Erfaringen til Lillestrøm Kommune er at ved å bytte ut et ventilasjonsanlegg som er mer enn 10 år gammel til et nytt anlegg med reversibel varmepumpe så reduserer de energiforbruket med 50-70% per aggregat årlig. Nedbetalingstiden er normalt mellom 5 og 7 år.
Trange budsjetter gir ikke alltid rom for å investere i nye ventilasjonsanlegg i kommunale bygg. Men takket være velvillige politikere og litt av de statlige koronamidlene, er Lillestrøm kommune godt i gang med arbeidene.
Men vi skulle gjerne sett en enda raskere utbyttingstakt da dette er en svært god investering både når det gjelder helse og økonomi, påpeker avdelingsingeniør Roger Pettersen og overingeniør Steinar Løvstad.
- Vi har byttet omlag 30 ventilasjonsanlegg så langt i år. Det er vel og bra, og et stort antall i forhold til tidligere. Men likevel få med tanke på hvor mange anlegg vi har, sier Pettersen.
Han viser til Skedsmotun bo- og behandlingssenter som et godt eksempel på nytteverdien, hvor de valgte ThermoCooler HP og tilhørende aggregater fra IV Produkter med svært høy gjenvinningsgrad kombinert med kjøling og oppvarming. En investering som har en nedbetalingstid på 5-6 år.
- Der har vi redusert energiforbruket med 25 prosent på bygget etter at vi byttet ventilasjonsanlegget. Det utgjør store innsparinger årlig. I tillegg kommer reduserte kostnader knyttet til vedlikehold og drift av systemet. I mange andre eldre bygg og ventilasjonsanlegg i kommunen brukes det enorme mengder energi for å gjøre samme jobben som nye anlegg nesten ikke bruker energi på.
- Vi har stort fokus på å redusere energiforbruket i kommunen, da vi får fort «payback» på disse investeringene, legger han til.
Får forståelse
Løvstad sier han er glad for at de har en kommuneledelse som har forståelse for at dette er fornuftig og lønnsomme tiltak, og at det bevilges penger til formålet. Men selv om nedbetalingstiden er kort, må vi ha penger for å få jobben utført. Derfor skulle vi gjerne hatt mer!
Før kommunesammenslåingen, var han ansatt i Fet kommune, hvor det var stort fokus nettopp på å bytte gamle aggregater.
- Vi hadde en tommelfingerregel om å skifte ut anleggene når de var 20 år gamle, uansett om de fungerte greit, eller ikke. Men i den nye storkommunen er det anlegg som er både 30 og 40 år, og som bør byttes. I tillegg til at det gir bedre inneklima, er det for eksempel dårlig økonomi med bassengaggregater som står uten gjenvinning.
Penger spart er penger tjent
Et argument Pettersen er veldig enig i.
- Vi forstår selvsagt at det er mye annet å bruke pengene på også. Men ved at kommunen reduserer strømforbruket vesentlig i hvert enkelt anlegg og nedbetalingen er kort, er det enkel matematikk å forstå at desto mer vi bytter ut, desto mer handlingsrom får vi til å gjennomføre andre tiltak. I realiteten er det en pengemaskin å bytte til moderne ventilasjon, derfor bør det være i alles interesse å skifte så mange som mulig av de gamle anleggene.
Rynket på nesa
Mange rynket på nesa da integrerte varmepumper ble lansert på markedet, og Roger Pettersen og overingeniør Steinar Løvstad var intet unntak. Men det har skjedd mye produktutvikling siden den gang, påpeker de. Noen ventilasjonsprodusenter har nå startet å konstruere varmepumpen på korrekt måte for å oppnå høyere virkningsgrad, uten behov for avriming på vinteren.
- Ja, nå begynner de å bli veldig bra og har en helt annen holdbarhet og levetid enn det vi så i starten. Fra å ikke anbefale slike løsninger i bygget, ser vi nå at det er dette som er framtiden.
