Utvikler skytjeneste for effektivisering av BIM i byggenæringen

– BIM er etablert som hovedarbeidsform for prosjekterende som planlegger bygg og infrastruktur, men globalt er det få prosjekter som bruker data fra BIM til noe mer. Jeg tror mye av forklaringen ligger i at de som utviklet programvaren og implementerte BIM-prosesser for over 20 år siden hadde andre mål. De utviklet programvare for arkitekter og ingeniører slik at de kunne planlegge et bygg i 3D, men slo seg til ro med at kontraktene krevde tegninger som output. Verden har endret seg veldig siden slutten av nittitallet og nå kan BIM brukes i hele verdikjeden, ikke bare hos prosjekterende. Om vi gjør det riktig, sier Vasshaug.

Anker ble etablert i april i år og har i dag 10 ansatte. På kundelisten finner vi Sykehusbygg, Statsbygg, Backe, AF Gruppen, Rejlers og flere andre. Flere nasjonale og internasjonale arkitekt-, -ingeniør og konsulentselskaper bruker også produktet. 

Vasshaug har fulgt teknologiutviklingen tett i mange år og har sett hvordan verktøyene stadig blir bedre, men at verdiskapningen fortsatt er begrenset.

– Alle store nye prosjekter i Norge og Norden bruker verktøy og prosesser for digital byggeplass, eksempelvis strømming av modeller til nettbrett. Men om du ser på hele den globale bransjen er slik bruk av BIM marginal. Den største utfordringen er at enhver ny prosess og teknologi har medfølgende kostnader. Det er sjeldent at en helt ny prosess er ekstremt mer effektiv enn den forrige. Besparelsene kommer ofte senere, men mange vil vente til en ny prosess er moden før de tar den i bruk.

– Selv om et digitalt byggeprosjekt i dag har færre feil fordi man prosjekterer i 3D og samler mer data sentralt, oppstår det nye feil og utfordringer, og veldig mange av de handler om datakvalitet. Byggeplasser og driftsorganisasjoner stoler ikke på data fra BIM fordi de finner så mange feil. Det hindrer implementasjon.

– Det er også relativt nytt at lovverk og kontrakter krever digitale leveranser av BIM og data. I store deler av verden er grafisk dokumentasjon, eksempelvis tegninger, det kontraktile elementet. Modellene har bare vært «nice to have», men dette er i ferd med å endre seg. Statsbygg har krevd BIM fra prosjekterende i henhold til deres standard siden 2019. Tidligere i høst annonserte Dubai at de krever BIM, og denne uken publiserte Saudi Arabia lignende krav. Dette legger sterkt press på kvaliteten av de digitale leveransene til de prosjekterende, sier han.

Saken fortsetter under illustrasjonen:

Anker løser utfordringene med lav datakvalitet i BIM-modellene med automatisering i stedet for flere prosjekteringstimer.

– Når man tar bort tegningene og erstatter de med et datagrunnlag som entreprenør og utførende strømmer rett fra BIM, må man har større fokus på datakvalitet. Alle vet hva en god armerings-tegning er, men få har en intuitiv forståelse av om en armeringsmodell er bra eller dårlig. Det finnes ikke gode, brukervennlige og skalerbare systemer som sørger for at datakvaliteten er god nok til at BIM-modellene kan brukes på byggeplass og i drift, uten å øke tiden et prosjekteringsteam bruker på det. Det er utfordringen Anker løser.

Saken fortsetter under bildet:

– Det andre problemet er modenheten i bransjen og mottaksapparatets kompetanse på bruk av digitale verktøy. BIM må lages for at den skal brukes på byggeplass og i drift, ikke for tegninger og renderinger. Om tiltakshavere og utførende ikke spør om - og krever - BIM for byggeplass og drift, får de det ikke. Og får de det ikke, har de liten mulighet til å øke egen digital kompetanse og hente merverdien fra BIM, utover prosjekteringen, sier han.

Vasshaug forteller at BIM er i rask endring som følge av nye automatiserte løsninger.

– Vi jobber med å automatisere kvalitetssikringen av BIM til bruk på byggeplassen og i drift. Når det går en BIM fra prosjekterende til verdikjeden kommer den ut med en kvalitet som gjør at man kan stole på den. Det krever produksjon av høykvalitets data som er tilpasset digitale byggeplasser og drift, uten at mennesker sitter og trykker inn data.

