På et seminar tidligere i høst fastslo avdelingsleder Morten Stige hos Byantikvaren at han er tilfreds med resultatet av rehabiliteringen. Skolebygget på hjørnet av Ullevålsveien og St Olavsgate i Oslo ble reist i perioden 1898-1903, er tegnet av arkitekt Adolf Bredo Greve, og er fredet både innvendig og utvendig. Det var utfordrende i forhold til dagens forskriftskrav.

– Blant annet for innemiljø, brannsikkerhet og universell utforming, fastslår Bue Ulfstein, som var prosjektgruppeleder for Hjellnes Consult. Derfor hadde rådgiverne omfattende diskusjonsrunder med byantikvaren, og med plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

Noe av de drastiske inngrepene i prosjektet skyldes for høye radonverdier, og store skader i gulv..

– Mange av gulvene bulet opp så mye som 30 cm på grunn av alunskifer som sveller, opplyser Steinar Gresslien, rådgivende ingeniør bygg. Derfor måtte alle gulvene pigges opp, og alunskiferen hugges ut.

– Så dette var egentlig et gruveprosjekt. Bare det å få ut all massen var krevende, og vi støvsugde Norge etter gravere som var smale nok, fortsetter Gresslien. I tillegg ble bakgården pigget ned 6-7 meter for å gi plass til nytt teknisk rom.

– Alt dette skulle vi gjøre uten at bygget faller ned, poengterer Gresslien.

Alt som har med fredningen å gjøre, måtte avgjøres før søknaden om rammetillatelse kunne sendes.

­– Veldig tidlig i prosjektet besluttet vi å lage et prøverom som var representativt, forteller Egil Sormbroen, som var prosjektets oppdragsansvarlige hos Hjellnes Consult. Prøverommet hadde belysning, himling, maling, ventilasjon, el-installasjoner, radiator, vinduer, dører, gulv og vask – det vil si praktisk talt alle overflater og installasjoner som var relevante.

– Vi har hatt en tematisert utvikling av prosjekteringen hvor du fortløpende fikk svar på ting, sier Ulfstein.

I kjelleren ble det også gravet ut plass til nye ventilasjonskanaler ut mot teknisk rom i bakgården. Ellers handlet mye av ventilasjonsløsningen om gjenbruk.

– I gamle dager fikk bygget varmluft i store sjakter fra fyrrommet, og det var separate avtrekkssjakter, forklarer Leif Inge Dalen, Hjellnes Consults rådgivende ingeniør ventilasjon i prosjektet. Varmluftsjakter fra underetasjen opp til første, andre og tredje etasje, og tilsvarende avtrekkssjakter fra loftet og ned, betyr at det er en hel mengde sjakter i bygget.

– Det var et kjempepuslespill å få til å bruke disse sjaktene, sier Dalen.

Ventilasjonsaggregatene er plassert på loft, i underetasje og i teknisk rom i bakgården, og bygget forsynes fra loftet og ned, og fra grunnen og opp.

– Så dette er egentlig et ventilasjonsprosjekt, supplerer Sormbroen. Prosjektet fikk unntak fra enkelte forskriftskrav til ventilasjon av antikvariske hensyn. Ifølge Plan- og bygningsetaten er valgte løsninger forsvarlige, og unntakene medfører ikke helsefare. Tilsvarende har det vært veldig utfordrende å finne plass til elektriske føringsveier.

Maling var et av mange valg som ble testet ut og diskutert med byantikvaren – og diskusjonen var langt mer komplisert enn fargevalg. Også påføringsmetode ble grundig testet ut: Bare med rull, med å dra pensel over rullet maling og så rulle på siste strøk, eller med rull i tre lag og så pensel for å vise ”strøkene”. Valget falt til slutt på å bruke rull på alle strøkene.

– Å bruke pensel over rullingen ville kostet to millioner kr ekstra uten at man fikk noen synlig effekt av det, opplyser Ulfstein. Type radiator, vask, murpuss og hulkil var andre av de mange valgene som ble testet ut i prøverommet.

Fredningen setter sterke begrensninger på hvor mye mer energivennlig bygget kan bli, men blant annet har det vært mulig å gjøre litt med vinduene.

– I utgangspunktet skulle vi bare skrape, male og bytte ut treverk, men vi fikk lov til å sette inn energiglass i de innvendige rammene  på vinduene, opplyser prosjektgruppeleder Bue Ulfstein. På grunn av fredningen ønsket byantikvaren verken gardiner eller utvendig solskjerming. 

– Vi laget en del modeller på dette, og slik fikk vi aksept for energiglass som også har 50 prosent solskjerming. De slipper inn 75 til 80 prosent av lyset,  forteller Ulfstein.

Bildet under: Hele bakgården ble pigget opp seks til sju meter ned for å få plass til nytt teknisk rom under bakken. Foto: Undervisningsbygg. Klikk for detaljert format. 

Bakgården før utpiggingen. Foto: Undervisningsbygg.