Vindkast og solstråler, to uforutsigbare ressurser, blir stadig viktigere som kraftkilder i Europa. Dette vil i økende grad kreve bufferlagre for energi. For om strøm ikke kan utnyttes der og da, må den lagres til den trengs, skriver Sintef på sin hjemmeside. Det billigste er å bruke vannkraftmagasin som «batterier»: Lage strøm av vannet når det kniper, og seinere pumpe vannet tilbake til magasinet ved hjelp av vindkraft som er «til overs». Men dette er bare mulig der vannreservoar finnes i høyfjellsområder. Som i Norge og en håndfull andre nasjoner.  Hva om land og regioner som ikke er like heldige, kunne bruke luft som energilager i stedet for vann? I EU-regi jobber fagfolk fra ulike deler av Europa nå for at dette skal bli en reell mulighet – gjennom et forskningsprosjekt (RICAS 2020) der SINTEF deltar. I tankene har prosjektdeltakerne alle områder på kloden der tomme, nedstengte bergrom kan utnyttes som lagringsplass. Noen få steder i verden er resepten alt tatt i bruk. Den består i å bruke overskuddskraft til å komprimere luft, som så lagres i underjordiske hulrom. Når energien trengs, slippes luften ut igjen via en gassturbin som lager strøm. De få anleggene som finnes, brukes ofte til den reguleringen av kraftsystemet som trengs gjennom døgnet.

Tror varmelagring kan gi gjennombrudd

– Trykkluftlager av den typen som dette prosjektet sikter mot, kan gi langt lavere kostnader og betydelig større lagringskapasitet enn det for eksempel batterier gir. Fører prosjektet til at lagringssystemer kan etableres uavhengig av geologiske forhold, så vil det i seg selv være et betydelig fremskritt. Om prosjektdeltakerne i tillegg lykkes med sine planer om effektiv varmelagring, så kan bruk av trykkluft til energilagring få sitt gjennombrudd, sier den tyske professor Mathias Finkenrath. Les hele artikkelen på Sintefs hjemmeside