Dagens situasjon er preget av rask teknologiutvikling både av utstyr for automatisering, VVS- og elektro. Noen eksempler på dette i Del 2 i artikkelserien Bygningsautomatisering, 3 artikler forfattet av Tore Fosaas. Les introduksjon av artikkelserien og om Tore Fosaas. og hans nettside https://www.bygningsautomatisering.info. Les første artikkel i serien skrevet av Tore Fosaas: Hva er bygningsautomatisering?

Dagens teknologiske situasjon

VVS-utstyr Vannmengdemålere leveres med kommunikasjon, pumper leveres med integrerte funksjoner som bl.a. beregning av vannmengde, trykk, energimåling, temperaturregulering, trykkregulering. Pumpene har kommunikasjonsport. Kompakte vannbaserte enheter for varme/og kjøleproduksjon med kommunikasjon, ventilasjonsaggregater med integrert automatikk, strømningsregulatorer for VAV/CAV leveres med beregning av luftmengde, regulering av luftmengde, angivelse av stilling med kommunikasjon, diffusorer leveres med utstyr for registrering av bevegelse, romtemperatur og kommunikasjon. Elektroutstyr Lysarmaturer leveres med ulike kommunikasjonsporter normalt Dali, 1 lyskilde eller 4 LED lyskilder for menneskeorientert belysning (HCL), kommunikasjonsport, med innebygget lysgiver og utstyr for registrering av bevegelse. Utstyr i hovedfordelinger som effektbrytere, nettanalysatorer, jordfeilsentral m.m. leveres med kommunikasjon. Solavskjerming Vinduer kan leveres med vindusglass med variabel grad av skjerming mot sol og oppvarmingsfunksjon med kommunikasjonsport. Automatiseringsutstyr Kommunikasjon med Meteorologisk Institutt benyttes for styring av bl.a. snøsmelteanlegg, buss-system kan leveres med trådløse komponenter, hovedsentral for SD-anlegg kan leies og betjenes via Internett, automatikkomponenter for lokal automatisering i tekniske rom kan leveres med kommunikasjon og kobles sammen med datakabler. Ovennevnte viser at det er mange komponenter og systemer som skal kommunisere med SD-anlegget. Normalt angis ikke hvilke variabler som skal overføres i kommunikasjon med SD-anlegget. Dette blir derfor tilfeldig og til ulempe for byggherrens driftspersonell. Automatiseringsutstyret og de funksjoner som nå finnes i dette, gir byggherren alle muligheter for å få nødvendig drift, - styring og reguleringsfunksjoner som er beskrevet tidligere i denne artikkel. Utfordringen for byggherren er å angi krav til hva som skal leveres og av hvem. Dagens situasjon for prosjektgjennomføringen Jeg har valgt å beskrive dagens situasjon for en totalentreprise p.g.a. at denne entrepriseform blir mest benyttet. Det meste av det som er angitt gjelder også for detaljprosjekterte anlegg. (Delte entrepriser.) Kvaliteten på leveranse av bygningsautomatisering er avhengig av hvordan følgende aktører utfører sine oppgaver i prosjektene:
  • Byggherren og byggherrens prosjektleder.
  • Rådgiverne RIV og RIE.
  • Totalentreprenør, automatikkleverandør og leverandørene for rør, ventilasjon og elektro.
  • Eventuell leverandør av byggherrens felles toppsystem gjeldene for alle prosjekter.
Allikevel angis kun krav til automatikkleverandøren. Grunnlaget for leveranse av bygningsautomatisering er de krav som er angitt i totalentreprisedokumentet. I dette dokument har enten byggherren eller rådgiver normalt utarbeidet en kravspesifikasjon for kapittel Bygningsautomatisering. Ingen byggherrer og rådgivere har like kravspesifikasjoner. Krav til driftsfunksjoner blir normalt angitt, men disse er ofte ikke komplette og er uklare. Krav til styre- og reguleringsfunksjoner blir normalt ikke angitt. Det samme gjelder krav til energiøkonomiseringsfunksjoner og funksjoner for lastkontroll (effektbegrensning). Krav til romfunksjoner blir