Multiconsult har på vegne av DiBK gjennomført dybdeintervjuer og en spørreundersøkelse blant aktører i byggenæringen om hvordan kravene til dokumentasjon etterleves og hvilken effekt de har for å oppnå kvalitet i byggverk. Strenge krav gir ingen effekt dersom ingen følger opp med tilsyn, sa Bjørn Glenn Hansen under intervjuet med konsulentselskapet.
Tiltakshavere, ansvarlige foretak med sentral godkjenning, lokale bygningsmyndigheter og brukere av dokumentasjonen ble invitert til å delta i spørreundersøkelsen. Til sammen 14 000 bedrifter ble forespurt om å være med og Multiconsult har fått inn 2 400 svar. I tillegg er det altså gjennomført dybdeintervjuer med utvalgte bransjeorganisasjoner.
På vegne av glass- og fasadebransjen tok vi et initiativ for å bli med i undersøkelsen. Vår bransjes opplevelse av situasjonen er at vi både leverer etter gjeldene dokumentasjonskrav og at vi faktisk kan dokumentere det vi leverer. Andre aktører derimot leverer produkter som verken innfrir byggtekniske krav eller ikke er merket i henhold til regelverket. Foreningen ønsket tydelig å formidle dette, sier direktør Bjørn Glenn Hansen.
Hansen trekker frem eksemplet med krav til merking av branndører og vinduer som foreningen har en dialog med DiBK om.
Utvendige dører skal etter regelverket CE-merkes og ytelseserklæring skal medfølge produktet da det finnes en harmonisert standard for dette.
Fortsatt finnes det imidlertid parallelle dokumentasjonsmetoder og merkekravene er ikke tydelig definert. Slike feilkilder medfører feilleveranser. Når harmonisert standard på branndører blir klar, vil krav til CE-merking, krav til tredjepartskontroll og krav til ensartet merking innføres. Dermed blir denne problemstillingen forhåpentligvis borte, sier Hansen.
Dersom entreprenører blir gjenstand for tilsyn og ikke kan dokumentere at produktene er i overensstemmelse med kravene i TEK vil man bli pålagt å bytte produktet.
Kommunenes byggesaksavdelinger har tilsynsansvar. Problemet for oss er at omfanget av tilsyn er svært lite og at nivået på tilsynet ikke er tilfredsstillende. Uten fungerende tilsyn forsterkes for eksempel vår opplevelse av at det er strengere krav til norske aktører enn for utenlandske leverandører. Vi ønsker oss ikke et større byggebyråkrati, men for å sikre at kun seriøse bedrifter får levere og at byggene får nødvendig kvalitet og standard, må tilsynsordningen forsterkes. sier Hansen.
Seriøs bransje
Nettopp seriøsitet i byggebransjen er en av fanesakene til Glass og Fasadeforeningen. Blant annet setter foreningen fokus på at medlemsbedriftene må intensivere arbeidet med å få sentral godkjenning, istedenfor å erklære ansvarsrett.
Først opplevde vi at myndighetene, blant annet som et tilsvar på ønsket om å innføre ROT-fradrag i Norge, skjerpet systemet omkring sentral godkjenning. Paradoksalt nok oppleves nå hverdagen vanskeligere for selskaper med sentral godkjenning enn om de i stedet hadde erklært ansvarsrett. Det føres hyppigere tilsyn med de som har sentral godkjenning enn de som erklærer ansvarsrett. Vi stiller oss fortsatt spørsmålet om hvorfor det ikke er en klar fordel å være sentralt godkjent? Spørsmålet reises igjen gjennom denne undersøkelsen og intervjuet med Multiconsult, sier Hansen.
Konstruktiv dialog fungerer
Multiconsult skal levere sin rapport fra brukerundersøkelsen og dybdeintervjuene til DiBK før jul. Resultatene i rapporten skal bli et viktig grunnlag for utvikling av gjeldende regelverk.
Vi ser frem til å høre hvilke tiltak DiBK vil iverksette etter undersøkelsen. Egen erfaring tilsier at konstruktiv dialog fungerer. I forståelse med DiBK er foreningen i gang med å utarbeide forslag til en ny veileder for merking av branndører og vinduer som skal sikre sporbarhet. Arbeidet har sin bakgrunn fra et møte mellom forening, medlemsbedrifter og direktorat tidligere i år, sier Hansen.
