Mye tyder på at boligautomasjon kan ha en sentral rolle for å hjelpe til når eldrebølgen vokser. En mer komfortabel og lettvint hverdag gjør at eldre mennesker kan bli boende lenger på egenhånd og dermed slippe belastningen ved å flytte til et gamlehjem.
Smarthusteknologi har flere fordeler I boliger som det er aktuelt å installere velferdsteknologi. For det første så fremmer det uavhengighet for beboerne. Deretter forbedrer det trygghet og livskvalitet for eldre og funksjonshemmede.
Teknologien bidrar også til å håndtere potensielle farer i og rundt hjemmet, og det samme med visuelle og hørbare påminnelser.
Smarthusteknologien er en ikke-påtrengende måte å overvåke nære og kjære på og trygghet til omsorgs-personell og slektninger.

Så, hvor skal man starte?

Når man vurderer å benytte smarthusfunksjoner som en form for velferdsteknologi, så må man begynne med å se på behovene til beboeren og hvilke daglige utfordringer han eller hun står overfor i sitt hjem. Derfra kan du se på måter å introdusere teknologi for å redusere eller eliminere disse utfordringene. Dersom beboeren ikke har en Internett-tilkobling eller tilkoblingen er upålitelig, så er det f.eks. avgjørende å velge en løsning som ikke er avhengig av Internett for å operere. Videre kan noen mennesker ikke være vant med smarttelefoner eller iPader, slik at det å bruke en app kan være både skremmende og ubehagelig. Dersom dette er tilfelle, så er det viktig å finne en løsning som går av seg selv, uten at man er avhengig av en app. Husk også at behovene har en tendens til å endres over tid, så det er best å lete etter en løsning som kan tilpasses eller utvides i fremtiden med begrenset forstyrrelse for beboeren.

Passiv overvåking av eldre

I stedet for å velge spionkameraer eller aktive overvåkingsenheter, så kan smarthusteknologi bli brukt på en mye mindre påtrengende måte. Passiv overvåking bruker teknologi for å følge med på en persons bevegelsesmønster, uten å trenge inn i en persons privatliv. Det vil si at helsepersonell eller familiemedlemmer, vil bli varslet når variasjoner oppdages. Dette kan f.eks. være at det ikke har vært noe bevegelse i huset på en hel dag, noe som er uvanlig for beboeren og derfor en «varsellampe» for f.eks. de pårørende. Dette betyr at familiemedlemmer eller omsorgspersonell kun blir varslet dersom noe er utenom det vanlige, i stedet for å konstant overvåke beboerens bevegelser.

Kontakt oss når du har noe aktuelt vi kan skrive om Meld deg på ITBaktuelts ukentlige nyhetsbrev her

Eksempler på passiv overvåking ved hjelp av smarthusteknologi

Det er mange applikasjoner og muligheter for passiv overvåking, men her er noen eksempler: Hvis en eldre person vanligvis forlater huset hver dag (eller kanskje bare åpner bakdøren for å slippe ut katten), så vil en enkel dørkontakt kontrollere at dette åpnes minst en gang om dagen. Dersom døren plutselig ikke skulle åpnes en gang daglig, sendes det et varsel til en kontaktperson (enten familie eller helsepersonell) enten via epost eller en telefonsamtale. Denne personen kan da bestemme seg for hva som er det beste handlingsforløpet – en vennlig telefonsamtale til beboeren for å sjekke at alt er greit, eller sørge for at noen «svipper» innom for å se hvordan det står til. Bevegelsessensorer er et annet smart produkt å benytte seg av. En bevegelsessensor kan sjekke bevegelse i flere områder av huset og dersom det ikke er noen bevegelse eller kun bevegelse i ett område, så vil et varsel sendes ut. (Det er viktig å ha sensorer på mer enn ett sted i huset, i og med at beboeren kan ha falt i et område og ikke klart å komme seg opp). Bevegelsessensorer er også nyttige i «risiko-områder» i hjemmet, som f.eks. trappene eller badet. De kan overvåke bevegelse innenfor selve området og kan kobles sammen for å spore bevegelse til og fra disse områdene. Dette er nyttig hvis det er fare for fall. Dersom den siste detekterte bevegelsen var i trappene og det ikke har vært noe bevegelse noe annet sted i huset senere, så kan dette for eksempel indikere at en ulykke har skjedd i trappen og utløse et varsel til helsepersonell.

Påminnelser via lyd

Hørbare påminnelser kan være nyttige for de som har nedsatt syn eller f.eks. sliter med hukommelsen. Ved hjelp av bevegelsessensorene, som nevnt ovenfor, kan en forhåndsinnspilt talemelding spilles av når en person beveger seg inn i et bestemt område i en bolig. Når man aktiverer bevegelsessensoren ved inngangsdøren, så vil f.eks. tale-meldingen minne deg på å låse døren når du forlater huset. På kjøkkenet, så kan man f.eks. få beskjed om å slå av ovnen når bevegelsessensoren blir aktivert. Dette kan til og med være begrenset til bestemte tider på dagen, for eksempel mellom kl. 18.00 og 20.00. Hørbare påminnelser trenger imidlertid ikke å stole på kun bevegelsessensorer. De kan være programmert til å spille av beskjeder til gitte tidspunkter i løpet av dagen. Beskjedene kan f.eks. være en påminnelse om å ta medisiner eller en påminnelse om at du snart vil få besøk av helsepersonell.

Visuelle påminnelser

Visuelle påminnelser kan være spesielt nyttige for beboere som er døve eller hørselshemmet. Smart belysning kan tilby en rekke nyttige funksjoner, slik som at lysene kan blinke når noen er ved inngangsdøren, slik at beboeren ikke går glipp av å se en besøkende eller godta en pakkelevering. RGBW LED-striper tilbyr en relativt billig måte å få enda større funksjonalitet i hjemmet. LED-stripene kan nemlig lyse i forskjellige farger ved ulike anledninger. LED-stripene kan for eksempel lyse grønt når telefonen ringer og rødt når brannalarmen utløses. Artikkelen er tidligere publisert på Autobolig.no og gjengis her med tillatelse i litt bearbeidet form.

Kontakt oss når du har noe aktuelt vi kan skrive om Meld deg på ITBaktuelts ukentlige nyhetsbrev her

Verd å vite: ITBaktuelt.no er Norges eneste helt dedikerte magasin for ITB-kompetanse, Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner

Her designes en ny smarthusløsning for økende kundemasse

Fra venstre: Markedssjef Erik Braatnes, daglig leder Henning Herfjord, salgskonsulent/markedsfører Jacqueline Knutsson, systemingeniør Casper Johansen og saksbehandler/prosjektleder Per Henning Johansen.[/caption]