Regelmessig kalibrering av ventilasjonstekniske instrumenter kan spare bedrifter for store kostnader, og ikke minst gi et bedre inneklima.
Instrumenters nøyaktighet kan endre seg over tid – på grunn av støt, slitasje, støv og andre forurensninger. Små avvik kan få store konsekvenser både for den som bruker instrumentet og jobben som skal gjøres. Brukt til innregulering av anlegg, kan feil avleste luftmengder føre til for lite eller for mye struping. Resultatet kan være ubalanse i anlegget, dårlig inneklima og høyt energiforbruk. Avvik kan også gi store kostnader hvis man må innregulere anlegg på nytt.

Årlig kalibrering er minstekravet

De fleste instrumenttyper bør kalibreres hvert år, mens noen få typer må kalibreres oftere. Årlig kalibrering er som regel minstekravet i interne eller eksterne kvalitetssystemer. SINTEF Byggforsk tilbyr rask og pålitelig kalibrering av alle typer ventilasjonstekniske instrumenter. – Kalibrering betyr at vi sammenligner lufthastigheter målt med det aktuelle instrumentet med lufthastigheter vi måler på vår kalibrerte rigg. Resultatet presenteres i et kalibreringsbevis. Dersom avviket er for stort, har vi som regel mulighet for å justere avviket ned til et akseptabelt nivå. Vi dokumenterer i så fall tilstanden både før og etter justering, sier senioringeniør Eskild Svee Dahl i SINTEF Byggforsk. All kalibrering er sporbar. Dette innebærer at kalibreringsresultatet kan spores tilbake til en referanse, enten nasjonalt eller internasjonalt, via en uavbrutt kjede av kalibreringer. – Vi er akkreditert for kalibrering av lufthastighet. Det innebærer at laboratoriet har dokumentert nøyaktighet og oppfyller de krav Norsk Akkreditering stiller til blant annet kompetanse og kvalitetssystem etter ISO 17025, sier Svee Dahl.

......... .
Verd å vite: ITBaktuelt.no er Norges eneste helt dedikerte magasin for ITB-kompetanse, Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner

Sammenheng mellom energibruk og mulighet til å påvirke innemiljøet

Eksperiment i ZEB Test Cell Laboratory. En av deltakerne i eksperimentet arbeider i testcelle B. Foto: Nicola Lolli.[/caption]