angitt, men de er uklare. Hva som skal innstilles felles og hva som skal innstilles og avleses for hvert rom blir normalt ikke angitt. Normalt angis ikke funksjoner knyttet til natt, arbeidstidens start og ved aktivitet i rommet. Krav til hvordan betjeningen av romfunksjoner skal utføres i SD-anlegget varierer. Krav til hvilke variabler som skal overføres i kommunikasjon fra komponenter til SD-anlegget mangler normalt. Krav til hvilke signaler og komponenter som skal leveres for ulike systemer mangler som f.eks. antall energimålere, hvilke sikkerhetsbrytere skal ha alarmkontakt, hvilke motorer og systemer skal ha driftstidsregistrering m.m. Krav til grensesnitt mellom leveranse av bygningsautomatisering og VVS/ elektro mangler ofte eller er mangelfullt beskrevet. Krav til hvordan TFM-merkesystem skal benyttes for å få lik merking av komponenter, systemer og fordelinger av alle aktørene mangler ofte. Merkesystemet kan benyttes på mange måter. Overordnede krav til utstyr for automatisering mangler. Krav til kvalitetssikring av viktige prosjektoppgaver mangler. For øvrig er det normalt mangler i hvilke krav som stilles til automatikkleverandørens ytelser som dokumentasjon, opplæring, overtakelsen m.m. og utførelse av fordelinger for drift. Totalentreprenøren velger rør-, ventilasjon og elektroleverandører. Videre blir automatikkleverandøren normalt underlagt en av disse leverandører. Totalentreprenøren er opptatt av å levere prosjektet i henhold til kravene. Dette betyr at selv om automatikkleverandøren kan levere bedre funksjoner enn angitt blir dette ikke gjort. Totalentreprenør kan velge hvilke leverandører som skal levere bygningsautomatisering i prosjektene og leveransen blir derfor ofte oppdelt som følger:
  • Rørleverandør:
    • System for varme/kjøleproduksjonssystem med innebygget automatikk.
    • Utstyr med romfunksjoner for romtemperatur.
  • Ventilasjonsleverandør:
    • Ventilasjonsaggregater med innebygget automatikk
    • Utstyr med romfunksjoner for VAV med optimalisering
  • Elektroleverandør:
    • Utstyr med romfunksjoner for belysning.
  • Automatikkleverandør:
    • SD-anlegg
    • Fordelinger for drift
    • Resten av lokal automatikk
    • Resten av utstyr for romfunksjoner
    • Tilknytning av bygningsautomatisering som rør-, ventilasjon og elektroleverandørene leverer til SD-anleggets hovedsentral for å etablere driftsfunksjoner.
  • Toppsystemleverandør
    • SD-anleggets hovedsentral
    • Alle driftsfunksjoner i SD-anleggets hovedsentral.
Funksjon- og leveringsansvar er meget uoversiktlig og resultatet blir:
  1. Tilleggskostnader fra leverandørene.
  2. Kostnader for å koordinere samspillet mellom leverandørene i prosjektet.
  3. Overtakelsen blir meget utfordrende for byggherren å gjennomføre når kravene er uklare og det er mange leverandører av bygningsautomatisering i samme prosjekt.
  4. Driftspersonellet får ulike og mangelfulle driftsfunksjoner i de aller fleste prosjekter.
  5. Ulike styre- og reguleringsfunksjoner for like systemer i de aller fleste prosjekter.
  6. Manglende energiøkonomiseringsfunksjoner og funksjoner for lastkontroll.
  7. Funksjonsansvaret for bygningsautomatisering blir uklart.
Dersom byggherren ønsker en bedre situasjon må byggherren gjøre store endringer i sine kravspesifikasjoner for alle aktører knyttet til leveranse av bygningsautomatisering. Hvilke ytelser, utstyr og funksjoner det må settes krav til blir vist i neste artikkel.

Hva er bygningsautomatisering? Situasjonen, behov og krav

Illustrasjonen er generell om bygningsautomasjon, og ikke omtalt i artikkelen. Hatlane Skole og Idrettshall, Ålesund kommune. Illustrasjon: Johnson Controls[/caption]