt SD-anlegg og toppsystem, slik vi ser det, er at på toppsystemet så har du alltid tilgang via en skytjeneste og kan ta opp flere bygg. Du kan sette opp logikk mellom byggene dine, sammenligne energidata på en enkel måte, og toppsystemet har ofte også mulighet til å kommunisere direkte med lokalt SD-anlegg hvis åpenheten er der, forklarer han. - «Bonusen» med IWMAC er at vi også leverer en lokal gateway som speiles i skyløsningen, så du får i tillegg mulighet til en lokal visning av alle systemer selv om det skulle bli skyfritt, som vi liker å si det. Det er litt av risikoen med rene skysystemer. Hvis internett faller ut så risikerer du å sitte helt uten betjening av alle systemene, bortsett fra å gå på hver enkelt PLS. Markussen viser til at det er en årsak til at større selskaper som Amazon, Microsoft og Google også tilbyr hybride skyløsninger. Å ha en «backup» er alltid bra, i hvert fall nå som byggene blir mer og mer avansert, og også er mer avhengig av et toppsystem for å kunne driftes på en god måte.

Linux på skyserverne trygt i tysk bunker på Dora

IWMAC baserer seg på Linux på sine skyservere. Selskapet hoster sine egne skyservere som igjen gjør at de har full kontroll på dataene, og ikke er avhengig av 3. part. Rent fysisk er serverparken plassert i en gammel tysk ubåtbunker fra 2. verdenskrig på Dora i Trondheim. Her står de trygt bak 3 meter tykke betongvegger. IWMACs lokale gateway, som står for innsamling av data fra bygget og synkronisering til skyløsningen, baserer seg på Windows IOT. - Rapportering blir mer og mer aktuelt nå som byggene fylles med data. Det er viktig å få en god og enkel oversikt. Dette er noe vi jobber kontinuerlig med for å tilfredsstille kravene til våre kunder og henge med i utviklingen, understreker Bremseth. - I IWMAC så logger og lagrer vi alltid alle verdier som er mulig å integrere. Dette gir kunden veldig gode muligheter til å hente ut historikk på alt fra settpunkt til avleste verdier, faktisk så langt som 10 år tilbake i tid, såfremt de har hatt IWMAC på bygget så lenge, selvfølgelig. Vi har automatisk genererte rapporter på temperatur, CO2, fukt etc. som kan genereres daglig og gi kunden informasjon om verdier utenfor grensene de har satt. Samme gjelder energiforbruk. Her er det mulig å hente ut rapporter manuelt eller få dem sendt automatisk daglig/ukentlig/måndelig med EOS-modulen Energinet. Bremseth sier at IWMAC tegner opp topologier i sine tilbud, og denne følger bygget til en as built topologi til slutt. Han forklarer at når det gjelder IWMAC toppsystem, så har de laget veiledere og hjelpevideoer som skal forklare de fleste funksjoner. Men her kan man alltids bli bedre, betror han.

Brukeren bør få «siste skrik»

