- Skal bli et supermoderne anlegg som ligger langt forut sin tid

Det var fredag at Asker-ordfører Lene Conradi la ned grunnsteinen for det som kanskje blir landets mest energieffektive svømmeanlegg. Med å kombinere et vell av spennende teknologiske løsninger, bygger Asker framtidens svømmeanlegg. Holmen Svømmehall skal ikke bare spare strøm. Solceller skal sørge for at anlegget også produserer strøm.

– Holmen svømmehall blir et såkalt forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet for klimavennlige byområder og bygg. Dette blir den første svømmehallen som bygges i tråd med FutureBuilt-kravene, og en av de første passivhus-svømmehallene i Norge. Hallen blir ledende innen bruk av energisparende teknologi, og blir blant de mest energieffektive svømmehallene i Norge. Dette har vært et mål helt fra starten av prosjektet, sier ordfører Lene Conradi.

Det skorter altså ikke på ambisjonene når Asker kommune nå går i gang med byggingen av anlegget som skal stå ferdig til neste sommer. Det er ikke nok at bygningskroppen til anlegget overgår minstekravene for passivhus, og at prosjektet inkluderer selvfølgelige tiltak som sparedusjer og LED-lys. Også høy utnyttelse av fornybar energi og energigjenvinning skal bidra til at energibruken blir holdt på et minimum.

– Vi skal ikke legge skjul på at det er teknisk krevende å få alle de løsningene vi har valgt til å spille sammen. Vi skal tross alt bygge et supermoderne anlegg som ligger langt forut sin tid, men vi har samarbeidet godt med både NTNU og Enova for å finne de riktige løsningene. Dette skal vi få til, sier prosjektleder Kenneth Olafsen.

To varmepumper skal hente energi fra 15 bergbrønner til oppvarming av anlegget. Tre andre varmepumper vil gjenvinne energi fra ventilasjonsanlegget til både luft, basseng og tappevann. Slik får man også utnyttet fordampingsvarmen fra bassenget. For å redusere oppvarmingsbehovet til bassengvannet, får terapibassenget og tre av banene i hovedbassenget hev- og senkbar bunn. Når bassengene ikke er i bruk, heves bunnen og avdampingen blir mindre. I tillegg sørger en vamepumpe for å gjenvinne varmen fra vannet som går ned i slukene når badegjestene bruker dusjanleggene.

Det stopper ikke der: Energibrønnene gir også mulighet for frikjøling som reduserer kjølebehovet. Et solfangeranlegg ved inngangspartiet og under parkeringsplassen skal lade opp energibrønnene på sommerstid og bidra til snøsmelting om vinteren.

Men parkeringsplasser er kanskje ikke særlig miljøvennlig? Vel, det er tenkt på det også: Det vil være et svært begrenset antall parkeringsplasser, og alle gjestene vil oppfordres til å gå, sykle eller ta buss. Det vil være en bussholdeplass like ved svømmehallen, og anlegget får 68 oppstillingsplasser for sykkel. I tillegg vil det etableres ladestasjoner for ti elbiler, 12 elsykler, og fire elscootere.

– Alt det tekniske utstyret må snakke sammen. Med støtte på 1 million kroner fra Innovasjon Norge blir driftingen et eget forskningsprosjekt. Målet er at man med bare to infoskjermer kan sitte hvor som helst i Norge og drifte hele anlegget, forklarer Olafsen.

I Holmen Svømmehall kan askerbøringene også bade i sol, om enn i overført betydning.

På taket planlegges det et solcelleanlegg på ca 500 m² med høyeffektive solcellepaneler. Sammen med 150 m² vertikalt monterte solcellepaneler på sydveggen er det beregnet  at dette vil gi en strømproduksjon på 73 000 kWh, noe som vil dekke omkring 12 % av det årlige strømforbruket til svømmehallen.

– Vi legger stor vekt på å spre informasjon om teknologien som er benyttet. Blant annet derfor skal det være mulig for publikum å gå ut på taket slik at de kan se hele solcelleanlegget. Inne i svømmehallen vil det bli montert informasjonsskjermer som blant annet viser hvor mye strøm solcelleanlegget til enhver tid produserer, og hvor mye varme vi henter fra bakken. Dette skal være så enkelt formidlet at også små barn kan forstå det, sier prosjektlederen.

 Anlegget vil også bli brukt i undervisningsøyemed.

- Jeg har selv fem barn, og vet at om vi skal skape det høye engasjementet for fornybar energi og energieffektivisering som vi trenger, må det inn med morsmelken, sier Olafsen.

Enova bidrar med 9,9 millioner kroner til prosjektet.

– Det skal bli spennende å følge dette prosjektet. Vi er imponert over både ambisjonene og den helhetlige tankegangen som forhåpentligvis vil gi et veldig godt resultat. Dette er et prosjekt vi skal høste mye kunnskap og erfaring fra, sier Enovas fungerende markedssjef for bygg, Magni Fossbakken.

I tillegg til dette anlegget, har Enova også bidratt med støtte til energieffektive svømmeanlegg som Tromsøbadet og Aquarama i Kristiansand.

– Framtidens generasjoner må også være svømmedyktige, og det forutsetter gode svømmeanlegg. Den kunnskapen vi får fra til disse prosjektene bidrar til at også de andre svømmeanleggene som bygges framover kan møte kravene lavutslippssamfunnet stiller, sier Fossbakken i Enova.