Han forklarer fordeler og ulemper med ulike solcelleanlegg som peker i forskjellige himmelretninger, og navnene disse har fått.

Bygningsintegrert solcelleanlegg er et av disse begrepene.

- Skråtak, sier han, som er sørvendt vil være det aller mest effektivt midt på dagen. Et sørvendt solcelleanlegg vil derimot levere høyere effekt i et kort intervall midt på dagen om sommeren. For å håndtere peak energiproduksjon på et sørvendt anlegg, kreves det en kraftigere vekselretter. Det betyr at kostnadene for vekselretter blir høyere for et sørvendt solcelleanlegg enn et øst/vest solcelleanlegg, sier Anders Vieth Rør, Chief ESG Officer hos Solcellespesialisten. 

Monteres solcellepanel på tak vendt mot øst og vest, får man en jevnere energiproduksjon gjennom dagen. Et sørvendt tak trenger en større og mer kostbar vekselretter som er dimensjonert for den høye makseffekten midt på dagen.​

Et solcelleanlegg med øst/vest-konfigurasjon vil ikke ha tilsvarende peak som sørvendt og det kan benyttes en mindre og rimeligere vekselretter, forklarer Anders Vieth Rør.

- Solcelleanlegg med øst/vest-konfigurasjon vil gi en jevnere strømproduksjon gjennom dagen enn et sørvendt solcelleanlegg. Det vil si at øst/vest-orienterte solcellepanel gir mer produksjon om morgenen og kvelden enn et sørvendt solcelleanlegg.

- For bygningsintegrerte solcelleløsninger brukes gjerne begrepet BIPV - Building Integrated Photovoltaics. Fellesnevneren for BIPV er at elementene har en annen bygningsfunksjonalitet, i tillegg til solenergiproduksjonen, sier Anders Vieth Rør.

Smart bruk av data

For å nå den mest effektive installasjonen og produksjonen har Solcellespesialisten utviklet en rekke digitale prosesser og egne software. Smart bruk av data er en av grunnene til at Solcellespesialisten har kunne vokse fort de siste årene og samtidig opprettholde høy effektivitet med øverste kvalitet og fokus på bærekraft, forklarer Anders Vieth Rør.

- Vi har egne utviklet software for alt fra automatisk tilbudsberegning til privatkunder, detaljert tilbudsberegning til industrikunder, prosjektstyring, monitorering, datahåndtering og fremvisningsløsninger for kommersielle kunder.

Han anbefaler alle installasjonsbedrifter å fokusere på gode digitale prosesser for å kunne benytte kompetanse og menneskelig arbeidskraft på de riktige delene av prosessen.

- Start med å kartlegge kjerneprosessene og se hvordan de er påvirket av ulike digitale verktøy. Se så hvordan den digitale delen av prosessen kan effektiviseres sammen med prosessen, og hvor enkle repetitive oppgaver kan automatiseres.

Han er sikker på at digitalisering vil være en viktig del av det grønne skiftet, og at flere bedrifter kan dra nytte av både smartere bruk av data og eget solcelleanlegg på taket.

Rekordtall i Norge

Tall fra Elhub tyder på at 2023 kan bli et nytt rekordår for installasjon av solceller i Norge. I første kvartal i år ble det installert solceller med en effekt tilsvarende 50 MWp. Dersom installasjonstempoet fortsetter slik gjennom resten av året, kan det bli installert solceller med en kapasitet på 200 MWp i løpet av 2023. Rekordåret 2022 bidro 153 MWp viser tall fra Elhub som har oversikt over solcelle-anlegg som er knyttet til kraftnettet.

Bjørn Thorud, teknologisjef i energitjenesteselskapet Aneo, har troen på at 2023 kan slå fjoråret enda lenger ned i solcelle-støvlene.

– Om installasjonstakten øker gjennom året, som det gjorde i fjor, kan vi gå mot 300 megawatt eller mer i løpet av året. Signalene fra installatører og andre i bransjen, tyder på en dobling eller tredobling, sier Thorud til TU.

Dersom teknologisjefens spådommer slår til, vil solceller kunne stå for 0,5 terawattime (TWt) av samlet, norsk kraftproduksjonen ved utgangen av 2023, anslår han.

EUs mål om å oppnå 42,5 % fornybar energi innen 2030, inkludert et solenergimål på 600 GWac i samme periode, vil kreve betydelig akselerasjon av utplasseringen av solenergi i EU.

I følge EU Solar Jobs Report 2023 representerte solenergisektoren 648 000 heltidsjobber i EU i 2022. Flertallet av disse jobbene er knyttet til aktiviteter i utplassering av solcelleanlegg. Uten store barrierer for videre vekst, inkludert fra handelsrestriksjoner, er solenergisektoren antatt å sysselsette rundt én million mennesker i 2025 og 1,2 millioner mennesker i 2027.

Solenergi allerede på 1800-tallet

I 1839 oppdaget den franske vitenskapsmannen Edmond Becquerel den fotovoltaiske effekten da han var kun 19 år. Han innså at når elektroner var i en opphisset tilstand i et ledningsbånd, kunne de bevege seg fritt gjennom et materiale, og dermed skape strøm.

Dette ble ikke allment anerkjent før Einstein skrev en artikkel om solenergi og senere fikk Nobelprisen i fysikk i 1921. Det første solcellepanelet ble oppfunnet av Charles Fritts i 1883. Oppfinnelsen startet en bevegelse for å produsere solenergi.

Men først i 1950 kunne Bell Laboratory-forskere fokusere på fotovoltaisk (PV) utvikling og begynte å bruke silisium for å produsere solceller. Gjennombruddet førte til at den amerikanske regjeringen pøste mer penger inn i solcelleteknologi. Utviklingen gjennom 1960- og 1970-tallet la grunnlaget for at produksjon av solcellepaneler ble mulig.

Intervjuet med Anders Vieth Rør er en oppfølging av et innlegg han holdt under Nelfos Årskonferanse 1. november 2023.