EU-kommisjonen slapp i sommer forslag til revidert energieffektiviseringsdirektiv (EED) og fornybardirektiv (RED). Direktivene er høyt prioritert av EU som en del av klimapakken 'Fit for 55', EUs plan for å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030. Olje- og energidepartementet gjennomførte en nasjonal høring som VKE har svart på.
Manglende implementering
Den norske implementeringen av tidligere revisjoner av EED og RED er såpass mangelfull at de ikke en gang oppfyller målene i den forrige revisjonen av direktivene. Når EU nå kommer med nye direktiv for energieffektivisering og fornybar energi er det på høy tid norske myndigheter tar igjen det tapte og tar på seg en forbilderolle, sier Espen Rønning, fagsjef i VKE.
Den grønneste kWhen er den du ikke bruker
I utkastet til EED står det at energieffektivisering skal regnes som en kilde til fornybar energi og skal alltid settes først i utforming av ny politikk, planlegging og investeringsbeslutninger i energisektoren og andre berørte sektorer.
Dette er et tydelig signal fra EU om at energieffektivisering er det mest klima- og miljøvennlige energitiltaket vi kan gjøre. Energieffektiviseringstiltak er konfliktfrie og ofte selvfinansierende når de utføres riktig, sier Rønning.
Norge er velsignet med store mengder fornybar kraft, men det er ingen unnskyldning for å sløse bort denne verdifulle ressursen. Energieffektivisering i bygg kan også frigjøre elektrisitet til elektrifisering av blant annet transport og industri. Slik kan Norge oppnå reduksjon av klimautslipp ved bedre utnyttelse av allerede utbygd kraftproduksjon.
Tilrettelegging for fornybar varme
Et av de største problemene med dagens politikk i Norge er at det i for liten grad tilrettelegges for fornybar varme. Dagens byggtekniske forskrift og de foreslåtte endringene på denne vil medføre at de aller fleste boligbygg i Norge fremdeles vil varmes opp med direktevirkende elektrisitet.
Manglende krav om energifleksibilitet gjør at man mister muligheten til å utnytte spillvarme og energieffektive løsninger som varmepumper, presiserer Rønning.
Virkemiddelapparatet som skal hjelpe med dette problemet har også flyttet fokus vekk fra energi og over til klima, og har med det glemt at den største klimagevinsten kan oppnås ved energieffektivisering og utnyttelse av fornybar varme.
Sertifisering av installatører
Fornybardirektivet beskriver i artikkel 18.3 og anneks IV i krav om sertifiseringsordninger for installatører av varme- og kjølesystemer basert på fornybar energi til bygg, industri og jordbruk, samt installatører av solceller. Blant annet vil dette gjelde installasjon av varmepumper og utnyttelse av geotermisk varme med energibrønner.
Kulde- og varmepumpebransjen har god erfaring med sertifiseringsordningen for f-gasser, den har ført til en kompetanseheving for de som jobber med slike anlegg. VKE mener at en tilsvarende kompetanseheving for de som jobber med installasjon av varmepumper og energibrønner vil være gunstig for bransjen, sier Rønning. Et krav om sertifisering vil også føre til at forbrukere som får installert et anlegg av en sertifisert installatør kan føle seg tryggere på at arbeidet er fagmessig utført og at man har fått et anlegg tilpasset sitt behov, avslutter han.
VKEs høringssuttalelse om energieffektiviseringsdirektivet kan du lese her.
VKEs høringssuttalelse om fornybardirektivet kan du lese her.