ITBaktuelts mange interessante og grundige artikler som er publisert tidligere blir skjøvet dypere og dypere ned i arkivet, slik det alltid er på internett. Mange artikler er tidløse og aktuelle, og fortjener å komme frem i lyset igjen, blant annet fordi vi får stadig nye lesere. Denne artikkelen ble publisert 23. januar 2015.
Det er rådgivernes oppgave å detaljbeskrive de tekniske anleggene. Likevel bør alle byggherrer ha en klar formening om hvilke funksjonskrav og behov som skal dekkes. Det handler ikke om krav til spesifikke produkter, men en detaljert spesifikasjon av hva anleggene skal kunne gjøre og hvordan de skal fungere i praksis.
Mange byggherrer har gode kunnskaper om muligheter og gevinster knytte til moderne tekniske anlegg som lysarmaturer med styring, behovsstyrt ventilasjon og varmestyring etc.
Likevel legges det nesten ikke føringer i forkant av prosjekteringen. Erfaring tilsier at dersom byggherren ikke er en tydelig bestiller som følger opp leveransen fortløpende, vil løsningene som faktisk blir valgt være dårligere enn ønsket. For eksempel kan byggherrens krav om ”lysstyring” fort ende opp med kun en lysbryter på veggen.
Tall fra Prognosesenteret viser at tekniske anlegg utgjør mellom 36-46 prosent av verdien i et moderne bygg. Et kontorbygg, en skole eller et sykehjem til 200 millioner kroner består altså av tekniske anlegg verdt 70-90 millioner kroner. Det er med andre ord store verdier det er snakk om og byggherren bør stille strenge krav til leveransen og sluttproduktet. Likevel opplever mange aktører at feil og mangler på det tekniske anlegget (spesielt knyttet til manglende integrasjon) ikke får konsekvenser, selv med et omfattende avtaleverk i bunn.
Enkelte byggherrer følger heller ikke opp klare kontraktsbrudd i rettssystemet, fordi det stjeler tid og ressurser fra kjernevirksomheten. En ITB- ansvarlig kan bidra til å minimere antall feil og konflikter gjennom å tydeliggjøre funksjonskrav og ansvar, samt følge opp leveransen gjennom kontinuerlig og fortløpende kontroll av funksjonstestingen.
Ulike byggherrer vil ha ulike preferanser knyttet til funksjonalitet til det tekniske anlegget. Likevel bør følgende minimumskrav stilles for å oppnå lavt energibruk og godt inneklima:
» lysstyring etter tilstedeværelse og dagslys der det er hensiktsmessig. I tillegg må det være mulighet for lokal overstyringsmulighet, fortrinnsvis med dimming. omprogrammering av sensorer og tidsstyring ved endret bruk må også vær enkelt (for eksempel en skole som går fra vanlig undervisning i uken til utleie i helgene og nedstengning om sommeren).
» Ventilasjonsstyring etter tilstedeværelse i rom der behovet er jevnt som i et cellekontor. Behovsstyrt ventilasjon etter belastning (Co2-sensor) der bruken varierer (eksempel: møte/grupperom/klasserom/ treningshaller).
» Styring av varme og kjøling etter temperatur og tilstedeværelse med lokal overstyringsmulighet.
» Automatisk utvendig solavskjerming på solbelastede fasader. Systemet må optimaliseres for ulike sesonger for eksempel at de lukkes om kvelden på vinteren for å begrense varmetap.
I praksis bør alle byggherrer ha sin egen detaljerte listeeller mal over funksjonskrav. Denne må være mer detaljert enn listen over, men som et minimum må alle de tekniske anleggene kunne styres og reguleres. I tillegg er det viktig at byggherren er bevisst på at funksjonskravene er byggbare og at de fungerer i praksis.
Å spesifisere at bevegelsessensorene skal skru på lyset når noen kommer inn i et rom kan være en fornuftig løsning i enkelte tilfeller. I et klasserom derimot kan det være mer fornuftig at brukerne selv må skru på lyset, mens det går av automatisk. Dette skyldes at brukerne ofte bare er innom rommet, for eksempel for å hente mobilen, og dermed ville lyset stått på mer eller mindre hele tiden.
Med godt spesifiserte funksjonskrav vil byggherren få et lysanlegg som lett lar seg omprogrammere. dermed kan brukerne endre hvordan ulike enheter fungerer i ulike situasjoner. dette er ikke minst nyttig ved endret bruk.
Det er viktig å påpeke at ITB ikke forutsetter et toppsystem/Sd-anlegg eller et komplisert anlegg. Intelligensen knyttet til styring og regulering ligger ute i de enkelte anleggene. Fokuset på ITB er derfor nødvendig også i mindre og enklere anlegg. likevel bør det være et krav om at alle tekniske anlegg og systemer skal kunne kommunisere åpent, (i henhold til fastsatte standarder), også opp mot et sentralt toppsystem.
Fordelen med et sentralt toppsystem (Sd-anlegg) er at driftspersonellet får et enkelt grafisk brukergrensesnitt som kan brukes til å visualisere, overvåke, rapportere og kontrollere alle de tekniske anleggene i ett eller flere bygg fra hvor som helst i verden.
Kilde: Integra - Et lønnsomt valg for byggherrer.
