De tradisjonelle HFK-kuldemediene (hydrofluorkarbon) skal ut av markedet som følge av EUs F-gass-forordning.

– Så langt som mulig bør man prøve å gå over til naturlige kuldemedier, sa statssekretær Lars Andreas Lunde fra Klima- og miljødepartementet da han åpnet konferansen På vei mot klimasmarte kuldeanlegg i forrige uke. Over 100 var påmeldt konferansen som VKE - Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi og Miljødirektoratet arrangerte.

Venter voldsom teknologi-utvikling

For større kuldeanlegg vil HFK-medier med GWP-faktor (Global Warming Potential)  over 2500 bli forbudt i nye anlegg fra 2020. I 2025 innføres en GWP-grense på 750 for små luftkondisjonerings-anlegg og varmepumper.

– I praksis vil det føre til at man i hvert fall bør unngå nyinvesteringer med kuldemediene R404a og R507. Det vil være en dårlig og kortsiktig investering, sier sjefingeniør Torgrim Asphjell i Miljødirektoratet. Alternative kuldemedier handler hovedsakelig om fire grupper, ifølge Stig Rath, bransjesjef kulde i VKE.

  • Syntetiske lav-GWP-kuldemedier (HFO), med GWP under 150
  • Hydrokarboner med GWP < 4 (propan, propylen, butan og isobutan)
  • CO2 med GWP på 1
  • Ammoniakk (NH3) med GWP på 0

– Syntetiske kuldemedier vil ha sin plass i bildet. I er periode framover er det greit å bruke HFK-alternativer med lavere GWP-verdier, selv om de ikke er perfekte, mener Rath. En av utfordringene med naturlige kuldemedier er foreløpig investeringskostnaden.

– Vil du ha et CO2-anlegg i kantina di, må du betale seks ganger så mye som for et propananlegg. Og et propananlegg er ca 15% dyrere enn dagens anlegg med HFK. Men fram mot 2020 vil det skje utrolig mye på teknologifronten, sier Rath.

­Rådgiver må være tydelig

GK Inneklima leverer anlegg med et stort spenn av kuldemedier, fra de tradisjonelle HFK-kuldemediene som R134a til HFO som R-1234ze og naturlige medier som propan, ammoniakk og CO2. Hvordan skal byggherren sikre seg klimavennlige medier?

– Lav GWP betyr ikke automatisk naturlig kuldemedium. Rådgivere må tydeliggjøre og forklare dette overfor byggherre, understreker Ole Jørgen Veiby, Direktør Kulde.

– Hvis spesifikasjonen sier lav GWP, prises syntetiske HFO-kuldemedier, som R-1234ze. Rådgiver må si at prosjektet skal ha det ene eller det andre – og ikke overlate til oss som skal prise, utdyper Veiby.

Svanemerking satte fart

Miljøsjef Knut Lutnæs i COOP Norge sa at HFK-avgiftene var viktige for utviklingen i dagligvarebransjen. Kjeden fikk sitt første anlegg med CO2 og NH3 på Tøyen i Oslo i 2002. Fra 2006 har de installert rene CO2-anlegg.

– Svanemerking av butikkene satte fart på arbeidet, opplyser Lutnæs. I dag har COOP ca 220 anlegg med CO2, det vil si i ca 18 % av butikkene.

Undervisningsbygg er opptatt av naturlige kuldemedier, men trenger først og fremst varmepumper. Teknisk rådgiver Magnhild Kalhovd utfordret Veiby: Undervisningsbygg tror tilbudet ikke er det samme som for kuldeanlegg.

– Teknologien finnes, men er ikke så utbredt som for kjøl og frys. Det er positivt hvis dere er en av anleggseierne som går foran, mener Veiby.

Forbudt i rom under bakken?

Hydrokarboner er ekstremt brannfarlige, og ammoniakk er brannfarlig og giftig.

HFO-kuldemedier karakteriseres som ekstremt brannfarlige ut fra FNs globale harmoniserte standard (GHS). Myndighetene  legger  GHS til grunn for krav om å merke HFO-er som ekstremt brannfarlig gass.

– GHS-klassifiseringen tar ikke hensyn til at HFO-kuldemediene er vanskelige å antenne, forklarer Rath. Uansett betyr det at kuldemediene omfattes av brann- og eksplosjonsloven, og tilhørende forskrift om håndtering av farlig stoff.

– DSB ønsker å ha en tettere dialog med bransjen slik at vi kan få mer innsikt i type anlegg som kan bruke brannfarlig gass, sier sjefingeniør Berit Svensen i DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Det er ikke forbudt å installere kuldeanlegg med brannfarlige kuldemedier under bakken, men risiko må vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle.

DSB ønsker innspill

Forskrift om håndtering av farlig stoff er funksjonsbasert, og DSB har utarbeidet egne temaveiledere som utdyper hvordan man kan oppfylle kravene.

Ifølge Svensen er temaveilederen hovedsakelig utformet med tanke på ammoniakk, ikke andre naturlige kuldemedier som nå blir mer aktuelle.

– Vi holder på med en revisjon, og ønsker en tettere dialog med bransjen for å få mer innsikt i hvilke typer anlegg som bruker brannfarlig gass. Så får vi se hvor vi lander i forhold til kuldeanlegg under bakken. Vi ønsker å bli mer tydelige i regelverket, understreker Svensen.