Microsoft og Samsung inngikk et samarbeid for å revolusjonere eiendomsbransjen den 13.juli 2020. Ifølge en pressemelding som kom ut på Microsoft sine sider gjelder dette Microsoft sin Azure IoT plattform og Samsung sin Smartthings satsing.
Innlegg av daglig leder Tommy Hagenes i Energy Control
Det som er veldig unikt kontra det vi tidligere har sett fra gigantene innenfor IT, er at man snakker om næringsbyggene og sykehusene, ikke bare private hjem. Innovasjonen skal skje i form av digital tvilling, optimalisere bygg samt effektivisere drift av bygg.
McKinsey kom ut med en rapport i 2016 som viser at construction var på nest sisteplass for innovasjon, rett over agriculture and hunting. Så det å innovere byggebransjen er gjerne en stor mulighet som man ønsker å ta.
For rett under et år siden var det sommerferie, og jeg drøftet hvem jeg trodde kom til å bli neste bransjen som ble «disrupted» av gigantene. Jeg så mot den bransjen jeg kjenner godt, som er byggautomasjon. Det er her man gjør hele styringen og innsikt av bygg i dag, og som jeg tror Microsoft og Samsung sikter seg inn mot.
Mye tyder på at Microsoft og Samsung ønsker å "disrupte" styring og innsikt av bygg.
Google blir også med
Google som gjerne er den jeg personlig har mest tro på, jobber også med smarte bygg. De siste kontorene Google selv bygget i UK hadde man krav spesifisert å ha MQTT kommunikasjon på undersentral nivå. Det vil si at man gikk bort i fra tradisjonelle måter å kommunisere på i dag fortsatt gjerne er Modbus og BACnet. Dette var et krav for å i hele tatt være med på konkurransen for å levere til Google sine bygg. Leverandøren som leverte riktig teknologi ble også kort tid etterpå kjøpt opp av en annen stort aktør.
Det er blant annet opprettet også et Github prosjekt fra Google som omhandler det å ha strukturerte data i bygg -
https://github.com/google/digitalbuildings.
Data i bygg blir et kappløp mellom gigantene og de tradisjonelle aktørene.
Hva betyr dette for byggherren?
Kompetansen de tradisjonelle leverandøren besitter på det byggtekniske er unikt, og er vanskelig å konkurrere med. Selvfølgelig kan gigantene kjøpe opp noen store selskaper og besitter dette selv, men min tolkning av satsingen er at man ønsker å være best på analyse og skyen som samler data. De er gjerne ikke interessert i de tekniske systemer, men i selve dataene dette genererer. Men skal man som byggherre vente på hva som skjer?
Jeg tror ikke det. Derimot ville jeg vært forsiktig med å kjøpe de store tunge tradisjonelle toppsystemene. Bygget og teknologien i bygget er en ting, men selve visualiseringen av data er det Microsoft med andre som ønsker å erobre. Ser man på det tradisjonelle SD-anlegget og en innsikt plattform fra Microsoft, er sistnevnte i en helt annen klasse!
Men det er noen ting du som byggherre kan gjøre allerede i dag, for å forberede deg på fremtiden.
Åpne data
Ikke kjøp systemer som er av låste leverandører, selv protokoller som er såkalte «åpne» er vanskelig for skybaserte systemer å få opp. Ta samtalen med leverandørene og still krav til at alt skal ha en åpen API eller muligheter å sende data på MQTT. BACnet og Modbus er ikke fremtiden. Om de ikke kan levere i dag, hva er da planen for å være klar om 1-3 år?
Husk at det er du som gårdeier som sitter på makten, om man ikke ønsker å kjøpe dagens løsning, så må den tilpasses.
Jeg har skrevet en
lengre artikkel for Nemitek om dette.
Lagring av data
For at vi kan begynne reisen mot algoritmer og "selvkjørende bygg" trenger vi å ha data over tid. Den triste sannheten i dag er at vi i tradisjonelle systemer er mer opptatt av sanntidsdata enn historiske data. Dette lagres veldig ofte i utdaterte databaser som ikke er klar for AI og maskinlæring. Vi ser også at kostnader for å konvertere disse data er for dyrt, så i praksis starter vi data reisen i dag.
«Standalone»
Vi skal ikke alltid ha de mest avanserte systemene, dette er forbeholdt en promille av de nyeste bygg. For at vi skal kunne gå til skyen er det viktig at automatikken virker for seg selv. Ikke lag spesial-løsninger om du ikke må. Prøv å ha generiske løsninger som er logisk. KISS («keep it simple stupid») og veien til skyen går mye lettere.
Merking og navngiving
Det er viktigere enn noensinne å finne et felles merkesystem. Vi har lenge i Norge sverget til
Statsbygg som mal på TFM (tverrfaglig merkesystem), men dersom vi får inn globale selskaper med en tydelig ambisjon om generiske løsninger, må vi også se til den moderne måten å kategorisere data på. Det å bare basere seg på navn er veldig gammeldags, men dersom vi i tillegg bruker "tags" er vi gjerne mer klar for en revolusjon. Bare tenk på sosiale medier, vi bruker "hashtag" (#) til alt, hvorfor ikke på bygg? #romsensor, #tilluftsføler osv. Her er det flere gode initiativ som har globale anerkjennelse, slik som
"Project Haystack" som også Google har brukt som inspirasjon.
Eksisterende data + sensorikk
Gevinsten av å ha åpne data og åpne systemer på toppen er at man kan kombinere det beste fra to verdener. Det å ha innsikt og kontroll på eksisterende data fra tekniske systemer er et absolutt behov. Men det å kombinere med ny tilgjengelig sensorikk er der vi kan virkelig høste gevinster. Enkelheten av å hente ut energidata i sannhet eller høste inneklima data er gjort på minutter, og kan tilføre styringen en helt annen dimensjon.
Endring er bra!
Byggene våre står for 40% av energiforbruket og 33% av Co2 utslippene våre. Ny teknologi er løsningen for å nå bærekraftsmålene våre.
Det å ha bedre systemer for innsikt, finne feil automatisk eller bare ha mulighet til å nå byggene uansett hvor du er i verden blir viktigere enn noensinne. Dette ser vi tydelig i Covid perioden vi har vært igjennom og fortsatt er i.
Om du har konkrete spørsmål med nybygg, rehabilitering eller om du skal erstatte tekniske komponenter har Energy Control AS utviklet en åpen veiledere for hvordan byggene kan være fremtidsrettet - Vi står ovenfor en global utfordring, og da må vi ha en "opensource" tanke på kunnskapsdeling.
Trykk på minibildet til venstre for tilgang til veilederen. Denne er selvsagt gratis, da vi har en global utfordring med bygg!
Artikkelen er opprinnelig publisert på Tommy Hagenes sin Linkedin-side og gjengitt her med tillatelse.