Allerede har de erfart at IV Produkt sine aggregater med reversibel varmepumpe er utrolig gode, og via rammeavtalen har de installert mange slike i kommunens formålsbygg.
- Kvalitet i alle ledd kombinert med høy virkningsgrad, er suksessfaktoren. Dette blir forhåpentligvis også standard løsning på nye bygg i kommunen, sier de.
Store besparelser
I tillegg til redusert strømforbruk vil integrert varmepumpe også gi store besparelser i forhold til rørinstallasjonen, spesielt om ventilasjonsanlegget står et stykke unna varmesentralen.
- Det frigjør mange kvadratmeter, blant annet i forhold til sjakter, og det gir mindre utstyr å vedlikeholde i bygg i ettertid. I tillegg reduserer det behovet for energibrønner, som igjen sparer masse rørleggerarbeid. Også det utgjør store kostnader.
Kommunen har mye rør og utstyr som står og ruster, som i stadig større grad kommer for dagen.
- Vi har masse naturlig grums i vannet hos oss, kombinert med feilkonstruerte varmeanlegg noe som gjør at vi må bruke mye energi og tid på å rense disse systemene for magnetitt. Dette er et stort problem, derfor ønsker vi å forenkle ventilasjon og varmeanlegg og heller bruke ressursene der det er behov. Framtidens bygg har ikke egne varme/kjølerør til ventilasjon, understreker Pettersen.
- Det er med andre ord dårlig nytt for rørleggeren?
- Vi tror ikke rørleggeren vil tape noe på dette. Timene som ikke blir brukt på et prosjekt hos oss, kan brukes på et annet prosjekt. Sett i lys av mangel på faglærte håndverkere i byggebransjen, så vil vi si det er meget positivt at rørleggere kan redusere antall timer per prosjekt.
- Rørleggeren vil derfor få mer kapasitet til å håndtere flere oppdrag og kunder. Det vil naturligvis bli en reduksjon i levert materiell per prosjekt, men vi ser at flere og flere bedrifter fokuserer på å selge sin kompetanse til korrekt pris, i stedet for å hente gevinsten ved salg av materiell i prosjekter. Noe som er en svært positiv utvikling i markedet, påpeker Løvstad og Pettersen.
Trange budsjetter gir ikke alltid rom for å investere i nye ventilasjonsanlegg i kommunale bygg. Men takket være velvillige politikere og litt av de statlige koronamidlene, er Lillestrøm kommune godt i gang med arbeidene.
Men vi skulle gjerne sett en enda raskere utbyttingstakt da dette er en svært god investering både når det gjelder helse og økonomi, påpeker avdelingsingeniør Roger Pettersen og overingeniør Steinar Løvstad.
- Vi har byttet omlag 30 ventilasjonsanlegg så langt i år. Det er vel og bra, og et stort antall i forhold til tidligere. Men likevel få med tanke på hvor mange anlegg vi har, sier Pettersen.
Han viser til Skedsmotun bo- og behandlingssenter som et godt eksempel på nytteverdien, hvor de valgte ThermoCooler HP og tilhørende aggregater fra IV Produkter med svært høy gjenvinningsgrad kombinert med kjøling og oppvarming. En investering som har en nedbetalingstid på 5-6 år.
- Der har vi redusert energiforbruket med 25 prosent på bygget etter at vi byttet ventilasjonsanlegget. Det utgjør store innsparinger årlig. I tillegg kommer reduserte kostnader knyttet til vedlikehold og drift av systemet. I mange andre eldre bygg og ventilasjonsanlegg i kommunen brukes det enorme mengder energi for å gjøre samme jobben som nye anlegg nesten ikke bruker energi på.
- Vi har stort fokus på å redusere energiforbruket i kommunen, da vi får fort «payback» på disse investeringene, legger han til.
Får forståelse
Løvstad sier han er glad for at de har en kommuneledelse som har forståelse for at dette er fornuftig og lønnsomme tiltak, og at det bevilges penger til formålet. Men selv om nedbetalingstiden er kort, må vi ha penger for å få jobben utført. Derfor skulle vi gjerne hatt mer!
