Kutt i Livsvitenskapsbygget vil få alvorlige konsekvenser for UiO og for Norges satsing på kunnskap og innovasjon. Bygget er helt sentralt i den videre utviklingen og moderniseringen av Universitetet i Oslo og for utviklingen av innovasjonsdistriktet Oslo Science City.
Vanskelige grunnforhold, med mye leire og ekstra prosjekteringskostnader har ført til at prosjektet må kuttes vesentlig for å holde rammen. Kunnskapsdepartementet har derfor gitt Statsbygg og UiO i oppdrag å gjennomgå prosjektet og synliggjøre konsekvensene av kutt i prosjektet.
Vi har forståelse for at budsjettoverskridelser av denne størrelse er svært krevende for regjeringen. UiO har gjennom hele prosessen, som startet så tidlig som i 2005, vært nøktern og lojal til prosjektutviklingen. Vi er nå svært bekymret. Et kutt vil ramme den faglige og innovative virksomheten som både Storting og regjering har forventninger til. Det vil gjøre det langt vanskeligere å skape et verdensledende universitetsmiljø med forskning, utdanning og innovasjon innen livsvitenskap, kjemi og farmasi, sier rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo.
Rammer kunnskap, innovasjon og næringsutvikling
Hensikten med satsingen på livsvitenskap og Livsvitenskapsbygget er å koble sammen ulike fag og disipliner for å forstå liv og livets prosesser. Dette skal brukes til å løse utfordringer med aldring, sykdom, matproduksjon, bioteknologi, klima og miljøendringer. Livsvitenskap skal samle farmasi, medisin og kjemi med forskning innen biologi, nano- og bioteknologi, medisinsk teknologi, stordata og kunstig intelligens. Gjennom samarbeid med Oslo universitetssykehus, næringsliv og innovasjonsmiljøer skapes innovasjon, næringer og arbeidsplasser. Derfor er Livsvitenskapsbygget utformet med integrerte funksjoner. Kutt i ett område rammer aktiviteten andre steder.
Det er paradoksalt at vi midt i en alvorlig pandemi kan ende opp med å kutte i en omfattende satsing på et kunnskapsmiljø som vil jobbe for eksempel med vaksineutvikling, antibiotikaresistens og helse og som dessuten vil skape innovasjon, næringsutvikling og nye arbeidsplasser, sier Stølen i en pressemelding.
Vil svekke Norges konkurransekraft
UiO er et europeisk ledende universitet med forskning i verdensklasse og konkurrerer med de fremste kunnskapsmiljøene globalt. Dette krever investeringer i forskning og forskningsinfrastruktur.
Livsvitenskapsbygget er et eksempel på hva et moderne universitet må satse på i den globale konkurransen vi er en del av. Det er også en bærende del av innovasjonsdistriktet Oslo Science City, som statsministeren nylig var med å åpne. Et så stort kutt vil ramme konkurransekraften betydelig, sier Stølen.
Statsbygg og UiO har fått frist frem til 30. september med å svare på oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet. Det viktige for UiO er at vi får dekket funksjonene innen forskning, utdanning og innovasjon som er beskrevet i opprinnelig plan. Vi ser fram til en konstruktiv dialog, sier Stølen.
Vanskelige grunnforhold, med mye leire og ekstra prosjekteringskostnader har ført til at prosjektet må kuttes vesentlig for å holde rammen. Kunnskapsdepartementet har derfor gitt Statsbygg og UiO i oppdrag å gjennomgå prosjektet og synliggjøre konsekvensene av kutt i prosjektet.
Vi har forståelse for at budsjettoverskridelser av denne størrelse er svært krevende for regjeringen. UiO har gjennom hele prosessen, som startet så tidlig som i 2005, vært nøktern og lojal til prosjektutviklingen. Vi er nå svært bekymret. Et kutt vil ramme den faglige og innovative virksomheten som både Storting og regjering har forventninger til. Det vil gjøre det langt vanskeligere å skape et verdensledende universitetsmiljø med forskning, utdanning og innovasjon innen livsvitenskap, kjemi og farmasi, sier rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo.
Rammer kunnskap, innovasjon og næringsutvikling
Hensikten med satsingen på livsvitenskap og Livsvitenskapsbygget er å koble sammen ulike fag og disipliner for å forstå liv og livets prosesser. Dette skal brukes til å løse utfordringer med aldring, sykdom, matproduksjon, bioteknologi, klima og miljøendringer. Livsvitenskap skal samle farmasi, medisin og kjemi med forskning innen biologi, nano- og bioteknologi, medisinsk teknologi, stordata og kunstig intelligens. Gjennom samarbeid med Oslo universitetssykehus, næringsliv og innovasjonsmiljøer skapes innovasjon, næringer og arbeidsplasser. Derfor er Livsvitenskapsbygget utformet med integrerte funksjoner. Kutt i ett område rammer aktiviteten andre steder.
Det er paradoksalt at vi midt i en alvorlig pandemi kan ende opp med å kutte i en omfattende satsing på et kunnskapsmiljø som vil jobbe for eksempel med vaksineutvikling, antibiotikaresistens og helse og som dessuten vil skape innovasjon, næringsutvikling og nye arbeidsplasser, sier Stølen i en pressemelding.
Vil svekke Norges konkurransekraft
UiO er et europeisk ledende universitet med forskning i verdensklasse og konkurrerer med de fremste kunnskapsmiljøene globalt. Dette krever investeringer i forskning og forskningsinfrastruktur.
Livsvitenskapsbygget er et eksempel på hva et moderne universitet må satse på i den globale konkurransen vi er en del av. Det er også en bærende del av innovasjonsdistriktet Oslo Science City, som statsministeren nylig var med å åpne. Et så stort kutt vil ramme konkurransekraften betydelig, sier Stølen.
Statsbygg og UiO har fått frist frem til 30. september med å svare på oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet. Det viktige for UiO er at vi får dekket funksjonene innen forskning, utdanning og innovasjon som er beskrevet i opprinnelig plan. Vi ser fram til en konstruktiv dialog, sier Stølen.
