Det fantes ikke prosjekter i byggenæringen som adresserte klimaendringer som følge av global oppvarming, og det var svært lav bevissthet på at byggenæringa er en del av løsningen på klimautfordringene. Næringen var i beste fall fokusert på energiøkonomisering og på å installere sparedusjer i norske hjem, sier Kim Robert Lisø (47) som nå er i gang med å klimatilpasse rådgivningsbransjen.
Få har stått på så mange sider av bordet i byggenæringen som ham, etter mange år innen forskning og i entreprenørbransjen, er Kim Robert Lisø (47) endelig i gang med å klimatilpasse rådgivningsbransjen. Klimatilpasningen foregår nærmere bestemt hos COWI, etter at han gikk fra stillingen som innovasjonssjef i Skanska Norge 1. februar, for å tre inn som leder for region Bygninger Oslo i COWI. Dette var en mulighet jeg ikke kunne gå glipp av. Jeg har et tydelig hull i CVen min: Jeg har jobbet på alle sider av bordet foruten i et rådgivingsselskap. Nå kommer jeg tettere på faget igjen, jeg kan utvikle kommersielle løsninger og jeg kan videreutvikle rådgivningsfaget, mine medarbeidere og meg selv som både fagperson og leder, sier en entusiastisk Lisø. Karrieren startet som eplekjekk 16-åring på et lokalt ferdighus-kontor, hvor han for hånd tegnet reklametegninger, huskatalog-tegninger og «tjuvlånte» byggdetaljer fra Byggforskserien. Derfra gikk veien fra ingeniørutdanning i Trondheim til sivilingeniørutdanning innen bygge- og konstruksjonsteknikk i Narvik i 1997, kun avbrutt av tre år med prosjektering av militære anlegg i Forsvarsbygg det første året som vernepliktig ingeniør. Etter hvert begynte han å lengte mot en bredere fagtilnærming hvor klima og meteorologi var en integrert del av byggeteknikken. Klima og klimatilpasning skulle senere bli den røde tråden som bandt hans mangefasetterte CV sammen. I ettertid har jeg sett det som et klokt valg for utviklingen jeg har sett i bransjen. Tekniske installasjoner er like viktige som klimaskallet. Det har blitt tydelig i dagens komplekse og energieffektive bygg, sier Lisø. Etter Forsvarsbygg begynte han i Norges byggforskningsinstitutt, og var i 2007 med på å etablere SINTEF Byggforsk. Her tok han også sin doktorgrad i bygnings- og materialteknologi fra NTNU (2006), om klimatilpasning av bygninger i lys av klimaendringer. Men da Lisø jobbet ved Norges byggforskningsinstitutt omkring årtusenskiftet, var ikke bransjen ennå moden til å bidra for å få klimaregnestykket til å gå opp. Det fantes ikke prosjekter i byggenæringen som adresserte klimaendringer som følge av global oppvarming, og det var svært lav bevissthet på at byggenæringa er en del av løsningen på klimautfordringene. Næringen var i beste fall fokusert på energiøkonomisering og på å installere sparedusjer i norske hjem. Jeg husker at en av de større aktørene i byggebransjen i Oslo sa at de ikke så noe behov for å være med på Klima 2000-programmet vårt, fordi de kun bygde i Oslo. Klimautfordringer tilhørte helt andre verdener. Så feil kunne de ta, sier Lisø. Klima 2000-programmet ble etter hvert ett av de største forskningsprogrammene i næringen, og det første som tok for seg konsekvensene av klimaendringer i det bygde miljø. Bildet han maler av bransjen i dag er et helt annet. Byggenæringen er meget bevisste, og ser etter nye måter å håndtere klimaendringene på. Vi har gått fra sparedusj og effektiviseringsperspektivet, til å diskutere bærekraft, miljø, energi, plusshus og god ressursforvaltning. Dette gjelder alle de store aktørene, både arkitekter, entreprenører og rådgivere. Du finner nesten ikke et selskap i bransjen som har utelatt bærekraftig utvikling i strategiene sine. Det er spennende å få være med på denne reisen fra innsiden, sier Lisø. I to måneder har han vært i COWI. Kalenderen har vært full siden oppstart. Jeg har ikke har hatt tid til noen opplæring, det er rett på sak, ler Lisø. Han har likevel rukket å gjøre