Tjenesten består av en database og et grensesnitt som kobles på BIM fra arkitekter og ingeniører, for å produsere informasjonen som entreprenør og byggherre trenger og kan videreformidle i sine nye systemer.

– Entreprenøren har behov for masse informasjon knyttet til objektene i BIM-modellen som leveres fra prosjekterende. Entreprenørene trenger eksempelvis å vite hvilken kontrakt som gjelder den enkelte installasjon, hvilket kontrollområde den ligger i og hva modenhetsgraden er på den enkelte bygningsdel til enhver tid.

– Entreprenøren trenger masse tilleggsinformasjon for at modellen skal kunne brukes på byggeplassen og i deres verdikjede. Mye av dette er informasjon som ikke bør legges inn manuelt av arkitekter og ingeniører, men må genereres automatisk. Vi tilpasser BIM-modellen automatisk til behovet på byggeplassen, og skaper en åpent og dynamisk arbeidsflyt som gir flere tilgang til data og muligheten til å endre den underveis og etter prosjektering, sier han.
 

Han forteller at utfordringene med lav datakvalitet er mye større enn hva de først trodde. 

– Alle de store byggherrene har problemer med å bruke BIM på byggeplassen. Entreprenørene, eiendomsutviklere og byggherrer har et stort databehov de ikke får dekket. De får ofte BIM-modeller med lite informasjon og sliter med å berike BIM-modellene med det entreprenørene trenger.

– For at BIM skal kunne brukes i verdikjeden må det legges inn og kvalitetssikres mer informasjon. De som lager BIM-modellene trenger data som produseres automatisk. Arkitektene utformer bygget, men dataene genereres av algoritmer. Vi løser er stort problem og opplever stor interesse både fra kunder og investorer internasjonalt, sier han.
 

Vasshaug tror fremtidens IT-verktøy for byggenæringen vil har større fokus på brukervennlighet.

– Jeg tror de aller fleste nye løsningene vil komme som webapplikasjoner. Jeg tror også det blir mer fokus på brukervennlighet. Det er et fag som mange IT-leverandører for byggenæringen tidligere har neglisjert. Det er bare å se på et hvilket som helst program for betong-dimensjonering, som jeg arbeidet mye med tidligere. Den klassiske historien om disse er at alle ingeniører synes sine egne systemer er best, gjerne enorme Excel-ark de selv har utviklet, og i den prosessen er ofte UX det siste de tenker på. Ingeniørens største utfordring i systemutvikling er å sette seg inn i andres emosjonelle verden, og det er akkurat det spesialister for brukervennlighet gjør. Jeg tror mange nye produkter og tjenester kommer som webapplikasjoner som er mye mer brukervennlige enn tidligere.

Saken fortsetter under bildet:

– Det vil også komme et mye større utvalg av applikasjoner. Det er i dag uhorvelig mange flere produkter i markedet enn for bare få år siden. En naturlig konsekvens av det er at det vil utvikles mye mer integrasjon mellom systemer og ulike KI-assistenter. Mye av Anker er basert på ulike typer KI og det vil komme flere måter å integrere KI for å generere innhold og knytte sammen produkter og data som er anvendelig og verdifullt på byggeplassen, sier han.
 

Selv om byggenæringen er frustrerende treg, går utviklingen i riktig retning. Vi står på terskelen til en massiv digitalisering i verdikjeden, men vi må gå de nødvendige trappetrinnene først, mener Vasshaug.

– Mennesker vil ofte gjerne hoppe rett på de nye skinnende tingene. Vi ser det nå med KI. Tidligere var det digitale tvillinger, så IoT, og før det igjen VR, AR og XR. Men for at vi skal kunne ta i bruk disse teknologiene i skala må vi løse det underliggende problemet først: data. Uten data som folk stoler på kan ikke nye KI-systemer levere verdi. Uten konsistent og standardisert digital bygningsdata kan ikke de som bygger, eier og administrere bygninger utvikle digitale tvillinger for å støtte sine prosesser.

– Jeg ser ofte for meg en trapp. Noen står øverst og vifter med KI. Gjerne en tech-nerd med 20.000 følgere på Instagram. Bransjen står nederst og vil hoppe til toppen. Men vi må gå trappetrinnene først, og stole på lederne våre om at vi går riktig trapp, avslutter Vasshaug.