Når det gjelder integrerte systemers funksjonalitet skal det foreligge en funksjonsbeskrivelse som forklarer dette. Denne kan linkes direkte til systembildene i IWMAC slik at det er enkelt for brukeren å hente de opp, men ulempen da er at det ofte blir liggende «kopier» som ikke blir oppdatert. De oppdaterte funksjonsbeskrivelsene havner som oftest i en sentral FDV database.  Det er derfor bedre å linke direkte til den slik at brukeren alltid får «siste skrik». - Hvordan kan 3. parts systemer integreres?- IWMAC støtter i dag 22 protokoller og har maler for ca 3500 unike typer kontrollere. Vi har et åpent REST API som vi ser blir mer og mer brukt for å få inn data eller sende data til 3. parts systemer som for eksempel FDV systemer, IOT-enheter osv, forteller Jostein Markussen. Han legger til at tradisjonelt er det næringsbygg og industri (eier og drift), matvarebutikker, servicefirma, tekniske konsulenter og totaltekniske leverandører som er kundegruppene. - Hvor langt i utviklingen er IWMAC kommet med skyløsninger for toppsystemer? - IWMAC har siden 2001 levert skybaserte toppsystem. Dette er vår kjernevirksomhet, presiserer Marius Bremseth. Og her drar han litt historie: - Løsningen var helt lik tilbake i 2001. Brukeren logget seg på iwmac.com slik han gjør i dag og fikk tilgang til bygget eller byggene sine. Men den tekniske løsningen som ligger bak har heldigvis endret seg siden den gang. Når vi startet så var verken begrep som skyløsning eller bredbånd veldig vanlig. De fleste kundene våre benyttet de første årene en ISDN-løsning, så når kunden satt på hytten og skulle koble seg opp på bygget sitt så ringte hovedserveren vår opp det aktuelle bygget automatisk og koblet den opp mot skyløsningen vår. Da måtte vi sette på en tidsbegrensning slik at ikke kunden fikk skyhøye telefonregninger, men selv om teknikken har forandret seg og alt går mye raskere i dag så var det likevel en skyløsning slik vi kjenner den i dag. - Trådløse enheter, lokalt på bygget og IOT-enheter er en billig måte å enkelt tilføre nyere teknologi, og faktisk flytte både tekniske systemer og bygget fram i tid, uten mye arbeid på bygget og null nedetid. På IWMAC er vi enige i at de mest bærekraftige byggene er de vi har i dag. Kan vi tilføre nyere teknologi og funksjoner, så vil de fleste eksisterende bygg få forlenget sin levetid. Her kommer det trådløse systemet inn som en viktig part, og det er kanskje den største fordelen. - Når det kommer til ulemper så er det som oftest ting som signalstyrke og batterilevetid vi opplever som problemer. Men her har det skjedd mye de siste årene og produktene begynner å levere som de skal. Likevel har vi nok enda mer å gå før vi tenker at de er like gode som en kablet løsning, sier han.

Trender med kunstig intelligens og maskinlæring

- Noen klare trender og utvikling rundt toppsystemer og SD-anlegg? - Ja! Det er Markussen som griper spørsmålet og begynner å snakke om selvlærende bygg, autonome bygg, AI og ML er i ferd med å bli vår daglige verden, altså kunstig intelligens og maskinlæring. - Dette er også noe vi har jobbet mye mot, som for eksempel prosjektet med Sintef og DNB for å kunne lage morgendagens teknologi, som skal gi verdier i både nye og eksisterende bygg, sier han. - Vi i IWMAC forsøker hver dag å gi verdier fra toppsystemet, til alle personer som har sin jobb rundt tekniske systemer. Hvis vi kan bidra til at arbeidshverdagen blir litt enklere eller strømregningen og driftskostnaden blir lavere, så har vi gjort noe riktig, poengterer Markussen. Marius Bremseth varsler at IWMAC nå er rett rundt hjørnet med å slippe en ny funksjon på systemet sitt, og noen heldige kunder har allerede fått testet litt. - Dette er en løsning uavhengig av produkt, fabrikat, protokoll og leverandør, som gjør at man får tilgang til å programmere, laste endringer eller nye funksjoner i undersentraler som er integrert mot IWMAC – helt remote. - Det betyr at automatikkleverandør kan sitte på granka med sin laptop, åpne programmeringsverktøyet til respektive system, og åpne en sikker kobling gjennom IWMAC for å gjøre jobben, uten å måtte reise ut på bygget, sier han. Og presiserer at granka er et hverdagslig synonym for Gran Canaria. - Slik får våre sluttkunder raskere, billigere og mer miljøvennlig hjelp, og reiser ut til byggene kan reduseres. I tillegg blir funksjonen rullet ut på alle IWMAC-systemer som noensinne er levert og er i drift i dag, og kan benyttes helt gratis av våre partnere, avslutter Marius Bremseth.