Bygg21 har ferdigstilt de tre første rapportene på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Anbefalingene til beste praksis må tas i bruk av næring og myndigheter, innledes det med i hovedrapporten. Bygg21 mener kommunale organisasjoner, bransjeorganisasjoner og bransjeforeninger spiller en særskilt rolle i å inspirere og motivere private og offentlige byggherrer, planmyndigheter og finansnæringen til å nyttiggjøre seg rådene. Finans- og reguleringsmyndighetene blir også spesielt viktige for å utvikle insentiver som fører til at aktører i større grad gjennomfører bærekraftige tiltak. Det var mandag at kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland fikk overlevert de tre første Bygg21-rapportene med forslag til forbedringer i bygge- og eiendomssektoren. Hovedrapporten påpeker at bygg- og eiendomsnæringen skaper rammer om folks liv. Vi må bli bedre til helhetlig tilpasning av byggenes kvalitet. Bygget må tilfredsstille krav og behov fra eier, bruker og samfunnet, og svare opp Norges miljø- og klimaforpliktelser. De som designer, videreutvikler og bygger byggene må ha vilkår for å gjøre det på en kostnadseffektiv måte. Det er dette som er bærekraft. Det er dette som skaper grønn konkurransekraft, kan vi lese. Videre vises det til at der er kartlagt hvilke markedsinsentiver som er effektive for å oppnå flere bærekraftige bygg og områder, og som stimulerer til bygg med verdi for sluttbruker og samfunnet. Det blir allerede gjort mye positivt. Et eksempel er at staten gjennom Statsbygg og andre statlige virksomheter stiller krav til byggene de eier, som til dels går langt utover minimumskravene i teknisk forskrift. Det samme gjelder ambisiøse private byggherrer og leietakere. Enova administrerer tilskuddsordninger som gir økt bærekraft i bygg og områder. Store deler av yrkesbyggnæringen beveger seg i riktig retning, men det eksisterer fortsatt barrierer, spesielt på boligsiden. For å akselerere utviklingen, må eksisterende insentiver videreføres og nye insentiver utvikles. Vi mener det er viktig å ha insentiver som er initiert og drevet av næringen, og som samvirker med insentiver initiert av myndighetene. Rapporten understreker at for å lykkes med det grønne skiftet må brukerne stille krav til bærekraftige kvaliteter i byggene de leier eller kjøper. I dag er ikke markedet modent, og brukerne vet ikke nødvendigvis hvordan de skal etterspørre de riktige kvalitetene. For å akselerere utviklingen, må utviklere og myndigheter gå foran. Stadig flere byggherrer ønsker å bidra til det grønne skiftet og rehabilitere og bygge bærekraftig. Utfordringen er at mange byggherrer mangler en oppskrift på hvordan de skal gjøre det. Det har ikke vært et entydig svar på hvilke bærekraftige kvaliteter som er viktigst å prioritere. Breeam-Nor er blitt en viktig rettesnor for profesjonelle utbyggere i de største byene. Breeam er sterkest på miljøkvaliteter, selv om de andre bærekraftsparametrene; sosiale og økonomiske hensyn også er noe inkludert. Utfordringen er når viktige kvaliteter uteblir fra vurderingene, eller at man velger løsninger som tilfredsstiller noen kvaliteter, men motvirker andre, fordi de ikke er med i målbildet. At kvalitet alltid koster mer er i tillegg en vanlig misoppfatning. Norge har mål om å redusere klimagassutslippene, slik at utslipp av klimagasser i 2030 reduseres med minst 40 prosent fra referanseåret 1990. I 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn. Bygg- og eiendomssektoren vies liten oppmerksomhet i den politiske klimadebatten, formidler hovedrapporten. Og skriver at en av årsakene er at de direkte utslippene fra sektoren er knyttet til fossil oppvarming av bygg, og fossil energibruk på byggeplasser. I følge SSB utgjør disse utslippene kun 1,6 prosent av norske klimagassutslipp. I tillegg kommer noe utslipp fra HFK-gasser fra kjøleanlegg. Bygg- og eiendomssektoren har imidlertid stor påvirkning på utslippene fra andre sektorer, som industri-, transport-, avfall- og energisektoren. I tillegg til klimagassreduksjoner, kan bygg- og eiendomssektoren bidra til bedre ressursutnyttelse og en sirkulær økonomi. Og det er et stort potensial for å redusere utslipp av miljøgifter. Myndighetene bør ta utgangspunkt i næringens totale betydning for Norges klimaregnskap, og ta hensyn til både direkte og indirekte utslipp ved utforming av klimapolitikken, slik at de mest effektive insentivene kan videreføres og videreutvikles. Energieffektivisering i bygg har i en årrekke vært en viktig klimaløsning i Norge. Energieffektivisering er viktig, men er kun en del av hele bærekraftsperspektivet. Bærekraft innebærer å ta hensyn til hele miljøaspektet, samtidig som det sosiale og økonomiske aspektet er med i vurderingene. Det finnes metoder og verktøy i markedet som går stadig lenger i å omfatte en vid definisjon av bærekraft, men det er få som er helhetlige og som inkluderer alle aspekter. Beslutningstakere må være bevisste hvilke effekter de ulike verktøyene gir.

Det gis tre klare råd:

Råd én er at næringen og myndighetene bør aktivt benytte 10 kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder. NGBC (Norwegian Green Building Council) oppfordres til å påta seg oppgaven med å forvalte og videreutvikle 10 kvalitetsprinsipper. Råd to er at eiendomsnæringen, finansnæringen og myndighetene må etablere insentiver som stimulerer til å utvikle og etterspørre bærekraftige bygg og områder, som grønn finansiering, reduserte skatter og avgifter, høyere utnyttelsesgrad, forrang plan- og byggesakskøen. Det tredje rådet ar at myndighetene bør ta utgangspunkt i næringens totale betydning for Norges klimaregnskap, og ta hensyn til både direkte og indirekte utslipp ved utforming av klimapolitikken.

Grønn Byggallianse leder arbeidsgruppen Kvalitet og bærekraft i Bygg21