Denne artikkelen ble publisert 8. april i år, men republiseres nå for stadig flere nye lesere. Vi henter fra tid til annen frem artikler som er blitt godt lest, og som har en litt tidløst innhold.

Erik Østby begynner med å svare med hvordan man heller kan lykkes.

-For det første må det være en realistisk framdriftsplan. Deretter velges en entrepriseform tilpasset kompleksiteten i bygget. Og hvor det legges til rett for samspill mellom prosjekledelse, tekniske entreprenører og rådgivende ingeniører. Det er viktig at man ruster opp prosjektet med tilstrekkelig tverrfaglig teknisk kompetanse, sier han til ITBaktuelt.

-Involverende planlegging skaper eierskap, sier han. Det betyr også respekt for hverandres tid, noe som gjelder alle i prosjektet.

-Fra dag én må det følges opp planer og gjøre tiltak der det er forsinkelser. Ingenting må forskyves.

Han mener også at å ferdigstille tunge tekniske rom så tidlig som mulig må prioriteres.

-Test- og sluttfase MÅ tas på alvor, slår han fast og legger til at det må eksistere en prosjektorganisasjon. Det må avsettes tilstrekkelig tid til test- og sluttfasen.

-Hvor ligger utfordringene?

-Det må være god kunnskap om kontrakten, både på og utenfor byggeplassen, og en tverrfaglig teknisk kompetanse i prosjektet samt en definisjon av grensesnitt mellom fagene/aktørene, svarer Østby.

Han ser ofte dårlige beslutningsprosesser i prosjekter og manglende oppfølging på byggeplassen.

-Jeg ser også at test- og sluttfasen ikke er godt nok planlagt, sier han og legger til at det både er dårlig kvalitet på egenkontroll og manglende kunnskap om funksjonskontroller og integrerte tester.

Østby sier at det er forventninger til et nytt bygg.

-Bygget med tekniske installasjoner leveres som planlagt og prosjektert og protokoller etter tester er overlevert byggherren.

-Driftspersonellet er gitt dokumentert opplæring som beskrevet og avtalt i prosjektet. Byggets «miljømål» med hensyn til energiforbruk skal oppfylles etter TEK 10 – eller om det er bygget som Passivhus.

-For de som skal bruke bygget og tekniske anlegg er det viktig at det er helt ferdig og fungerer som forutsatt og avtalt fra dag én.

-Hva går galt i mange byggeprosjekter?

Dørmiljøer er blitt et av de største problemområdene i byggeprosjekter – det er mange funksjoner og aktører som skal samordnes for at dørmiljø skal fungere problemfritt.

-Rømningsdører på grunn av undertrykk som man ikke får åpnet, er et eksempel. Også undertrykk i klasserom hvor det kommer røyk inn fra rømningsvei og fyller rommet.

-VAV-regulering er feil og leverer ikke riktig luftmengde. Romfølere gir varierende temperatur. Varmeanlegget klarer ikke å levere v/-15â°C  på grunn  av for liten sirkulasjonspumpe.

Østby viser til problemområder som er registrert på fullskalatester, og viser frem følgende oversikt over 16 prosjekter for Undervisningsbygg i Oslo i 2014:

Østby har ytterligere en oversikt å vise frem, gjentagende feil som er observert på fullskalatester, også 16 prosjekter:

Østby sier at det er mange konsekvenser av at bygget ikke er ferdig.

-Bygget kan ikke overleveres. Prøvedriftsperiode kan ikke starte. Det påløper lett dagsbøter og bruker kan ikke flytte inn. Det må til gjentatte befaringer og eiendomseier taper inntekter ved at ingen betaler husleie. Og ikke minst brukerne som skulle inn blir frustrerte.

-Det blir alltid mye ekstra arbeid for entreprenører, rådgivere og byggherren, sier Erik Østby i Faveo.

Erik Østby er en mye brukt foredragsholder om dette temaet.