Før kommunesammenslåingen, var han ansatt i Fet kommune, hvor det var stort fokus nettopp på å bytte gamle aggregater.
- Vi hadde en tommelfingerregel om å skifte ut anleggene når de var 20 år gamle, uansett om de fungerte greit, eller ikke. Men i den nye storkommunen er det anlegg som er både 30 og 40 år, og som bør byttes. I tillegg til at det gir bedre inneklima, er det for eksempel dårlig økonomi med bassengaggregater som står uten gjenvinning.
Penger spart er penger tjent
Et argument Pettersen er veldig enig i.
- Vi forstår selvsagt at det er mye annet å bruke pengene på også. Men ved at kommunen reduserer strømforbruket vesentlig i hvert enkelt anlegg og nedbetalingen er kort, er det enkel matematikk å forstå at desto mer vi bytter ut, desto mer handlingsrom får vi til å gjennomføre andre tiltak. I realiteten er det en pengemaskin å bytte til moderne ventilasjon, derfor bør det være i alles interesse å skifte så mange som mulig av de gamle anleggene.
Rynket på nesa
Mange rynket på nesa da integrerte varmepumper ble lansert på markedet, og Roger Pettersen og overingeniør Steinar Løvstad var intet unntak. Men det har skjedd mye produktutvikling siden den gang, påpeker de. Noen ventilasjonsprodusenter har nå startet å konstruere varmepumpen på korrekt måte for å oppnå høyere virkningsgrad, uten behov for avriming på vinteren.
- Ja, nå begynner de å bli veldig bra og har en helt annen holdbarhet og levetid enn det vi så i starten. Fra å ikke anbefale slike løsninger i bygget, ser vi nå at det er dette som er framtiden.
Allerede har de erfart at IV Produkt sine aggregater med reversibel varmepumpe er utrolig gode, og via rammeavtalen har de installert mange slike i kommunens formålsbygg.
- Kvalitet i alle ledd kombinert med høy virkningsgrad, er suksessfaktoren. Dette blir forhåpentligvis også standard løsning på nye bygg i kommunen, sier de.
Store besparelser
I tillegg til redusert strømforbruk vil integrert varmepumpe også gi store besparelser i forhold til rørinstallasjonen, spesielt om ventilasjonsanlegget står et stykke unna varmesentralen.
- Det frigjør mange kvadratmeter, blant annet i forhold til sjakter, og det gir mindre utstyr å vedlikeholde i bygg i ettertid. I tillegg reduserer det behovet for energibrønner, som igjen sparer masse rørleggerarbeid. Også det utgjør store kostnader.
Kommunen har mye rør og utstyr som står og ruster, som i stadig større grad kommer for dagen.- Vi har masse naturlig grums i vannet hos oss, kombinert med feilkonstruerte varmeanlegg noe som gjør at vi må bruke mye energi og tid på å rense disse systemene for magnetitt. Dette er et stort problem, derfor ønsker vi å forenkle ventilasjon og varmeanlegg og heller bruke ressursene der det er behov. Framtidens bygg har ikke egne varme/kjølerør til ventilasjon, understreker Pettersen.
- Det er med andre ord dårlig nytt for rørleggeren?
- Vi tror ikke rørleggeren vil tape noe på dette. Timene som ikke blir brukt på et prosjekt hos oss, kan brukes på et annet prosjekt. Sett i lys av mangel på faglærte håndverkere i byggebransjen, så vil vi si det er meget positivt at rørleggere kan redusere antall timer per prosjekt.
- Rørleggeren vil derfor få mer kapasitet til å håndtere flere oppdrag og kunder. Det vil naturligvis bli en reduksjon i levert materiell per prosjekt, men vi ser at flere og flere bedrifter fokuserer på å selge sin kompetanse til korrekt pris, i stedet for å hente gevinsten ved salg av materiell i prosjekter. Noe som er en svært positiv utvikling i markedet, påpeker Løvstad og Pettersen.