seg oppå noen tanker rundt rådgivningsbransjens utfordringer i tiden fremover. Han peker på hvordan dagens trender digitalisering, urbanisering og klima påvirker oss, og ikke minst det stadig tøffere prispresset. Konkurransen er hardere, og utenlandske aktører er med på å presse timeprisene ytterligere. Vi skal lykkes på alle områder: Vi skal ha de beste folkene, de beste CVene og lavest pris og samtidig drive med kompetanseutvikling. Det er krevende, men jeg ser lyst på utviklingen. COWI er et selskap som jobber bra under press og som snakker om muliggjøring fremfor utfordringer. Vi er fremoverlente og innovative i alle ledd fra forretningsforståelse til gjennomføring og ledelse, sier Lisø. Samtidig som næringen har opplevd en sterk utvikling, har COWI det siste tiåret hatt en like sterk vekst: En tredobling i omsetting fra 576NOKm i 2006 til1609NOKm i 2016. Og i løpet av sitt første år i sitt nye BREEAM Excellent hovedkontor på Hasle har de vunnet noen av landets største byggeprosjekter: Videre utbygging av 23.300 kvadratmeter på Oslo Lufthavn Gardermoen, prosjektering av kampflybasen på Evenes og Politiets nasjonale beredskapssenter for å nevne noen. Vekst krever også vekst i fagmiljøene. Bare innen region Bygninger Oslo skal COWI i løpet av høsten ansette mellom 15 og 20 nye senior medarbeidere. Her har Lisø store ambisjoner for hvilken retning regionen i Oslo skal ta. Dagens Oslo-marked er svært godt. Vi skal bli større i Oslo. For å lykkes skal vi fortsette å gjøre mer av det vi allerede gjør. Vi lykkes allerede med å vinne de store, komplekse prosjektene: Vi har en helt fantastisk posisjon på sykehusbygg, på flyplasser og terminalbygg, og jeg vil at vi skal bli en tydeligere aktør innen bærekraftige bygg, plusshus og nullutslippsbygg også for det private markedet. Her har vi et kjempegodt utgangspunkt med kompetansen vi utvikler gjennom sykehus- og flyplassprosjektene våre, sier Lisø. De siste månedene har i underkant av 30 nyutdannede signert arbeidskontrakter, og går snart inn i sine første faste jobber som ferdige ingeniører. Disse vil jobbe tett sammen med seniorrådgiverne som nå skal ansettes. Vi trenger sterke seniorer. Vi er helt avhengig av faglige fyrtårn i organisasjonen som kan lære opp de unge kloke hodene. Det er i prosjekter kompetanseutviklingen hos rådgivere primært skjer. De unge trenger forbildene vi har i motiverende, faglige fyrtårn. Vi ønsker oss sterke fagfolk som vil bidra til en bærekraftig utvikling av næringen, og kreative medarbeidere som tør å tenke lengre for å dra utviklingen i riktig retning videre. Det gjelder både de unge ambisiøse og godt voksne fagnerder, og de som tenker på tvers av fag for å utvikle seg selv og faget i bredden. Kompetanse er summen av kunnskap, ferdigheter, erfaringer og holdninger og har ingen aldersgrense så lenge man ønsker å fortsette å lære, sier Lisø. Som leder beskriver han seg som tydelig, resultatorientert og inkluderende. Og han har ett hovedmantra: God stemning kan ikke overvurderes. Det tror jeg er veldig viktig. Med god stemning kan man få til enormt mye. Som leder setter du ikke bare fart, men du er også litt vegviser. Da må du se på og tro på folk. Smarte mennesker skal ikke undervurderes, i alle fall ikke av ledere. Det er folks kompetanse vi lever av i denne bransjen. COWI som selskap eier ingen ting. Det vi har er medarbeidere. Det er disse som står for verdiskapingen, sier Lisø. Bakgrunn- Lisø har lang erfaring med å lede høykompetente fagmiljøer.
- Tidligere har han blant annet ledet Skanska Teknikk og tidligfasemiljøet Forretningsutvikling Bygg i Skanska.
- Han har også mange års erfaring som forskningssjef ved SINTEF Byggforsk, med ansvar for avdelingene Kunnskapssystemer og sertifisering, og Energi og arkitektur.
- Lisø er i dag også professor II innen klimatilpasning av bygninger ved NTNU, og er tilknyttet SFI Klima 2050.
