Siden 2001 har Enova bidratt til utvikling og introduksjon av en rekke teknologier og løsninger for energieffektivisering og fornybar energibruk og -forsyning av bygg. Endringen i markedet er varig og Enova avvikler investeringsstøtten til energieffektivisering i bygg. Markedet og andre virkemidler vil nå være i stand til å drive utviklingen videre uten støtte fra Enova.
Pressemelding
Enova har påskyndet energieffektivisering
og omlegging til fornybar energi i bygningsmassen
Enova har siden 2001 støttet mer enn 4000 energioppgraderinger av eksisterende bygg med til sammen nærmere 5 milliarder kroner. Satsingen har gitt tallfestede energiresultater i hvert enkelt prosjekt og har ført til varig markedsendring.?Enova har bidratt til utvikling og introduksjon av passivhus som bygningsstandard, introduksjon av nye energiteknologier i bygg og områder, samt at beste tilgjengelige teknologi blir tatt i bruk ved oppgradering av eksisterende bygg.
Gjennom Enovas virkemiddelbruk har et stort antall byggeiere, rådgivere, entreprenører, leverandører med flere vært involvert i energieffektiviseringsprosjekter. Dette store antallet prosjekter og aktører har bidratt til økt kompetanse i markedet. Et eksempel er at det i dag finnes et rådgivermarked med tjenester rettet mot energieffektivisering.
Utviklingen innen energieffektivisering av bygg har nå kommet så langt at ytterligere investeringsstøtte ikke vil være avgjørende for den videre markedsutviklingen. I tillegg vil næringslivets økende fokus på bærekraft sannsynligvis styrke denne trenden. Enova mener det nå er naturlig å overlate en større del av den videre utviklingen til andre virkemidler og markedet selv.
Årlig markedspotensial på 12,5 milliarder kroner
På oppdrag fra Enova har SINTEF i en ny rapport
[ATB1] gitt et oppdatert anslag på potensialet for å redusere energibruk i norske næringsbygg, og vist hvordan framveksten av et energitjenestemarked kan bidra til å redusere energibruken. Energisparepotensialet i norske næringsbygg er beregnet til 16 TWh i 2020. Deler av potensialet blir utløst gjennom nybygg og rehabilitering frem mot 2050. Det er et gjenstående potensial på 12,5 TWh som kan utløses ved å gjennomføre ulike energieffektiviseringstiltak, og mange av disse tiltak er lønnsomme.
Nye tjenester og produkter for energieffektivisering har kommet på markedet, noe som gjør det enklere, billigere og mer lønnsomt å utløse det betydelige potensialet som finnes for energieffektivisering. Eksempler på dette er innenfor energioppfølging, driftsoptimalisering, eiendomsteknologi, energisparekontrakt, og utleie av teknisk anlegg. SINTEF beregner at markedspotensial for slike energitjenester og -tiltak er på hele 12,5 milliarder NOK i 2020.
SINTEF-rapporten bekrefter at vi faktisk snakker om et marked i mange-milliarders-klassen og det er på tide at markedsaktørene selv griper tak i denne muligheten, sier Øyvind Leistad, markedsdirektør i Enova.
40 millioner til energieffektivisering
Enova varslet i januar at siste muligheten til å få støtte til Beste tilgjengelig teknologi i bygg og Helhetlig kartlegging ville være 15. mars 2021. Rekordmange søkte til denne fristen, og kun de beste prosjektene får støtte.
36 prosjekter mottar totalt 40 millioner i støtte i den siste søknadsrunden hvor Enova tildeler investeringsstøtte til denne type prosjekter.
Enova vil fremdeles støtte innovative prosjekter og teknologi som bidrar til at bygg kan støtte opp under et fleksibelt og effektivt energisystem, noe omstillingen til et lavutslippssamfunn vil være avhengig av.
Enovas aktivitet ble ved årsskiftet ytterligere dreid i retning av å kutte klimagassutslipp og lette overgangen til et lavutslippssamfunn, derfor gis det nå også støtte til utvikling av teknologier og løsninger som kutter utslipp og reduserer klimafotavtrykket til byggsektoren. Støtten til ny teknologi i bygg har tidligere blitt gitt gjennom spesifikke byggprogram, men vil fra nå av tilbys gjennom Enovas?
generelle teknologiprogram.
Vi vil gjerne ha flere søknader som omhandler innovativ teknologi som bidrar til et bedre samspill mellom bygg og energisystemet, eller kan redusere direkte og indirekte klimagassutslipp fra byggsektoren. Der er det absolutt et potensial, sier Leistad.
