Store deler av karrieren har hun jobbet i mannsdominerte bransjer, og flere ganger som eneste kvinne. Selv om hun alltid har trivdes, erkjenner hun at hun opplevd noen ugreie situasjoner.

– Jeg tenker jo at det er litt krevende at vi fremdeles trenger en kvinnedag for å øke fokuset på kvinners rettigheter. Det sier mye om hvor kort vi har kommet. I enkelte yrker må kvinner fremdeles kjempe for lik lønn for likt arbeid, de må kvoteres inn i styrer, og mange møter fremdeles fordommer og ugreie holdninger, sier hun.

  Men det er tegn til bedring i bygg- og anleggsnæringen. Kultur- og holdningsendringer er imidlertid tidkrevende arbeid som det også tar lang tid å se effektene av, enten det er snakk om rekruttering og kvinneandel eller likelønn og motbevisning av fordommer.

– Det viktigste vi kan gjøre for å skape en holdningsendring er å gjøre noe med kvinneandelen. Der har bransjen gjort en del vellykkede grep de siste årene. Flere har turt å snakke høyt om de negative effektene av en så kjønnsdelt bransje. Nå begynner vi så smått å se resultatene av dette, med økt kvinneandel særlig innen ledelse og funksjonærstillinger, men også blant søkertallene til fagbrev, sier Oscarsen, og legger til:

– Jeg er helt sikker på at dersom vi ikke hadde hatt det fokuset vi har hatt på kvinners rettigheter og likestilling i Norge de siste 20 årene, hadde vi stått på stedet hvil.

Samarbeider med suksess

Ser vi nærmere på tallene bak, har antallet kvinner som har søkt seg til bygg- og anleggsteknikk på Vg1 økt fra 5 prosent i 2013 til 10 prosent i 2023. Det viser nettopp det at utviklingen er positiv og går i riktig retning – men at endringen går sakte. Den viktigste forklaringen ligger i at vi har Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarked, mener Nina Solli, administrerende direktør i NHO Byggenæringen.

– Norske ungdommer velger i det store bildet tradisjonelle yrkes- og utdanningsretninger, og med det ivaretas også de typiske kjønnsmønstrene. Men vi vet at arbeidsmiljøet, uansett hvilken bransje det er snakk om, blir bedre av mangfold! Derfor har jeg et sterkt ønske om å øke kvinneandelen i bygg- og anleggsnæringen, utdyper Solli.

Hun fremhever prosjekter og satsninger som viktige virkemidler til å oppnå dette, som det nasjonale prosjektet Jenter og teknologi og bransjesamarbeidet Ingeborg-nettverket. Sistnevnte, som jobber for flere kvinner inn i rørleggeryrket, kan vise til hele 26 prosent økning i kvinneandel til rørlegger yrkesfag på Vg2. Solli sier også at hun opplever at det er masse vilje blant ledere i næringen til å satse på kvinner.

– Så er det ingen tvil om at bygg- og anleggsnæringen også har en del utfordringer knyttet til stigmaer rundt yrkesfag. Flere av disse fordommene handler om kjønn. Det er ikke lenge siden jeg møtte en kvinnelig tømrerlærling som fortalte meg at hun hadde lyst til å bli noe praktisk og se resultatene av det hun gjorde. Hun stortrivdes, men både læreren hennes og moren hennes var overbevist om at hun måtte ha klikket feil i systemene da hun hadde søkt seg til yrkesfag på videregående, forteller Solli.

Ambassadører med ryggdekning
Et viktig virkemiddel NHO Byggenæringen bruker for å øke kvinneandelen er å løfte frem kvinnelige rollemodeller i bransjen. Å være talerør for stemmene deres bidrar til å bryte stigmaer og ufarliggjør det å ta steget inn i en utradisjonell bransje, mener Solli. Oscarsen i GK gjør seg samme erfaringer.

– Vi har et veldig bevisst forhold til at vi promoterer de kvinnelige forbildene våre, både de som jobber i administrasjon og fagarbeiderne våre. Vi har mange avdelinger spredt utover landet, og en del steder kan det være at en av våre ansatte er eneste kvinne i avdelingen. Da kan man fort føle seg ganske alene, forteller Oscarsen.

Derfor jobber GK aktivt med å få disse personene til å skinne, gjøre de til ambassadører og vise frem den gode jobben de gjør.

– Det er kanskje unødvendig å si, men de kvinnelige fagarbeiderne våre er jo minst like gode som sine mannlige kollegaer. At vår egen rørlegger Julie Forseth slo fire karer i rørlegger-NM i høst er jo kroneksempelet på det, illustrerer hun.

Mål mangfoldet!
I 2020, vedtok selskapet i sin 2025-strategi det som den gang ble sett på som et hårete mål i bransjen: GK Norge skal ha en kvinneandel på 20 prosent, både i administrasjon og blant fagarbeiderne.

– Rent definisjonsmessig vil en gruppe mennesker som utgjør mindre enn 20 prosent kalles en minoritet. Derfor sier vi at vi jobber langsiktig med at kvinner ikke skal være en minoritet i GK. I toppledelsen i GK-konsernet og i GK Norge har vi lyktes godt med dette, vår nye administrerende direktør er sågar kvinne, og det er tre kvinner og fire menn både i konsern- og Norge-ledelsen, forteller Oscarsen.

Ser vi til ledelsen i andre store, norske entreprenørselskaper, er GK langt fremme når det gjelder kvinnerepresentasjon i styrerommene. På fagarbeidersiden er det imidlertid langt igjen til å kunne kvitte seg med minoritetsuttrykket.

– I GK-konsernet ligger vi jevnt på rundt 10 prosent kvinner samlet. Men vi må erkjenne at vi fremdeles har for få kvinnelige fagarbeidere, og vet at det gjenstår viktige oppgaver og initiativer særlig knyttet opp mot rekruttering. Hele tiden stiller vi oss spørsmålene “Gjør vi egentlig nok?” og “Hva kan vi gjøre annerledes?”, utdyper HR-direktøren.

Selv om det er vanskelig å realisere 20 prosent-målet i dag, støtter Solli i NHO Byggenæringen at å tallfeste kvinneandelen er et godt grep som flere selskaper bør ta.

– Jeg tenker det er bra at næringslivet tør å sette seg offensive mål som 20 prosent kvinneandel og at man jobber konkret for å oppnå det. Det gjør arbeidsgiveren mer attraktiv, og det gir et viktig signal til næringen, de ansatte og potensielle nye arbeidstakere.

Oscarsens oppfordring til andre selskaper i den norske bygg- og anleggsnæringen er derfor å tørre å sette en prosent på kvinneandelen, både i styrerommene og på byggeplassen.